IKT og nye læreprosesser Et løp for ny kunnskap, kompetanse og nye arbeidsformer? Læring og læreprosesser her vært og vil alltid være et diskusjonstema. Det er vel heller ingen som kan si eksakt hva som fører til læring for enkeltindividet, men vi kan anta. Her på HVE er det startet et arbeid med nye læreprosesser som vi antar fører til bedre arbeidsvaner, nye evalueringsformer og læring. Læring av fagstoff, men også kompetanse i bruk av IKT. Tor Arne Wølner -2003

IKT og nye læreprosesser Et av de første PLUTO-prosjektene 2000-2001: to forsøksklasser 2001-2002: Hele førsteklassekullet 2002-2003: Hele førsteklassekullet 2003-2004: Hele førsteklassekullet Har som mål å gi studenter erfaringer med nye former for læringsfellesskap variert bruk av IKT som læringsredskap To sentrale utfordringer forholdet IKT/nye læreprosesser forholdet studieforløp/evaluering IKT og nye læreprosesserver et av de første PLUTO-prosjektene i Norge og startet med to forsøksklasser på HVE. En førskole og en allmenn. Tor Arne Wølner -2003

IKT – løsning på alt? Teknologien løser ikke på noen som helst måte de kompliserte og mangfoldige fenomener innefor læring og utdanning Teknologien gir ingen frelse og fører ikke til en undergang for tradisjonelle læringsinstitusjoner. Teknologisk overtro bygger på sammenblanding av informasjon og kunnskap. Nå er det en gang slik at IKT ikke er løsningen på alt innen læring, og den fører heller ikke til at de tradisjonelle læringsarenaene blir borte. Man antok at det kunne være en fare for det, hvis all undervisning ble lagt over på IKT. Redselen for at IKT skulle skyve læreren ut var til stede. Noen så for seg at eleven satt foran datamaskinen, En datamaskin som fungerte som veileder i arbeidet og som evaluerte svar gjort på tester som for eksempel trafikkprøven i dag. Nå er en slik redsel ikke noe nytt vi kan gå tilbake til Platon og høre hva han sa i en av de fiktive samtalene med Sokrates. Tor Arne Wølner -2003

Sokrates om skriftspråket Fra dialogen Faidros (Platon). I en Platons dialoger med fiktive samtaler lar han Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger lærer seg tekster utenat, men fusker gjennom å lese dem. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”. Minne ble ikke forsømt med skriften, men minnet fikk et verktøy som gjorde at ting kunne huskes enda bedre. På samme måte er ikke IKT noen fare for at skrift, læring, samtaler, samarbeid og læreren blir overflødig. Erfaringen viser bare at vi har fått et verktøy som kan bedre arbeidssistuasjonen på flere områder, men vi må bruke det der hvor det kan være med på å skape økt motivasjon og læring. Læreren blir ikke borte, men lærerrollen endres til å mer veileder i samarbeidspartner i tillegg til fortsatt å være undervisnieren/foreleseren Tor Arne Wølner -2003

IKT – fag eller verktøy? IKT det overordnede? Læringsprosessene det overordnede? Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring? Hvordan kan IKT fremme prosess, refleksjon, samarbeid, det sosiokulturelle miljø og dynamikken i læringsprosessene? Sokrates var redd for at skriftspråket skulle gjøre at vi glemte og ikke lærte, men det vi har lært er at skriften har vært et svært nyttig verktøy i læring, vi vil alltid ha bruk for det, og fjær, penn eller blyant var verktøyet til å skrive med. Hva skal så IKT være i forhold til undervisning? Skal det vare være et nytt skriveredskap eller skal det være noe annet Vi kan stille mange spørsmål i forhold til IKT og vi bør finne noen svar som gjør det til mer enn et skriveverktøy. Skal IKT være et fag, eller skal det bare være et verktøy på linje med kalkulator, blyant og skrivebok osv. Hvordan skal vi vektlegge verktøyet i forhold til undervisningen? Hovedspørsmålet er om vi kan klare å beholde fokus på fagene selv om IKT integreres i undervisningen bare som verktøy. Hvordan kan IKTså bidra til motivasjon og læring? Tor Arne Wølner -2003

IKT som verktøy i læreprosesser Mappemetodikk Metodikk og didaktisk arbeid i ”ny drakt” med IKT i fag og tverrfaglig arbeid. Noe av det vi her ved HVE har gjort med IKT er å integrere det i arbeid med innlevering og vurdering av arbeider, og vi har trukket det inn som verktøy i sammenheng med nye læreprosesser i fag. Det vi begynte med var Mappemetodikk uten at mappene bare skulle være samlemapper for tekster. Mappene skulle være en læringsressurs med samling av arbeider, og samtidig en læringsarena for læring. Tor Arne Wølner -2003

Hva er en mappe ”En systematisk samling elevarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte elevmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået, og den må vise elevens selvrefleksjoner.” (Paulson, Paulson & Meyer, 1991, s.60-63) Målet var å innføre digitale mapper som skulle bidra til innholdet i dette sitatet. Altså ”En systematisk……………………………….” Tor Arne Wølner -2003

Mappelæring Samle Reflektere Velge Presentere Vurdere Det som da skulle skje innenfor denne læringsarenaen var å Presentere arbeid på nett Vurdere andres arbeid og reflektere over hva andre har skrevet. Reflektere over eget arbeid og velge ut det som man ønsker å legg frem til eksamen. Vurdere eget og andres arbeid og knytte koblinger ved hjelp av hyrperlenker til andres dokumenter, som skriver om det samme, men har en annen ”vinkling” på temaet. Men hvor skal de digitale mappene være Skal de være åpne eller lukket. På HVE har vi gått inn for i stor grad å bruke åpne digitale mapper, men digitale mapper kan være både åpne og lukkede. Tor Arne Wølner -2003

Digitale mapper Virtuelle rom (ClassFronter, It’s learning, FirstClass) Lukkede mapper Det individuelle Vevsider Åpne mapper Det kollektive Digitale mapper kan som sagt være lukket eller åpne.Uansett hvilke metoder vi har bruker får vi integrert arbeid med IKT i utforming av dokumenter eller vevsider. Dessuten vil det i det virtuelle rom være naturlig å bruke de integrerte kommunikasjonsverktøyene, og i begge metoder vil det bli en naturlig bruk av Internett. Mappene inneholder dokumenter men også andre publikasjonsmetoder, som jeg kommer inn på senere . Kun studenten (og læreren) Studentene kan ha innsyn i hverandres arbeider i visse tilfeller Studentene har innsyn i alle medstudenters mapper Mappene ligger åpne på nettet, men noen Dokumenter er passordbelagt Alt Mappeinnhold er åpent for alle på nettet Tor Arne Wølner -2003

Arbeid- og presentasjonsmappe Arbeidsmappe: Hele mappa med alle tekster/produkter (dokumentasjon fra hele studieforløpet) Presentasjonsmappe: Det utvalget som studenten velger å være representert med hos sensor. *** På høgskolen i Vestfold har vi valg å dele inn i arbeidsmappe og presentasjonsmappe. ”kjært” barn har mange navn og andre steder brukes bl. annet Kompetansemappe ( for søknad på jobb osv), Vurderingsmappe med vurdering som hovedformål. Sammenlign med vår presentasjonsmappe, som vi mener har et et utvidet formål Og til slutt Læringsmappe som signaliserer at mappa blir bruk som arbeids og læringsredskap og går ikke inn i formell evaluering. Det kan sammenlignes med det vi kaller arbeidsmappe. Denne mappa kan også brukes Tor Arne Wølner -2003

Hva er en digital mappe? Eksempler fra arbeidsmapper ved Høgskolen i Vestfold Hvordan ser så en slik digital mappe ut. På denne siden kan det ses en del eksempler som viser hvordan digitale mapper kan se ut. Tor Arne Wølner -2003

Hva skal dokumenteres? Faglige produkt? Faglige prosesser? Refleksjon over fag? Refleksjon over egen læringsprosess? Innholdet i disse mappene blir faglige produkter enten som tekstdokumenter eller også som presentasjoner som dette – altså en powerpoint presentasjon. Vi skal komme litt mer tilbake til innhold, når vi går inn på integrering av IKT i fag og tverrfaglig arbeid. Gjennom arbeidsmapper og presentasjonsmapper vil vi også kunne følge den faglige prosessen. Her ser vi hele tiden en utvikling i arbeider fra 1. til 3. klasse. Noe av prosessen kommer også gjennom elevenes/studentenes egne refleksjoner over fag og over egen læringsprosess. Her vil studentene også legge inn logger for diverse faglig arbeid. Tor Arne Wølner -2003

Hva skal i den offentlige arbeidsmappen? Alle arbeid, - eller bare spesielt utvalgte? Bare "ferdige" produkter, - eller også utkast? Bare arbeid som er godkjent av lærer? Bare produksjoner tilpasset datamediet Hva som skal legges i den offentlige mappen tas opp til diskusjon i klassene, og det blir laget egne mappekrav i forhold til arbeidene som skal legges ut. I utvelgelsen av hva som skal legges ut, kan lærere og elever komme frem til en enighet om hva som bør og kan legges ut. Her ved avd. LU legger studentene stort sett ut de fleste arbeider i arbeidsmappen, og presentasjonsmappene har det ofte blitt gjort slik at læreren har valgt ut tre oppgaver, og hver enkelt student har valgt de tre andre. Tor Arne Wølner -2003

”Eksamen” Todelt evaluering: Presentasjonsmappe (valgt ut etter visse kriterier) Kristin & Marthe Muntlig (eks. fra norsk) Til eksamen har det som sagt vært litt forskjellig praksis for utvelgelse, men Studentene skal til enhver tid kunne være med i utvelgelsen for en muntlig eksamen. Læreren er ikke alene om å legge opp hva som skal være med, men hun kan være veileder i forhold til hva studentene legger ut. Tor Arne Wølner -2003

Åpne digitale mapper - en oppsummering Reelle mottakere Motiverende, stimulerende Lett å kontrollere, veilede, sammenlikne Appellerer til konkurranseinstinkt Produktene kan stadig forandres/forbedres Avslørende, blottstillende Inviterer til andre skrive- og struktureringsmåter Inviterer til samarbeid og fellestekster (***) (faglige og tverrfaglige) Ved Åpne digitale mapper har nå avd. LU gjort gode erfaringer og i oppsummeringen kan vi si at det er Reelle mottaker osv………………….. Tor Arne Wølner -2003

Datamediets virkemidler Multimedia (Gjettum skole) Interaktivitet Hypertekstualitet Romanen ”Karmakongen” Samtidighet Bruk av digitale mapper er altså et av de digitale virkemidler i forhoold til inegrering av IKT men også Multimedia i forskjellige former er gode virkemidler som kan brukes i undervisningen. De fire punktene jeg nå kommer inn på vil også bli nermere omtalt når jeg kommer inn på en annen integrering av iKT en ved bruk av digitale mapper. Det vil si gjennom faglig og tverrfaglig bruk av IKT. Multimedi ved Gjettum skole. Tor Arne Wølner -2003

Datamediets virkemidler Multimedia (Gjettum skole) Interaktivitet Hypertekstualitet Romanen ”Karmakongen” Samtidighet Interaktivitet på web-sider kan være mye mer enn å klikke på hyperlenker som klikksensitive ord og bilder. Man kan også lage interaktive web-sider der brukeren kan skrive inn data eller gjøre ulike valg. Disse dataene eller valgene kan så i neste omgang brukes som utgangspunkt for brukertilpassede aksjoner eller kalkulasjoner. Interaktive web-sider kan inneholde de vanlige objektene som vi kjenner fra Windows, slik som innskrivingsfelt, trykknapper, sjekkbokser, lister, menyer osv.. Gjennom disse objektene kan brukeren gi sin input til web-siden. Statiske web-sider blir dermed utvidet til interaktive sider der brukeren må innta en mer aktiv rolle. Interaktive web-sider utvider bruksområdet til weben ganske kraftig. Slike web-sider vil det nok komme mer og mer av på Internett, og stadig nye tjenester vil bli tilgjengelige. Dette gjelder spesielt kommersielle tjenester som kjøp og salg, banktjenester, kundeservice, der bruker-input er nødvendig for at en skal kunne benytte seg av en tjeneste. Et eksempel på dette er firmaet ExtraFilm som er et firma for fremkalling av filmer. Dette firmaet lager bilder både på papir og i elektronisk format. Dersom man ønsker det, legges bildene ut på Internett, slik at man selv kan laste dem ned til sin egen PC umiddelbart etter at de er ferdig fremkalt. Interaktive web-sider brukes også mye for søk i databaser, der det er nødvendig å oppgi en søkemaske for å spesifisere informasjonen man ønsker. Tor Arne Wølner -2003

Interaktivitet En form for interaktivitet er at vev-teknologien har mekanismer som kan gi brukeren informasjon eller svar. Et brukervalg gjør at vevtjeneren sender et utfyllingsskjema, eller andre valgmekanismer. Brukeren fyller ut skjemaet med informasjon eller svar og returnerer dette. Web-tjeneren sender en eller annen form for kvittering tilbake til brukeren. En enkel skisse som dette viser litt av det som skjer i interaktivitet på nett. Tor Arne Wølner -2003

Datamediets virkemidler Multimedia (Gjettum skole) Interaktivitet Hypertekstualitet Romanen ”Karmakongen” Samtidighet Et tredje virkemiddel er Hypertekstualitet, og er mye brukt her på HVE. Gjennom bruk av Hypertekstualitet kan referanser til andre kobles direkte gjennom teksten, og det er ikke nødvendig å vente til man får kjøpt en bok eller låne en på biblioteket. Utdyping av tema, forklaringer på uttrykk osv, kan ses direkte ved et klikk på en lenke. Tor Arne Wølner -2003

Hypertekstuell skriving Hypertekstprinsippet er et tekstlig virkemiddel en måte å tilnærme seg kunnskap på Hypertekstprinsippet egner seg for presentasjonstekster (formidling av kunnskap) læringstekster (konstruering av egen kunnskap) Tor Arne Wølner -2003

Hyperkobling Hierarkisk struktur ("tre") - logisk over og underordning Nettverksstruktur ("vev") - sammenhenger Rudimentær hypertekst ("stjerne"/"hjul") - assosiasjoner, forklaringer Hypertekst kan brukes på flere måter og noen av de mye brukte kan dere se på dette bildet. Tre er når vi starter ved roten og vi beveger oss opp langs stammen og ut på de forskjellige grenene. Nettverksstrukturen Vev er det som ligger i ordet, og da kan vi se for oss et spindelvev, hvor vi kan gå i alle retninger. I den siste beveger vi oss i en sirkel og stikker ut på f.eks en av eikene når vi har behov for et forklaring til et ord eller lignende Tor Arne Wølner -2003

Bokmerker - lenker i eget og til andres dokument Å lage lenker til et bestemt avsnitt eller poeng i en medstudents dokument krever mer arbeid, samarbeid og gir en mer spennende tekstvev. Dette krever en spesiell teknisk ferdighet, å kunne lage ”anker” en grundigere lesing av medstudentenes tekster et mer nyansert resonnement og en gjennomført komposisjon og ikke minst; man må snakke med medstudenten for å få denne til å legge inn det omtalte ankeret En form for hyperlenke er også å legge inn såkalte bokmerker. På den måten kan det kobles lenker mot andres tekst og internt i egen teks, for åg\ Tor Arne Wølner -2003

Hypertekst og samarbeid Hypertekstnovelle (2.klasse) *** Romanen ”Karmakongen” (2.klasse) To eksempler på bruk av Hypertekst 1 som viser trestrukturen og det andre en vev hvor vi kan gå i flere retninger Tor Arne Wølner -2003

Datamediets virkemidler Multimedia (Gjettum skole) Interaktivitet Hypertekstualitet Romanen ”Karmakongen” Samtidighet (ClassFronter It’s Learning) Samtidighet vil si at vi kan kommunisere synkront eller asynkront i digitale rom. Det kan være at vi vil bruke praterom, eller diskusjonsforum eller også skrive i samme dokument fra flere kanter av landet. To verktøy for samtidighet og digitale rom er CF og IL. Si noe om hvor de brukes. Tor Arne Wølner -2003

Erfaringene er at.. transparente, nettbaserte mapper åpner for samarbeid, og at hypertekstualitet er et konkret bidrag til å gjøre digitale mapper kollektive og dialogiske. mulighetene for å forbinde tekster og resonnement til hverandre gjør at hele studentgrupper kan være i konstant dialog og bygge på hverandres kunnskap. Og ikke minst at vi gjennom bruk av mapper har fått integrert IKT i undervisningen på en naturlig måte gjennom skriving av digital tekst, oppretting av digitale vevsider og vi må ikke glemme at det har foregått mye samarbeid på nett. Samarbeid over fylkesgrenser med bruk av praterom, skriving i samme dokument og utveksling av dokumenter i ”virtuelle rom” på nett. Tor Arne Wølner -2003