Utdanningskonferansen 2000 Sandefjord, 28. januar: Fleksibel læring: Arbeidsplassen som læringsarena BI Fjernundervisning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv og læring Læring på arbeidsplassen - Kunnskapsledelse Eksempler på gjennomføring og metodikk Erfaringer Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien ”Internet changes everything - workstyle, lifestyle, business and learning!” (Bill Gates: Business at the speed of thought) Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Et landsdekkende høyskolesystem BI: lavere og høyere grads studier etter- og videreutdanning doktorgradsstudier etablert 1943 stiftelse - 20 studiesteder 17.000 studenter 360 vitenskapelige 400 administrative 600 timeforelesere Fjernundervisningen: etter-/videreutdanning og organisasjons-interne program prosjekt 1989 egen enhet fra 92 1700 studenter 50 faglige 12 administrative … som tilbyr studier innen økonomi, administrasjon og ledelse på mange nivåer - med stor bredde. Vi dekker et bredt spekter innefor individrettet og organisasjonsintern utdanning - stor bredde og dybde i faglig portefølje, dvs. fra 2-vekttallskurs til doktorgradsnivå. BI tilbyr lederutvikling f.eks. studier innen IT, jus, eiendomsmekling. Det er et nært samarbeid med forvaltning og næringsliv når det gjelder studieutvikling, studietilbud og forskning. BI er en s.k. dual mode institution - I større grad mixed mode eller flexible mode ettersom informasjonsteknologien/internett tas i bruk i stadig større grad tas I bruk også i ordinær undervisning 20 undervisningssteder: Faglige og administrativt senter I Sandvika med vitenskapelig stab, siv.øk, rev.st. og masterstudier. Senter for lederutdanning Ekeberg og 16 høyskoler (inkl. Senter for finansutdanning (BA), NMH og nå Varehandelens høysk.) Lederutv.ederutvikling, prosessorientert og individrettet alle kurs kan tilbys via fjernundervisning som standard programmer, tilpasset den enkelte organisasjon eller programmene kan skreddersys Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Historikk Obligatorisk internett Etablering Valg av internett som fremtidig plattform Videokonferanser Elektronisk BBS-system 50 faglige Pilot-Videokonferanse Pilot-Internett 1700 studenter Alle kurs på nett 1989 1992 1995 1996 1997 1998 1999 Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Kursportefølje Bedriftsøkonomstudiet 20 Grunnfag i markedsøkonomi 20 Grunnfag i internasjonal markedsføring og ledelse 20 Høyskolekandidatstudiet 40 Høyskolekandidatstudiet for regnskapsførere 40 Diplomkandidat i ledelse (Bachelor in Management) 60 Grunnutdanning i ledelse 10 Endringsorientert ledelse 10 Grunnfag i helseledelse 20 Spesialiseringer i diplomøkonomstudiet 10 Prosjektledelse (GP1) 2 Prosjektledelse (GP23) 4 Intercultural Communication in English 4 Høyskolekurs/enkeltkurs 2 Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Bedriftsinterne programmer Samarbeid mellom BI og organisasjon/bedrift om - kartlegging av kompetansebehov - valg av løsning - gjennomføring - evaluering Standard normalplan standard konsept Tilpasset ekstratemaer egne virtuelle klasserom Skreddersøm spesialutviklet med egen progresjon/ stoff/samlinger etc. Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Kunnskapsledelse - den lærende organisasjon IKT’s rolle Arbeidsliv Internasjonalisering Økt konkurranse Endring i arbeidsinnhold, metoder og sysselsetting Informasjonsbearbeiding Arbeidsverktøy Styring- og ledelsesverktøy Telependling Lære for å bruke IKT Læringsverktøy Bruke for å lære Kunnskapsledelse - den lærende organisasjon Evne til hurtig endring, Kontinuerlig fornyelse av kompetanse, intellektuell kapital som innsatsfaktor Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Læring Lære for å bruke –Teknologi som tema Bruke for å lære –Læring gjennom teknologi Teknologien skaper nye arbeidsmåter: Fra PC som arbeidsverktøy Passiv læring Enveis forelesning Klasseromsundervisning Lærebok Begrenset informasjons.tilgang Tradisjonelle ferdigheter og kunnskaper Lære for eksamen Til PC som redskap for læring Aktiv læring Toveis dialog - interaktiv læring Individuell tilpasning/differensiering Multi-media Utvidet tilgang til kunnskapskilder Selvstendig bearbeiding av informasjon til aktuell kunnskap Lære for arbeid og samfunnsliv Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Læring på arbeidsplassen En kontinuerlig prosess... (mer eller mindre ubevisst) Praksis og refleksjon gjennom praksis Opplæring skjer mens oppgaven utføres (bevisst og planmessig) Fagopplæringen: teori inn i den praktisk opplæringen på arbeidsplassen Kunnskapsledelse: internopplæring som en sentral satsning Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Kunnskapsledelse = et ledelsessystem som tar sikte på å utnytte og ivareta organisasjonens samlede kunnskap slik at den lærende organisasjon kan virkeliggjøres human-kapital: organisasjonens egen menneskekapital - intellektuelle kapital strukturkapital: organisatoriske systemer kunde-relatert kapital: eksternt miljø - brukere Knowledge management og intellektuell kapital er begreper som ofte anvendes når man vil beskrive eller utvikle rammeverk og systemer som ivaretar og utnytter organisasjonens samlede kunnskap, slik at den lærende organisasjon kan virkeliggjøres. Målet med et slikt system i utdanningssektoren, vil være å sette den enkelte skolen og hele sektoren i stand til å utnytte organisasjonens evne til å skape eksplisitt og systematisk menneskelig kunnskap, ferdigheter og evner som skaper fremtidige verdier og videreutvikling. Fokus på tre viktige elementer som utgjør den intellektuelle kapital og bidrar til verdiskapning: humankapital dvs. organisasjonens egen menneskekapital strukturkapital: organisatoriske systemer, rammebetingelser kunderelatert kapital - dvs. eleven, eksterne miljøer NB VISE Modell for kunnskapsledelse Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo 3

”Den lærende organisasjon” ..er dyktig i å skape, erverve og overføre kunnskap i organisasjonen og å tilpasse og endre sin atferd for å skape ny kunnskap og innsikt systematisk problemløsning forsøk med nye tilnærminger/metoder/perspektiver læring fra egen erfaring læring fra andres erfaringer og beste praksis overføring av kunnskap raskt og effektivt i egen organisasjon …. Kjennetegnes ved systematisk… NB Hindringer for den lærende organisasjon: Det er nødvendig å skape bevissthet rundt hva som hindrer oss i å skape lærende organisasjoner. Ofte ligger det i selve kulturen - i sk. Dominerende logikker - NB Spør gruppen hva de selv mener kan hindre læring i egen organisasjon Læreren er ensom - lite tradisjon/kultur for deling/kollegaveiledning Mange jobber isolert i faggrupper - med sitt område Faget har større fokus enn pedagogikk/metode når man samarbeider Lærere er spesialister - lederen er en ”primus inter pares” Ikke god nok kultur for aktiv/selvstendig ledelse (mange skoleledere presenterer derfor kanskje tiltak som pålegg fra utdanningsdirektøren Ikke god nok kultur for å trekke inn elevene som ressurs - sørge for elevdeltagelse (brukerundersøkelsen:98 % mener det er av betydning for resultatet at de selv deltar mer aktivt) Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo 4

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Lederen som veileder - skape et støttende og åpent miljø og en kultur for å prøve og feile - godta at det er positivt med ulike oppfatninger - forstå at konflikter kan utløse kreativitet og føre til vekst! Synergier der ”alle eier løsningen” krever klare mål, rammer og regler for kreative prosesser, deling, samskaping og læring I en lærende oraganisasjon bør det være et mål å prøve å unngå å godta kompromisser Lederen eller veilederen i den lærende organisasjon må være tydelig i sitt lederskap. Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo 5

Fordeler ved fleksible læringsformer Bedriften Landsdekkende tilbud for store bedrifter Utdanning over hele landet for små Kostnadseffektiv gjennomføring Faginnhold/gjennomføring tilpasset bedriftens behov Progresjon tilpasset den enkelte målgruppe Muligheter for lokal tilpasning Samarbeid med tilbyder om utvikling av helhetlige kompetanseplanlegging Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Fordeler ved fleksible læringsformer Den ansatte Formalkompetanse - sertifisering Nye kunnskaper uten å være borte fra jobb Muligheter for kompetanse-oppbygning i jobben Bedre læringseffektivitet (individuell tilpasning, veiledning når det passer, læringsverktøy/ simuleringsverktøy, samarbeidsmodeller) Muligheter for å bygge nettverk (ved bruk av Internett, elektronisk kommunikasjon, fysiske samlinger etc.) Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Tradisjonell fjernundervisning Brev 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Evt. Eksamen Læremiddel-pakke Selvstudium Veiledning/Retting Kasett Video Studieguide Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Kombinert undervisning Samling/ intensiv-undervisning gruppearbeid Samling Samling Eksamen Fjernundervisning Innsendingsprogram Veiledning Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Fjernundervisning via Internett Utsending bokpakke/ guider etc. Samling Samling Eksamen Informasjons-innhenting Innsendingsoppgaver Elektroniske oppgaver Simuleringer Case-løsninger Gruppediskusjoner Evt. Lokale studiegrupper Elektronisk Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Videokonferanser i undervisningen Utsending bokpakke, guider etc. Toveis lyd/bilde-forelesning Videoforelesning (opptak) med diskusjon Toveis lyd/bilde-forelesning Evt. eksamens-samling Evt. Startsamling Eksamen tid Veiledning og undervisning på Internett Lokale studiegrupper Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Fleksibel opplæring på arbeidsplassen Integrering av materiell, medier og undervisning i arbeidssituasjonen Selvstyrt aktivitet og styrt aktivitet som ledd i helhetlige planer Fra teoretisk kunnskap til praktisk anvendelse Læring på etterspørsel Deling av kunnskap Differensiering bedriften tilpasset opplæring samarbeidslæring Fordypning Innhente informasjon Få demonstrert ulike løsninger Teste virkninger av alternativer løsninger Simulere virkelige situasjoner Lære å ta beslutninger Fleksibel læringssituasjon Jobbe med selvstudie-materiell Inter aktivitet Stille spørsmål etter behov Delta i gruppediskusjoner Kontakt og informasjon ansatte Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Læringsstrategier Integrering av ulike metoder i opplæringen: Kunnskapsbasert læring Erfaringslæring Helhetlig læring Prosjekt-basert læring Problem-basert læring Samarbeidslæring Den kunnskapsbaserte læringen formidler eksisterende fakta og kunnskaper og er orientert mot fortiden. Den er gjerne lærerstyrt, instruktørstyrt, ekspert-avhengig. Læreren er den som vet de riktige svarene og overfører kunnskapen. Viktig når man skal lære hvordan en maskin er bygget opp og fungerer rent teknisk. Erfaringslæringen er rettet mot fremtiden idet den tar utgangspunkt I praktisk erfaring og setter spørsmål ved dette. Erfaringslæringen er prosessorientert,observerer og reflekterer over praksis og går derfra til analyse, abstraksjon og generalisering og ny forbedret praksis. De ansatte setter selv mål for læringen. Evnen til å løse problemer og mestre situasjoner. En vellykket læringsorganisasjon er nettopp en arbeidsgruppe som finner frem til løsninger som fungerer i praksis. Den er aktiv, produktiv og skapende. Arbeidstakerne blir sine egne lærere. Helhetlig læring - tar hensyn til det hele menneske for å oppnå lærings-effekt. Følelser og emosjoner kan være sterkt motiverende og energi-utløsende. Bruk av alle sanser, blanding av flere medier/pedagogiske løsninger (studiegrupper, virtuelle grupper, lyd-bilde, Internett, CD-rom) tverrfaglige erfaringer, arbeidslivs-erfaringer, nærmiljø Prosjekt-basert og problem-basert læring Den prosjekt-pedagogiske arbeidsform passer godt sammen der et arbeids-team skal lære seg å løse oppgaver eller problemer. En kan bruke prinsipper fra problem-basert læring ved å ta utgangspunkt et problem eller et praktisk case og integrere det i opplæringsprogrammene. Eller la de ansatte løse konkrete prosjektoppgaver med direkte relevans for arbeidsplassen. Samarbeidslæring Internett egner seg godt for virtuelt samarbeid. Studentene gis muligheter til å lese, reflektere og gjennom-skrive argumenter og kommentarer før de deler det med andre. De kan danne nettgrupper som møtes i snakk-funksjon eller i egne diskusjonsgrupper for deling av informasjon og drøfting, før endelige innlegg gis til fellesskapet og drøftes med tanke på den beste løsning. Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Erfaringer Ny rolle: fra foreleser til veileder Pedagogisk utfordring Støtte læringsprosesser Skape aktivitet/motivasjon Beherske nye medier Balansere tilgjengelighet versus effektivitet Betjene store grupper: en til en, en til mange Endring lønn og insentiver Ny arbeidsform Ny pedagogikk Økt nærhet til studenten Bedre service til kunden Faglige Administrasjon Studenter Tar ansvar for egen læring i større grad Stiller høye krav til: Rask tilbakemelding Enkle og stabile systemer Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Effektivitet Læringsmessig Effektivitet Økonomisk Administrativt Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Fleksibilitet TID asynkron STED individuell læring sosial læring TEMPO MEDIUM I fjernundervisning satses det spesielt på å gjøre læringsprosessen fleksibel i forhold til den lærendes situasjon. Det er lagt til rette et pedagogisk støttesystem I form av pre-produsert materiell (studieguider, innsendingsprogram, læringsverktøy) og veiledere og retterlærere. I det pre-produserte læremateriellet er “veilederens stemme” bygget inn slik at den lærende gis den nødvendige støtte til egen læringsprosess. Fokuset er lagt på selve læringen og det som skjer underveis. Derfor blir begrepet læring (learning) og ikke undervisning (teaching) brukt når vi snakker om fleksibel læring. I tradisjonell fjernundervisning som korrespondanse-undervisningen er læringen en ensom og privat prosess med fokus på individuell læring, mens I den ordinære klasseroms-undervisning er læringen en kollektiv prosess som også gir sosial trening. Ved å benytte nye interaktive medier og ved å kombinere IKT og f.eks. Fysiske samlinger kan man imidlertid hente det beste fra begge metoder. Det spennende med Internett f.eks. er jo nettopp at det har brakt dialog og samhandling til den lærende. . synkron Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Helhet Organisering Teknologi Pedagogikk Design av lærings og undervisningsopplegg må utgjøre en helhet. Vi må ta hensyn til aspekter fra pedagogikk, teknologi og organisasjon. Den gjensidige avhengigheten mellom disse faktorene utgjør en helhet. En forandring i ett av aspektene påvirker og utfordrer de to andre. Helheten endres. En forandring i teknologi innebærer at pedagogiske modeller og medoter må analyseres med teknologiens muligheter og begrensninger. Det vil også innebærer at rutiner og holdnnger forankret i undervisningsorganisasjonen som tilbyr kurset eller studiet, må analyseres på ny og ofte endres Anita Fjuk, UiO NFF-konferansen 1996 Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo

Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo Utfordringer Utvikling, integrasjon, drift av teknologi Tilrettelegging av infrastruktur Standardisering av systemer Utvikling av vel-fungerende metodikk Opplæring av brukere og faglige Valg av medier og gjennomføring Evaluering Skape nettverk for læring Handelshøyskolen BI, Fjernundervisningen 2000, Rektor Tone Lømo