Møreforsking; «Alternativer for regionalt folkevald nivå» Møreforsking; Tore Eriksen Politikardag, 24.november 2014

Mar: Kriterier for god kommunestruktur (Vabo I) Juni: Juni: Oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform (frm). Nov: Alternativ for regionalt folkevald nivå (Møreforsking). Des: Des:Det nye regionale folkevalgte nivå (frm). Des: Oppgåveoverføring til kommunene (Vabo II) Ei rekkje utgreiingar (2014) …

1.Null-alternativet, dvs. som no. 2.Samanslåing (trend-alternativet). 3.Landsdelsalternativet. 4.Storbyalternativet, med fleksibel organisering. 5.Fleksibel regional og kommunal organisering Møreforsking – alternativ (5):

Demokrati Tenesteproduksjon Myndigheitsutøving Planlegging og utvikling Møreforsking – vurderingskriterium:

Fylka får neppe nye oppgåver frå staten og må ev. over- føre nokre oppgåver til kommunane, men avhengig av ny kommunestruktur. «På oppseiing». Vurdering: Svakt negativt, særleg når det gjeld tenesteproduksjon Møreforsking – som no (1)

Minst innbyggjarar/region, ideelt sett regionar. Antydar at over tid vil nokre fylke truleg slå seg saman. Dei nye regionane får over nokre oppgåver frå staten, som t.d. BUF-etat. Det kan bli vanskeleg for kommunane å overta vidaregåande opplæring, då dette krev svært store kommunar. Vurdering: Positivt over heile linja Møreforsking - samanslåing (2)

7 regionar, basert på funksjonelle kriterium og ei betydeleg overføring av oppgaver frå staten. Tilhøyrande kommunereform ender ut med ca. 80 kommuner (handels- regioner) og alle har minst innbyggjarar. Direkte val til landsdelstyra, landsdelane kan bli valkrinsar til Stortinget. Vurdering: Positivt over heile linja, særleg myndigheitsutøving Positivt over heile linja, særleg myndigheitsutøving Møreforsking – landsdel (3)

20 ”storbyar”, samt «restfylke». Droppar generalistprinsippet. Kommunane delt i fire grupper. Dei minste får berre basistenester, dei største full Oslo-modell. Fylka får ansvaret utafor storbyene, varierande oppgaver avhengig av storleik og kompetanse. Tal kommuner vert ca. 150, av desse får 20 storbystatus, ca. 50 vert små distriktskommunar. Indirekte val til regionnivået, dvs. direkte val berre til to nivå - kommune- styre og Storting. Storbyane og fylka blir valkrinsar til Stortinget. Vurdering: Negativ og svakt negativ over heile linja. Negativ og svakt negativ over heile linja Møreforsking - storbyalternativet, med fleksibel organisering (4)

Regionane; ansvar for regional planlegging/utvikling og at alle får gode tenester. Kommunane; ansvaret for tenester, utviklingsarbeid og planlegging avhengig av storleik og kompetanse – i tett samarbeid med eigen region. Alle kommunane får ansvaret for basistenestene; vanleg tenesteproduksjon Modellen føreset at region og tilhøyrande kommunar i fellesskap ivartek eit generalistprinsipp. Region = overkommune. Direkte val til tre nivå; kommunestyre, regionting og Storting. Regionane vert valkrinsar til Stortinget, kommunane til regiontinget. Vurdering: Positivt over heile linja, særleg «demokrati». Positivt over heile linja, særleg «demokrati» Møreforsking - Fleksibel regional og kommunal organisering; regionar (5)

1. Eigen region lik dagens fylkeskommune (0-alternativet). 2. Ein folkevald kommuneorganisasjon i heile fylket vårt («Oslo-modell»). MF: Fleksibel regional og kommunal organisering («positiv»), samanliknbar 3. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland. 4. Sogn og Fjordane slått saman med rest-Hordaland viss Bg m/omland blir skilt ut. 5. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland og Rogaland. 6. Sogn og Fjordane slått saman med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. MF: Landsdel («positiv»). 7. Sogn og Fjordane går «i oppløysing» FU-sak 134/14: Regionreforma som del av kommunereforma