Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Kapittel 9. Den politiske revolusjonen

Advertisements

Saker hos LDO – et utvalg

På kryss og tvers i historien

Religioner og livssyn i dag

15 En urolig verden.

Venstres sosialliberalisme

Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner

Menneskerettigheter i teori og i praksis

FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.

Forelesning 11: Moderne Politisk Teori

Noen studietips I Valg av litteratur

Enevelde og opplysningstid

Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett

Kapittel 6: Antikkens Hellas

Kapittel 19. Nasjonalisme

Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen

Opplevelsessenteret Hvite Busser

14 Samarbeid over grenser

Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp

Forelesning 13: Kants Politiske Filosofi/Utilitarismen

Forelesning 9: Den Klassiske Liberalismen I

Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.

Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.

FN og kjønnslikestilling

JUR5620 Personvern - Forelesning J.P.Berg 1 Hvorfor person(opplysnings)- vern? 1)Betraktet som verdispørsmål: Informasjonsautonomi (Right to.

Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?

Kriger og revolusjoner

Politisk geografi Kristian Stokke

Arbeidsrett – Den individuelle del Høst 2010 Universitetet i Oslo Arbeidsrettens grunnlag og tema Advokat (H) P.hD Jan Fougner.

Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.

Diskriminerings lovgivningen

Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Det nye Europa Fredsslutningen etter 1. verdenskrig. De nye statene i Sentral- og Øst- Europa. Folkeforbundet.

Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.

Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 13. oktober 2005.

Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.

FN Forente Nasjoner.

G.F. Hegel ( ). G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie.

Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.

1. Verdenskrig Mål: Du skal vite hvorfor 1. verdenskrig brøt ut og hvordan krigen utviklet seg Du skal ha kjennskap til hvordan det var å leve.

1700-talet: Opplysningstiden Tro på fornuft, frihet og framtid

Demand Dignity Fattigdom handler ikke om penger. Sørafrika: Treatment Action Campaign.

Den amerikanske revolusjon

Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.

Humanetikk. Foreleser: Petter Hagen Dato:

Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:

Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.

GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.

Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.

Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.

 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,

Stoisismen og kristendommen

CEDAW Helga Aune.

Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)

Menneskerettighetene - et verdig liv for alle

Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.

Den internasjonale arenaen

Menneskerettigheter Før man går i gang med selve presentasjonen som er forløperen til IGP (individ-gruppe-plenum) arbeidet der elevene selv skal lage rettigheter.

Politisk geografi Kristian Stokke

Eirik Løkke, 25. september 2017 Bærum Rotary klubb

§ 1-1. Formålet med opplæringa

Alle tiders historie Kapittel 8: Opplysningstid og revolusjoner

Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018.

Menneskerettigheter og

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon

Menneskeretter og demokrati som skolefag.

Diskuter formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid

Den amerikanske revolusjon

Utskrift av presentasjonen:

Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr

Filosofiske forutsetninger Romerretten (Cicero: salus populi suprema lex) Renessansehumanismen (foreningen mellom antikkens filosofi og kristendommen og oppdagelsen av individets verdighet (Pico della Mirandola) Naturretten (stoikerne, Cicero, John Locke, Thomas Jefferson) Universalismen (Elleonor Roosvelt)

Historiske begivenheter Magna Carta (England 1215) – rettstatstenkningen tar de første skritt Religionskrigene i Europa på 1600-tallet (behovet for fred og trygghet gjennom sikring av grupper) De første borgerlige liberale revolusjoner (Bill of Right 1689, Den amerikanske uavhengighetserklæring 1776, den franske menneskerettighetserklæring 1789)

Folkeretten og rettsstatsprinsippene Det folkerettslige gjensidighetsprinsippet (Westfalenfreden 1648) som sikret vern av: –Statsborgere fra andre land –Religiøse grupper –Mennesker med annen geografisk opprinnelse Rettstatsprinsippene i de nasjonale konstitusjonene på 1800-tallet i Europa Folkeforbundet eller Nasjonenes forbund (Versaillestraktaten 1919) og dets sammenbrudd

Litt om folkerettens prinsipper Basert på sedvane, politisk konsensus, anerkjente rettsprinsipper og traktater (bilaterale og multilaterale) Ufullstendig rettsorden, ingen lovgiver FN har dog egen Folkerettskommisjon Konvensjoner og traktater gir likevel regler for staters plikter og rettigheter i krig og fred. Statene er de opprinnelige rettssubjektene, men individer er blitt det mer og mer (Nürnbergdommene for eksempel)

Fra borgerskapets menn til alle Arbeiderbevegelsens krav på og 1900-tallet (likhetskravet, videre demokratisering, ILO 1919) Kvinnesaken (Wollstonecraft 1792 – kvinnekonvensjonen 1979) Kampen mot slaveriet ( ) Barnesaken (1989)

Tenkningen 1945 Det iboende menneskeverd gir en egen dynamikk som definerer det egne individuelle rettighetssubjekt I første rekke beskyttelse av minoriteter ut fra: –Religion og livssyn –Rase –Etnisitet –Kjønn

Begrunnelser for Menneskerettigheter Samfunnskontrakt (John Locke-tradisjonen) Behovsdekning (rasjonalisme) Naturrett (Cicero og mange opplysningsfilosofer) Religiøs naturrett (Imago Dei, nestekjærlighet) Internasjonal konsensus mellom sivilisasjoner

De tre generasjonene av menneskerettigheter Første generasjon: de borgerlige erklæringene (sivile og politiske i sin karakter) Andre generasjon: likhetsorienterte bestemmelse (økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter) Tredje generasjon: kollektive rettigheter