Problemløsing og åpne oppgaver

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Ann-Christin Arnås
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Lise Fogstad Fysioterapeututdanningen Høgskolen i Oslo
Praksislærermøte GLSM-praksis
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Foreldremøte 4.-5.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
MATEMATIKK - Kunnskapsløftet innvirkning på matematikkfaget.
MATEMATIKK - Kunnskapsløftets innvirkning på matematikkfaget.
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 F – Materiallære
MATEMATIKK 1T Lærebok ● Oppgavesamling ● Elevnettsted ● Lærernettsted
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2007 /2008
Ny læreplan, nye utfordringer
Malen for fotballmodellen
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Stegmodellen i matematikk Vurdering for læring
Tidlig innsats i matematikk
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
(Fra rammeplanen for lærerutdanning generell del)
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
FRM 2021 – våren 2007 Prosjektoppgaver i samfunnsfarmasi Veiledere: Helle Håkonsen Rolf Johansen.
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK
Helhetlig kompetanse i matematikk
P ROSJEKT OM FAGTEKSTER Av Annette, Vegard, Ingrid og Sindre Hedrum u.skole.
Matematikk på mellomtrinnet
1 Utforskningsverksted i snøen LUB, Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold.
Geometri Areal, omkrets, volum, overflate
Matematikkundervisning i Sandefjord
Matematikkundervisning i Sandefjord
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Elevaktivitet M4 onsdag 1. april 2009.
Matematikk/literacy LUB
Kombinatorikk og sannsynlighet
Matematikk/literacy LUB uke 36 Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold
Helhetlig kompetanse i matematikk
Geometri Intro og former
Tilpasset opplæring i matematikk
Matematikk på småskoletrinnet
Matematikk/literacy LUB tirsdag Elise Klaveness
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Læring og undervisning i matematikk
Matematikk/literacy LUB Elise Klaveness
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene Elevaktiv undervisning.
Hvordan lærer barn matematikk
Matematikkvansker.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
Matematikk LUB Elise Klaveness
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Sosialkonstruktivisme
Å jobbe med pluss, minus, gange og dele - algoritmer
Foreldreskole i matematikk - Du utgjør forskjellen! Eirin Anette Ekeberg
19-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Bergen 9.mars.
24-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Høsten 2011.
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Ny læreplan Bygger som L97 på et sosial konstruktivistisk læringssyn Større metodefrihet.
Mottak av masterstudenter Masteruke IFI STUA-seminar Mari Helén Varøy.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
KOMMUNIKASJON I MATEMATIKKLASSEROMMET  Bygger på Skott, Jess og Hansen: Delta, 2008  Hva?  Hvorfor?  Hvordan?
Former – mer enn bare navn Todimensjonale former i barnehagen Line I. Rønning Føsker F2C 21.januar 2009.
En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg Hva spør lærere om?
Oppstarten Første uke- strålende Jobber med gode rutiner og arbeidsro Lesestund hver morgen. Øver på å skrive stavskrift Alle har venner, godt klassemiljø.
Tilpasset opplæring i matematikk LUT1 31. Mai 2010 Per Vinje-Christensen.
Hva spør lærere om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg.
Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum
Nasjonale prøver Sandved skole
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

Problemløsing og åpne oppgaver Matematikk/literacy LUB uke 35 Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold

Oppgavetyper Problemløsing Åpne oppgaver Utforsking

Problemløsning Et godt problem har ikke bare en metode for å løse det umiddelbart tilgjengelig. engasjerer til å sette opp og teste hypoteser. innbyr til å stille nye spørsmål. kan løses på flere måter. har mulighet for flere ulike svar. (Lampert)

Problemløsning Eksempel fra Nasjonale prøver Geir, Hans og Ingar har 90 kr til sammen. Hans har dobbelt så mye som Geir. Ingar har halvparten av det som Geir og Hans har til sammen. Hvor mye har hver av guttene?

Rike oppgaver En rik oppgave skal være enkel å forstå, men samtidig gi utfordringer ha mye matematisk innhold kunne lede til nye problemstillinger

Eksempel rik oppgave – Foreldremøte (Skott m.fl., 2008)

Rik oppgave– Foreldremøte Hva slags matematikk kan eksempelet inneholde? Er det lett å forstå? Var det en utfordring? Ulike løsningsmåter? Kan vi starte en matematisk diskusjon på grunnlag av det? Nye problemstillinger?

Eksempel på videre problem - Foreldremøte I en kaffekanne er det 7 kopper, og hver forelder får en kopp kaffe. Hvor mange kanner kaffe må det lages til 81 foreldre? (Skott m.fl., 2008)

Problemløsing - gjerdet Per skal lage en innhegning for kaninene sine ved å gjerde inn et rektangelformet jordstykke som grenser mot en lang vegg. Det er ikke nødvendig med gjerde langs hele veggen. Per har fått tak i 100 m gjerde. Hvordan må han velge sidene får å få et areal på 800 m2? Kunne Per fått et større areal med 100m gjerde? Hvor stort areal kan Per maksimalt få til kaninene? Hvordan må han velge sidene om han skal få et areal på 600 m2? Undersøk om Per kunne fått et større areal med en annen form på innhegningen, med 100 m gjerde. (Breiteig, tangenten,1/2008)

Åpne oppgaver En lukket oppgave har ett svar og en metode for løsing En åpen oppgave er det motsatte av en lukket oppgave

Åpne oppgaver Lage oppgaver selv (en lett, en middels, en vanskelig) Start med svaret: F.eks.: Hvilke tall kan vi bruke for å få 5? Gjøre en lukket oppgave mer åpen: Fjerne/endre/tilføre opplysninger Ikke bare et svar Kopi fra lærebok.

Eksempel på ganske åpen oppgave. Multi, 5a

Multi, 5a Hvordan gjøre åpnere?

Litteratur Breiteig, T. & Venheim, R. (2005) Matematikk for lærere 1. 4 utg. Oslo, Universitetsforl. Høines, M. J. (1997) Begynneropplæringen. Fagdidaktikk for barnetrinnets matematikkundervisning. 2 utg. Landås, Caspar Forlag. Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet.Oslo, Utdanningsdirektoratet. Rockstr öm, B. (2000) Skriftlig huvudräkning : metodbok. Stockholm, Bonnier Utbildning. Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008) Delta: Fagdidaktik. Frederiksberg, Forlaget Samfundslitteratur. (Matematik for lærerstuderende) Solem, I. H. & Reikerås, E. K. L. (2004) Det matematiske barnet. Landås, Caspar forlag. Lampert Botten: Meningsfylt matematikk Filmene ligger på nettet: http://www.skoleipraksis.no/matematikk1-4/pages/filmoversikten.html