Biotek Norge 2020 - et fremtidsprosjekt Berit Johne: ”En status og prosjektsafari pr 3.mai 2005”

Bioteknologi temaer Forskning Rekruttering - mobilitet Innovasjon - nyskapning Næringsliv – kapital – verdiskapning Samfunnsnytte Etikk Miljø Lovverket Norges forutsetninger og profil Internasjonale perspektiver Internasjonalt samarbeid GMO Stamceller Converging technologies Knowledgebased economies Biobased ecomomy Marin Akvakultur Næringsmidler Bioprospektering Landbruk Husdyrproduksjon Medisin – Farmasi Terapi Diagnostikk Farmaka Kjemikalier Enzymer Annet Miljø Bioremediering Overvåkning Energi Bioenergi

Strategiske anbefalinger: Hvordan bør Norge satse? En visjon: Bioteknologi i Norge – Samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiske valg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold Strategiske anbefalinger: Hvordan bør Norge satse? ….mot 2020

Prosjektgruppe Scenariodeltakere www.forskningsradet.no/biotek2020 Invitasjon til innspill: Prosjektgruppe Scenariodeltakere Gildberg, Asbjørn Stig Omholt Kjetil Tasken Ole Petter Ottersen Guri Eggeseth Eirik Næss Ulseth Eric Thompson Øyvind Bjørkmann Kjersti Sletholt Kristin Modalsli Tronn Hansen Erik F Øverland Steinar Bergseth Karine Herzberg Berit Johne www.forskningsradet.no/biotek2020

Leveransene fra Biotek2020 Scenarieprosessen: Oppstartsdokumentet v/prosjektgruppen. Globale bilder (kfr WS 1). Miniscenarier med gode eksempler løftet frem. (fra WS1) Scenariene: 5 alternative fremtidsbilder for norsk bioteknologi beskrives i detalj. (WS2) Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi. (WS3) Nye fakta: NIFU – Universitets, høyskole og instituttsektoren MMI – 90 norske bioteknologibedrifter Effekter av prosjektet: Fokus på bioteknologi - og på konvergens med andre teknologier Hensiktsmessige virkemidler og tiltak for fremtiden Nye nettverk, dialog og handling – nasjonalt og internasjonalt

Fra scenarier til strategiske anbefalinger

Prosjektgruppen tar ansvar

Fremtidshorisont : 2020? eller 2040? 2084? Oljen

Biotek Norge 2020: Scenarier 1-3 Scenario1 – Nobelstjerner I dag, i desember, 2020 har to norske bioforskere nettopp mottatt nobelprisen, og sitter i Stockholm og diskuterer den raske utviklingen siden de store kvalitetsreformene startet i norsk forskning rundt årtusenskiftet. Bioteknologi har bidratt betydelig til bedret helse, miljø og livskvalitet. Næringslivet har hatt nytte av den store satsingen på biovitenskap og bioteknologi. Norge er på verdenskartet. Scenario 2 – Virusvelstand Bioteknæringene i Norge har opplevd en fantastisk blomstring, og denne dagen i oktober 2020 er både forskere og gründere samlet på en stor virologikongress i Shanghai. De snakker om virusforskningen som la grunnlaget for norsk næringsutvikling innen medisin, landbruk, havbruk, matproduksjon og prosess-industri. Internasjonalt samarbeid og god innovasjonspolitikk var viktige suksessfaktorer for utviklingen. Scenario 3 – Patenteksport Grunnforskning av høy kvalitet ble bygget opp, men Norge klarte ikke å ta ut næringspotensialet i denne forskningen. I dag, en varm dag i oktober 2020 sitter en vennegruppe av vellykkede utvandrede norske bioteknologer og forretningsfolk i Boston. De diskuterer sine patenterte ideer og hvordan disse ble grunnlaget for internasjonale kommersielle suksesser. Biotek har rømt landet.

Biotek Norge 2020: Scenarier 4-5 Scenario 4 – Feilvalg Alvorlige hendelser med genmodifiserte bakterier og genterapi ble etterfulgt av skandaler ved forskningsinstitusjoner. Krisene gjorde at mange forskere og aktører måtte se etter nye muligheter innen overvåkning, risikoanalyse, krisehåndtering og internasjonale organisasjoner for regulering og kontroll. Tre norske EU rådgivere sitter i dag, i april 2020, på fortauskafé i Brussel og diskuterer hvordan det kunne gå så galt - hvordan både forskning og forvaltning sviktet og norsk bioteknologi gikk i tusen knas. Jokeren – 2084 Som et ”wild card” befinner vi oss med et stort smil i 2084. Norge har virkelig bidratt kreativt til å sette konvergerende nye teknologier inn i et helhetlig samfunnsperspektiv. Vi ser store endringer både i teknologibildet og i samfunnet. Med et tilbakeblikk på teknologibølgene stiller vi til slutt spørsmålet: Har bioteknologien bidratt til å gjøre verden bedre?

Gruppearbeid: WS3 – strategiske anbefalinger

Workshop 3: Strategiske anbefalinger Oppg. A. Hvilke muligheter og utfordringer for bioteknæringene i Norge ser vi konturene av i scenariene? Oppg. B. På tvers av scenariene: Hvor bør norsk bioteknologi befinne seg om 15 – 20 år? Hva mener gruppa kan være en ønskelig og noenlunde realistisk posisjon? Hva må vi gjøre for å komme dit? Hvilke utfordringer må man overvinne for å komme dit? Hvilke tiltak bør myndighetene gjennomføre? Hva må næringene selv ta tak i? Hva slags forskning kan muliggjøre en slik utvikling? Oppgave C. Formuler tre overordnete tiltaksrettete anbefalinger, mot forskning, næringsutvikling, samfunn og forvaltning. Plenum med diskusjon.

Anbefalinger gruppe 1 Råvare, uforedlet! Anbefaling 1: FORSKNING Norge trenger et stort og klart prosjekt, et ”Apollo-prosjekt”! Reell akademisk utfordring, visjoner, målbar effekt med samfunnsnytte, bidra til rekruttering, internasjonal rolle, ringvirkninger. Anbefaling 2: NÆRINGSUTVIKLING En ”trippel helix”-modell, der samspill mellom samfunn, forskning og næring er implementert, og der finansieringsgapet mellom ideer og kommersialiserbarhet er tettet. Likeverdige karriereveier akademia/næring med ”karrierestipend”. Anbefaling 3: SAMFUNN OG FORVALTNING Systematisk satsing på økt kvalitet i skole, utdanning og på styrket public understanding av muligheter og begrensninger i biotekforskningen. Råvare, uforedlet! Tor og Steinar

Strategiske anbefalinger Hvordan takler vi utfordringene på veien til 2020? Hvordan når vi målene vi satte i 2005? Scenariene hjelper oss. BioEventyret en stor satsing med bred politisk enighet og forpliktende vedtak langsiktige forsknings- og næringspolitiske grep i hele verdikjeden Internasjonal orientering BioSåkorn et spesialisert og kompetent fond for Life Science og bioteknologi. BioNorway en kommunikasjonsplattform som samlet biotek-Norge: både den røde, grønne, blå og hvite bioteknologien. kunnskapsbasert samfunnsdialog – proaktiv biopolitikk Bioteknologi i Norge – Samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiske valg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold

Bioteknologi i Norge – styrker og muligheter Kvalitet Oppdragsforskning Finansiering og såkorn Analyse og diagnostikk Medisin, farmasi, helse Helsetjenester Innovasjon Etikk Prosessindustri Fremragende forskning Terror Miljø Risikoanalyse Biomangfold Biobanker Marin, akvakultur og matproduksjon Rammebetingelser for forskningsbasert næring Primærnæringer

Nye næringspolitiske tiltak BioEventyret Forskningsrådet Innovasjon Norge Venture kapital Etablert industri Koordinerte virkemidler for forskning og innovasjon Nye næringspolitiske tiltak FUGE* BioSåkorn-fond Næringsrettet Grunnforskning ** Forskningsbasert nyskapning ** OFU/IFU o.a.**** Fri grunnforskning*** Innovasjon*** Skattefunn BioNorway * Motoren: FUGE = Stor strategisk satsing ** Spissete strategiske program av mindre omfang. *** Fri konkurransearenaer for grunnforskning og innovasjon, basert på kvalitetskriterier. **** Regionale og internasjonale virkemidler i Innovasjon Norge. Aktører Dagens virkemidler og program Kommunikasjonsplattform Bioeventyret: nye virkemidler

Gode scenarier skal være overraskende meningsfulle plausible strategisk relevante nyskapende Gode strategiske anbefalinger skal være: Overbevisende og fremsynte Fokuserte Plausible Konkrete Forankret i virkeligheten! Scenariene skal gjøre anbefalingene overbevisende.

Hvem vil vi nå? og hvordan? Forankring i Forskningsrådets styrende organer Departementene - Politikere Samfunns- og næringsliv Forskningsinstitusjoner og institutter Folk – organisasjoner – opinionen..... Alle?? Scenarier og anbefalinger Fristende innpakning og godt innhold Samfunnsøkonomiske begrunnelser og konsekvenser Ny statistikk underbygger argumenter Kommunikasjonsplan + strategi og handlingsplan Lansering, dialogmøter og nye nettverk ”Alle aktører” ”Hvordan?”

LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? vÅR BIOTEKNOLOGISKE FREMTID. Innhold: Forord 1 – Bioteknologi – visjon og fremtid for Norge FORTIDER – En rød tråd 2 - Bioteknologi i vår utvikling og kultur. NÅTIDER – Et varslet mord eller ny optimisme? 3 – Moderne biovitenskap og bioteknologi Ottersen, Bergseth, Omholt, Taskén, Rønningen, Olsaker, Eggset, Ellingsen, Johne 4 – Blir det ny næring av bioteknologi? Haanæs, Hansen, Næss-Ulseth, Waagø, Johannesen, Enger, Vogt, Solesvik, Johne 5 – Bioteknologien er global Neumann, Gabrielsen, Thompson, Johne, Chen, Nordmann 6 – Biopolitikk og samfunnsansvar Hviid Nielsen, Gahr Støre, Hessen, Rosendal, Borge, Rogne, Brynestad, Rietti, Johne

Funksjonell genomforskning. FREMTIDER - Alternativene og veivalgene 7 – Hvordan ”ser” vi inn i fremtiden? Foresight – kunst eller systematisk metode Biotek Norge 2020 – foresight i praksis 8 – Nobelstjerner 9 – Virusvelstand 10 – Patenteksport 11 – Feilvalg 12 – 2084 ANBEFALINGENE – Veien til Soria Moria slott? 13 - Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi av prosjektgruppen Appendix: Ordliste Deltakere i Biotek Norge 2020 Juniorforskere 2004 Forbruker 2020 2084? 2020? NB! ESF i Oslo: Funksjonell genomforskning. 6-10.sept.2005 Vi sees – og snakkes!

Nettside www.forskningsradet.no/biotek2020 Følg med i prosjektet

Biotek – leve av, leve med, leve for? Hvem bestemmer i biopolitikken? Veivalg 21 – 3.mai Biotek – leve av, leve med, leve for? Hvem bestemmer i biopolitikken? Vil vi ha skreddersydd medisin? Blir det nye næringer for Norge? Friske innspill fra: Torben Hviid Nielsen, Kjetil Taskén, Stig Omholt, Eirik Næss Ulseth, Guri Eggset

Fremragende forskning Marin, akvakultur og matproduksjon Analyse og diagnostikk Fremragende forskning Medisin, farmasi, helse Marin, akvakultur og matproduksjon Kvalitet BioEventyret BioSåkorn BioNorway