Høgskolen i Oslo Profiler! Case-analyse Basert på søknader til førstelektoropprykk og kommisjonsvurderinger Vibeke Bjarnø, Avd. for lærerutdanning, Høgskolen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fra universitetsbibliotekar til førstebibliotekar
Advertisements

Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Komme i gang med eportfolio i et strukturert førstelektorløp Seminar: Utviklingsprosjekt som ledd i kompetanseoppbygging Universitetet i Agder
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
GFU Holmsbu 2.-3.februar 2012 HH Strategiplan HiOA - fra GFU.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
KARRIEREPLAN SVOLVÆR BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 2006/07
Godkjenning av fagområde – en ny mulighet Hva kreves av tilbyder? Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Melding til Stortinget…
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Videreutdanning i supported employment Målrettet og systematisk oppfølging til arbeidsgiver og arbeidssøker Videreutdanningen tilbys av Høgskolen i.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
IT-seksjonen, avdeling for lærerutdanning
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Avd. direktør Joar Nybo, Kunnskapsdepartementet
Naturfagsenteret NRLU Levanger 2. februar 2006
FAFO: 3. delrapport i evaluering av Kompetanseutviklingsstrategien
Forebyggende innsatser i skolen
Anne M Jervell Evaluering av SIFO Anne M Jervell STYREMØTE
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
NVHs kvalitetssystem Master NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
RUFIT Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for Immunologi og transfusjonsmedisin Blod i sentrum, nasjonal blodbankkonferanse sept Teresa.
Ny etterutdanning i elevvurdering Nils Ole Nilsen.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Knut Ole Lysø, FFL Kriterier for ansettelse som høgskolelektor Innlegg februar 2013 kunnskap gir vekst
Fagdag LU - UTVIKLINGSARBEID OG FORMIDLING
Digitale mapper i førstelektorkvalifisering Helge Høivik & Vibeke Bjarnø Førstelektorprogrammet, Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar: Digitale mapper i høgre.
Samfunnsviterne - hvem er vi?
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Skrive masteroppgave (1): idéskisse og problemstilling
Strategisk utdanningsutvalg Odd Arne Paulsen
Fagområdet for universitetspedagogikk, UiO Pedagogisk basiskompetanse for stipendiater Line Wittek Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Opptak til høyere utdanning
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Skriving av akademiske oppgaver Hvordan å bedre sjangerforståelsen for studenter av Espen Næss Lund
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Dokumentasjon av realkompetanse i landbruket Nasjonalt samarbeidsprosjekt  Norges Bondelag i samarbeid med faglaget i Nordland  Norsk Bonde og Småbrukarlag.
NLS – Stockholm Februar 2012 Gun Aamodt Ny førskolelærerutdanning i Norge.
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Å bygge kompetanse portefølje Veien til toppstilling Professor dr.art. Rikke Gürgens Gjærum, HIH, HIOA. Kjønn & skjønn ved UIT,
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Velkommen til basiskurs i universitetspedagogikk Undervisning og forskning er primæroppgavene til vitenskapelig ansatte i høgere utdanning.
STYLE seminar 4. mars Strategi 2020: UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter innenfor realfag (s.8).
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
Innsats for kvalitet Forslag til et pedagogisk meritteringssystem for undervisning ved UiT Norges arktiske universitet og NTNU.
Kvalifikasjonsrammeverket
Utfyllende bestemmelser
Revisjon av sentral godkjenning våren 2017
Såkornprosjekt 2016, erfaringer og resultater
Tilleggslønn Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter - faste vitenskapelig ansatte.
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Pedagogisk merittering
Om opprykk til førstelektor
Førstelektorprogram ved UiT
Utdanningskvalitet ved Nord universitet
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Arbeidsgruppe 2 Kriterier og system for dokumentere og øke pedagogisk kompetanse – J. A. Toska SPA Mosjøen
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Søknad: Årets Leanprosjekt
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolen i Oslo Profiler! Case-analyse Basert på søknader til førstelektoropprykk og kommisjonsvurderinger Vibeke Bjarnø, Avd. for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo

Datagrunnlag: søknader og vurderinger etter gammel ordning l Grunnlaget vurderinger: KUFs rundskriv F l En bred faglig vurdering av søkerens samlete kvalifikasjoner. l Spesielle kvalifikasjoner innenfor –Undervisning –Annen pedagogisk virksomhet –Relevant yrkespraksis

§ 5 i gammelt reglementet bygde vurderingen på følgende områder: 1. Vitenskapelige arbeider 2. Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt, forsøks- og utviklingsarbeid 3. Utarbeiding av lærebøker, forelesningshefter, laboratorieøvinger, audiovisuelle midler 4. Pedagogisk virksomhet/undervisningserfaring fra universitet og høgskoler eller særlig relevant virksomhet fra andre skoleslag 5. Dokumentert kunstnerisk virksomhet og faglig utviklingsarbeid innen for det aktuelle arbeidsfelt 6. Oppbygging og ivaretaking av vitenskapelige samlinger.

Hovedtrekk i søknadene l Undervisnings- og veiledningsprofil l Pedagogisk ståsted, profesjonskunnskap, teori og praksis, pedagogiske erfaringer l Kompetanseprofiler som det ikke er reflektert rundt l Prosjektdeltakelse og –ledelse: Utviklingsarbeider l Fagplan- og studieplanarbeid, utvalg, råd, styrer, organisasjonsarbeid, tillitsvalgt, kursutvikling (etter- og videreutdanning) l Dokumentasjon; læringsressurser, kompendier, rapporter, papere, artikler, lydopptak, kunstnerisk arbeid, konferansepresentasjoner l Internasjonalt arbeid/samarbeid l Studentevalueringer l PhD. arbeid og kurs, vitenskaplig erfaring/arbeid l Relevant yrkeserfaring l Utdanning

”Kritisk blikk” på søknadene l Oppramsende kronologiske framstillinger l Alt behandles kun overfladisk, ikke reflekterende behandlet i noen av søknadene -> ingen selvbåren tekst l Sannsynligvis masse flott arbeide med det kommer ikke fram i fremstillingene! l En god del doktorgradsarbeide – er det nødvendigvis meritterende etter nye kriterier? l Foreløpig konklusjon: Veldig klart andre kriterier for vurdering enn gjeldende!

Hovedtrekk i vurderingene l NB! Kommisjonene har fått mer info. Fordi hatt tilgang til alle vedleggene l Bredde nok – dybde nok l For flere har de ikke vitenskaplig produksjon nok til å fylle kravene alene, men kan legge fram dokumentasjon på omfattende utviklingsretta pedagogisk arbeid med bredde og kvalitet l Om søkeren har dokumentert eget bidrag i samarbeid med andre (noen får avslag der egen rolle ikke er dokumentert og reflektert) l Gode samarbeidsevner l Vitenskaplig produksjon, Pedagogiske kvalifikasjoner l Deltakelse i kollektive oppgaver l Initiert endring og utviklingsarbeid, ledet dette l Om det er en rød tråd, sammenheng mellom ulike arbeider l Både praktiske og teoretiske kvalifikasjoner l Ikke nok å snakke om at en har brukt modeller og teorier, må tydeliggjøre også hvordan dette har fått konsekvenser i undervisning, veiledning etc. l Kun av interesse det utover hovedfagsoppgaven ellers må det reflekteres over hvorfor dette er relevant for en høyere kvalifisering

Annen vurdering med nye kriterier for opprykk? l Nå forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (9.februar 2006)

1.lektorkvalifisering: krav

Glem gamle kriterier og tenk nytt! 1. Fortid CV 2. Gruppere 3. Presenter på et reflekterende nivå 4. Summen av forskningsrapporter etc. max. 1/3. Resten utviklingsarbeid + vitenskapliggjøring av utviklingsarbeidet Profileringsdokumentet en bærende selvstendig tekst!

FORTID - NÅTID - FRAMTID