INFEKSJONSSJUKEPLEIE Kull – 2005 Nov-2006 Pensum: Almås.H. Klinisk sjukepleie, Kap.45 Høgskulelærer Magda Vikanes Buchvold, HSH

INFEKSJONSSJUKEPLEIE Kva er ein infeksjon? - infectio betyr smitte * oppstår når mikoroorg. trenger seg inni kroppen, formeirerseg og framkallar reaksjonar eller sympt. * obs. symptom * obs. infeksjonar/sjukdommar (sjå sjukedomslære) Kva er sjukepleie? - pleie den sjuke * Behov ( Henderson ) * Omsorg ( Martinsen ) * Egenomsorg( Orem) * Observasjonevne * Hygiene (Nightingale ) * Menneskesyn * Metode (Sjå spl.kunnskap / spl.teori)

Innleiing Pensum Almås, H. (2001) Klinisk sykepleie, Kap. 45 Stordalen, J. (2001) Den usynlege fare, Kap.13 Repetisjon 1. året Lovverk Smittevernlova (1995) Historikk Sentrale personar og begrep

Korleis utøve sjukepleie ? 1. Jkkje isolasjonskrevande inf.sjukdommar Sjukehushygieniske standardtiltak 2. Isolasjonskrevande inf.sjukdommar Isolering ( sjå prosedyre) VIKTIG: (se side 1085 – 1087 i Almås) Sjukepleie til pas. med gastroenteritt Sjukepleie til pas. med hud-/sårinfeksjon Sjukepleie til pas. med MRSA – utredning eller konstatert Sjukepleie til pas. med lungetuberkulose Ikkje isolasjonskrevande inf.sykdommar Mononukleose, Menigitt, Endokarditt, Sepsis

Sjukepleie ved inf.sykd Pasienten utredning med f.eks. feber m/ukjent årsak - diagnose stilles bl.a. serologiske og bakteriologiske prøver - blod, spinalvæske, urin, avf., sårsekret, ekspektorat - vanskeleg periode for pasienten f. eks. høy feber, isoleringsregime, språkvansker, info, beh Sjukepleiaren - ansvar, funksjon, kunnskap, ferdighetar, holdningar, menneskesyn - assistent ift. pøver, u.s og behandling - sjølvstendig ift. sjukepleie

Sjukepleieobservasjonar Temperatur Hud BT / Puls Respirasjon Bevissthet Smerter Urin Avføring Tegn på dehydrering Blodprøvesvar Observere –rapportere muntleg/skriftleg- dokumentere

Sjukepleie v/isolering Indikasjon for isolering - ukontrollert sekresjon - diarre / oppkast av ukjent årsak - sår med ukontrollerbar sekresjon - pas har nylig vært innlagt på sjukehus i land utenfor Norden Pasienten - indikasjon og generelle symptom - reaksjonar, problem, opplevelse Sjukepleien - krevande til isolerte pasientar - god kunnskap gir trygghet og kvalitet – obs. smittefrykt

Pasient-problem Angst Kvalme / appetittløshet Forvirring / uvirkelighetsfølelse Ensomhet /avstand til andre og til tid Skyldfølelse Irritasjon / sinne overfor personal, familie Rastløshet Manglende privatliv Inaktivitet

Pasienten sin opplevelse Eit eller fleire av nevnte problem Fange i sjukerommet / ”fengsel” Smittespredar / ”spedalsk” Utstøtt frå omverda Uforberedthet Meningslaust Skyldfølelse Ofte lang isoleringstid - avh av beh. og prøvesvar - ofte 1-2 uker med evt. forlenging

Mål for sjukepleien Pasienten unngår smittespredning Pasienten føler seg ivaretatt Pasienten er fri for infeksjon Pasienten unngår frustrasjon

Sjukepleietiltak Utføre iht. tiltak i isoleringsregimet Sørge for at alt utstyr tåler vask /desinf. Vise evne til innlevelse og forståelse Utføre, dokumentere og rapportere viktige obs. - temp., Bt/p, resp., væskebalanse, perifer sirk., bevissthet…. Obs pas psykiske tilstand Gå ofte inn til pas. Bruk god tid inne hos pas. Tilstreb god dialog Gjenta info evt. tolk

Smittevern Tiltak som har til hensikt å hindre at infeksjonar oppstår og spres - førebyggje infeksjonssjukdommar - holde infeksjonsssjukedomane u/ kontroll Sjukehushygiene Infeksjonskontroll-program Ein plan for det arbeidet som tar sikte på å førebyggje og begrense sjukehusinfeksjonar Består av to delar : 1. Infeksjonsovervåking 2. Infeksjonsførebyggjing

Sjukehusinfeksjon Infeksjon som er erverva i sjukehuset og som bryt ut under sjukehusoppholdet eller etter at pasienten er utskrevet. Rammar 5 – 10 % av pasientane Har med. og økon. Konsekvensar Typar sjukehusinfeksjon - Urinveisinfeksjon - Postoperative sårinfeksjonar - Nedre luftveisinfeksjonar - Septikemiar

Årsak til sjukehusinfeksjon Svikt i kunnskap, u.v. og informasjon Auka spesialisering - mange rundt pas. Meir kompliserte inngrep, beh. og teknologi Meir intensiv u.s. og beh. Høgt arbeidstempo Svikt i hygieniske rutinar Auka bruk av AB Overbelegg i avd.

Sjukehusinfeksjon Bakterietypar - Staphylococcus aureus - Metticillinres.Staphuloc.Aureus - Staphylococcus epidermides - E-coli - Clostridium difficile - Pseudomonas aeruginosa Smittemåter – obs. smittekjeden Infeksjon – obs. symptom

Pasient i helseinstitusjon Primærhelsetjeneste - sjukeheim - heimesjukepleien Sjukehus Krav - grunnleggjande hygienekunnskap - hygieniske prinsipp - generelle inf.foreb.tiltak - forholdsreglar i ulike situasjonar

Helsepersonell og smittefare Utsatt for smitte - ofte ved stikk-/ kuttskade Obs. kontakt med blod Obs. prosedyre ved stikkskade - fare for blodsmitte Viktig å innarbeide gode arbeidsrutinar

HIV og AIDS HIV AIDS Farlig og ukjent sykdom - Redsel for smitte USA i 1981 Norge i 1983