Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann og Tim May (2004):Å tenke sosiologisk. Aksel Tjora og Evan Willis(2006)På sosiologisk spor.

Hva er ovenfra? Teorier som tar utgangspunkt i at samfunnsstruktur preger mennesker. Metodisk kollektivisme Samfunnet kom først! En sosial realitet som øver press på oss og setter rammer for oss

Institusjoner og samfunnsformasjonen. Institusjoner kjennetegnes gjennom deres tydelige struktur.Ser vi alle institusjoner som et hele kaller vi det; samfunnsformasjonen. Skiller ofte mellom produksjon og reproduksjon. Integrerende institusjoner er bla.: rettsvesenet og militæret. Språket som integrerende sammen med symbolske institusjoner som: religion,kunst,naturdyrkelse og idrett for eksempel. Som alle skaper ritualer.

Sosial integrasjon; felles mening.(Durkheim) Mekanisk og organisk solidaritet. Desintegrasjon = felles mening går i oppløsning. eks: Globaliseringen svekker nasjonene. Tvangsintegrasjon eller Over integrasjon – mangel på autonomi. eks: Tyranni og diktatur.

Ulike samfunn og handlingstyper. (Tönnies) Gemeinshaft- fellesskap med stabilitet, av nære relasjoner. Gesellshaft – sekundærrelasjonene har større betydning. Mer foretningsmesssige og kalkulerende

Sosialisering: betegner den prosessen et individ gjennomgår når det internaliserer normer og regler i det samfunnet de lever i. uformelt: i primærsosialiseringen som ofte betegnes som sosialisering inn i familien, men også barnehagen mener noen kan betegnes som en primær sosialiserings instans. Formelt: sekundærsosialisering, som betegner andre institusjoner og organisasjoner som for eksempel skolen.

Sosial rolle;funksjonalisme Hva som er nyttig for samfunnet Sosiale forventninger. Stillinger i grupper Roller er under utforming Bestemt av makt og konfliktforhold Er også fundert i materielle forhold.

Norm og avvik: Sosial norm – riktige handlinger. Styrer den sosiale integrasjonen. Felles oppfattning som deles eller bør deles av alle. Normløshet – betyr ikke alltid oppløsning men forandring Avvik – noe som ikke samsvarer med normen. Normløshet kan framtre som avvik. Konteksten bestemmer om avviket ses på som en fornyelse eller et normbrudd hvor det blir satt inn sanksjoner.

Sosial kontroll: stempling Stigmata formell uformell synlig Usynlig Sosial isolasjon Selvoppfyllende profeti

Kritikk av funksjonalismen; For stort fokus på stabilitet Konservative For stor vekt på normer og verdier Vårherre posisjon – kom med politiske anbefalinger. Alt eksisterer fordi det er funksjonellt – eks kjønnsroller Lovbrudd som nødvendig

En modifisert utgave: Merton Manifeste funksjoner - Å oppdra til gode samfunnsborgere Latente funksjoner -Aksept av sosial ulikhet Dysfunksjoner – gode hensikter med dårlig resultat. Davis og Moore(1945) – ny liberalismen legitimerer sosiale forskjeller

Samfunnsklasser og klassekamp: Karl Marx(1818-1883) Historisitet Påvirke sin egen skjebne Kamp Klasser: eiendom til produksjonsmidlene. Fremmedgjøring

Konflikt som drivkraft Hegel – tese, anti-tese Kaptalismens iboende konflikt vil gjøre at den faller sammen Staten som borgerskapets redskap- staten vil miste sin funksjon ”Profittratens fallende tendens” Fra Klassekamp – til nord sør Klassebegrepet blir kritisert

Makt og herredømme; Legitime maktformer: tradisjonelt herredømme Max Weber(1864-1920). ”mulighetene for å påtvinge andres atferd ens egen vilje,” uansett på hvilken måte. Legitime maktformer: tradisjonelt herredømme Karismatisk herredømme Legalt herredømme. Rasjonaliseringsprosesser som fører til en markant sekularisering – byråkratiet. Kulturelle hegemonier – heller enn økonomi.

Den protestantiske etikk Cavin- ”ikke samle sine lader på jorden..” Individet og Gud Brudd med det kollektive og hirarkiske. Kapitalismens vogge

Pierre Bourdieu (1931-2002) Fransk sosiolog . Oversatt til norsk: Om fjernsynet :1994 Den kritiske ettertanke:1995 Distingsjonen:1995 Symbolsk makt:1996 Den maskuline dominans:2000.

Forholdet mellom kjønn og klasse. Av Annick Prieur En samtidig analyse av kjønn og klasse. Forholdet mellom kjønns hierarkiet og klasse hierarkiet. Symbolsk vold – en ny forståelse av sosialiseringen.

En samtidig analyse … Bruk av det sosiale rommet som analyse redskap: Regresjonsanalyse. Rommet for sosiale posisjoner Rommet for livsstiler 1.Økonomisk kapital= penger og eiendom 2.Kulturell kapital= kunnskap + Ansinitet i sosial klasse

Kjønn og klasseforskjeller: Habitus: Vår kroppslige væren i verden. - hvordan vi oppfatter verden - estetikk hvordan vi forholder oss til andre- god/dårlig Kroppslige disposisjoner som virker ubevisst – kroppslig huskelapp - resultat av vår personlige og kollektive historie.

Den maskuline dominans. P.Bourdeiu (2002) Symbolsk vold – dominans oppattes som naturlig En sosialisering av det biologiske og en biologisering av det sosiale Dominasstrukturene er et produkt et ustoppelig, historisk, arbeid av familien, kirken, skolen og staten.