IKT-sjangre – chat, sms, hjemmesider og e-post IKT, språk og tekst IKT-sjangre – chat, sms, hjemmesider og e-post

Hva bruker vi tekster til? Tekst og verden/virkeligheten (kontekst) Gjenspeile/opprettholde virkelighet Forandre/påvirke/skape virkelighet Forstå/tolke virkelighet Metafunksjoner (Halliday) Ideasjonell (fremstille verden og objekter i verden) Mellompersonlig (skape sosial avstand/nærhet) Tekstuell (skape tekstuell sammenheng) Språkhandlinger/kommunikative funksjoner og oppgaver (Austin og Searle) F.eks informere, kreve, love, spørre, oppfordre, selge, erklære Eksplisitt: Lukk vinduet! Implisitt: Jeg fryser! Fyrer du for kråka? 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Sjanger – hva er det egentlig? Sjanger (fransk ”genre”) betyr slekt eller art Felles forventninger til tekst Likhet mellom tekster form/layout innhold/emne kommunikative oppgaver NB. Hypertekst er ikke en sjanger, men et tekststruktureringsprinsipp (jf. Scwebs/Otnes) 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Diskurs – tekst i kontekst Kontekst – tekstens ”omgivelser” Situasjonskontekst – konkret/spesifikk situasjon som teksten produseres og/eller mottas i (tid, sted og deltakere) Kulturkontekst – generelle/allmenne omgivelser som samfunnet og kulturen (normer/”spilleregler”, verdenssyn, teknologi) Tekstuell kontekst – annen tekst som omgir den spesifikke teksten Kulturkontekst Situasjonskontekst Tekst 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hvordan kan sjanger defineres? Klassifisering av tekster basert på felles forventninger til tekst innenfor et diskursfellesskap Sjangre er basert på gjentakende og gjenkjennbare situasjoner Likhet med tanke på kommunikative oppgaver/funksjoner Standardiserte ”mønstre” ifht. måten man kommuniserer på Sjangre er dynamiske dvs. at de kan endres over tid Eksempel: Læreboka som sjanger Diskursfellesskap: lærere, elever, forlagsansatte, lærebokforfattere (foreldre) Forventninger til hva en lærebok er og hva den skal inneholde (informasjon, oppgaver, knyttet opp mot fag og læreplan) Brukes på bestemte steder (skolen, hjemme), av bestemte personer (elever, lærere) og for å oppnå bestemte ting (læring, forberedelse til eksamen Ny teknologi fører til ”lærebøker” på nett 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Det problematiske sjangerbegrepet Ikke alle tekster lar seg lett ”sette i bås” Interne trekk? Eksterne trekk? Muntlige sjangre vs. skriftlige sjangre e-post og sms som utfordrere til tradisjonell inndeling Skjønnlitterære sjangre vs. sakprosasjangre Egne web-sjangre – fins det? 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hvorfor er sjangerinndeling likevel hensiktsmessig? Vi behøver sjangre for å organisere virkeligheten strukturere erfaringene våre kunne lage tekster som gjør at vi forstår hverandre kunne vite hva som er passende å si og skrive i bestemte situasjoner effektivisere samhandling gjøre læring lettere 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Ny teknologi - nye sjangre Ny teknologi fører til nye måter å kommunisere på – nye sjangre oppstår Mediekonvergens Nye sjangre overtar for gamle (brev e-post) Sånn var det i riktig ”gamledager” : ”Nå har vi fått telefoner både i biler og på tog. Vi kan snakke med karene i rom-raketten og med dem som har landet på månen. Kanskje kommer vi snart til å ha en liten radiotelefon på oss alle sammen. Da kan alle snakke med hverandre når som helst og hvor som helst”. (Siegfried Aust og Rolf Rettich: Meldingen skal fra. Moro med teknikk. 1988) 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Tekstmeldingen som sjanger SMS – short message service Metainformasjon (avsender, sendetidspunkt, dato) Hva bruker vi tekstmeldinger til? Ideasjonell metafunksjon (gi/ få informasjon) ”Dine briller er ferdig produsert, og er klare til avhenting. Vennlig hilsen Krogh Optikk Ski - 64 85 96 40” ”Er du våken”? Mellompersonlig /interpersonell metafunksjon (være sosiale) Hallo! Hvordan står det tel? Jeg kommer hjem i morra kveld og har fri hele uka. Er det en dag du kan holde av litt tid til din lille søster og kanskje ta en ikeatur og litt besøk? Klem” Eller en blanding… Eg er også på kjell lars, men har elles meldt meg på johansen, ihlen og engebretsen. Pollitikk, vøtt:-) 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Web-sjangre 15 web-sjangre (Fagerjord): Blogg (web-logg) Hypertekstlitteratur Firmahjemmesider Søkemotorer/ ”crawler” Personlige hjemmesider Web-TV Nettavis Nettradio Nettmagasiner Wikier Brukergenererte tidsskrifter Interaktiv grafikk Fotosamlinger Portaler/startsider Hensiktsmessig inndeling? Retorikportalen – portal, diskusjonsforum, hjemmeside, magasin eller brukergenerert tidsskrift? 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hjemmesiden som sjanger Karakteristisk for hjemmesiden Selvet som tema Personlig uttrykk for hvem man er/ønsker å være og hvem man ønsker å identifisere seg med Personlige interesseområder (hester, biler, norsk) Personlig lenkesamling Flere undersjangre (gjestebøker, album, innbydelser) Multimodal uttrykksmåte Ønske om kontakt med andre (mellompersonlig metafunksjon) ? Mulighet for å utveksle informasjon (f.eks faglig informasjon) Kontaktopplysninger 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hypertekster og multimodale tekster i skolen Ta utgangspunkt i tekster elevene selv er opptatt av (hjemmesider, nettsteder, sms) La elevene gå sammen om å skrive hypertekster (noveller, fagtekster) Lage egen klassenettside Drive kildekritikk – hva kjennetegner gode og dårlige tekster på nett? Multimodal analyse /bildeanalyse f.eks med utgangspunkt i en læreboktekst (tverrfaglige prosjekter) Tekstanalyse - spørsmål til hyperteksten: Avsenderen: Hvem er hovedavsenderen i hyperteksten? Har hovedavsenderen medstemmer i andre deler av hyperteksten? Snakker avsenderne på samme måte eller henvender de seg til leserne på forskjellige måter? Leseren Hvem er teksten ment for? Hvordan kommer ”speilbildet” av leseren frem i teksten? Husk: Digitale hypertekster gjør seg best på skjerm og multimodale tekster gjør seg best i farger! 17.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold