Fantastisk litteratur Astrid Lindgren Eventyr A2A/B, 17.09.08

Barnefortellingen Fortelling – et vidt begrep Diktning som formidler en eller flere hendelser langs en tidsakse, knyttet til en eller flere personer. Fortelling vs roman Roman – en episk tekst av en viss lengde der personer, hendelser og handlinger til sammen skaper en dynamisk utvikling (Mjør 2006:93). ”Die epische Ursituation” – Wolfgang Kayser Muntlig fortellertradisjon

Realistisk vs fantastisk Skiller mellom realistisk og fantastisk litteratur To ytterpunkter – mimesis og fantasi/fabulering Blandingstyper – hybrider? Begge typer er ”sanne” fortellinger, fiksjoner, skapt av en forfatter

Realistisk litteratur Fremstiller en verden som likner på den verden vi kjenner Autentiske mennesketyper Reelle problemstillinger Fra sosial realisme til individorientert, psykologisk realisme 3 typer: Den episodiske hverdagsskildringen Den psykologiske barneromanen Den problemorienterte barnefortellingen Rønnaug Kleiva: Ikkje gløym å klappe katten?

Fantastisk litteratur Bryter med det vi til vanlig oppfatter som sannsynlig ”et verk der viktige innslag er klart i strid med vanlige normer for ytre sannsynlighet” (Mjør 2006:106-107) High/heroic fantasy Low/domestic fantasy – (Sjklovskij > underliggjøring) Fantastikkens funksjon? Lettvint underholdning?

Astrid Lindgren (14.11.1907-28.01.02) Omfattende forfatterskap Debuterte i 1944 Har skapt en rekke litterære karakterer og univers: Pippi, Marikken, Ronja Røverdatter, Bakkebygrenda, Emil, Lotta, Brødrene Løvehjerte, Karlsson på taket, Rasmus, Per Pusling, Vi på Saltkråkan etc. Bøkene hennes er blitt oversatt til over 70 språk og solgt over 100 millioner bøker.

Gjennomgående tema i forfatterskapet: Det finnes ting du er nødt til å gjøre hvis du vil være et menneske, og ikke bare en lort. Jonatan i Brødrene Løvehjerte Gjennomgående tema i forfatterskapet: Tabubelagte eller ”upassende” temaer: redsel, død, savn, sykdom, det å miste noen De store spørsmålene i livet, det å bli sin egen person – eksistensielle problemstillinger Det ensomme eller forlatte barnet. Ofte er barnets lengsler og drømmer som er drivkraften i bøkene.

Mio, min Mio (1954) Tematikk: det uønskede barnet, behovet for kjærlighet og det å bli verdsatt Fortellerteknikk Komposisjon Rammefortelling: Bosse lever i en kjærlighetsløs tilværelse med sine fosterforeldre i Stockholm Fortelling i fortelling: Mio, kongesønn og helt, i Landet i det Fjerne. Frihetskamp i Landet Utenfor Realistisk vs fantastisk Kontraster Intertekst: Eventyr Prosjekt: Å beseire den onde ridder Kato og befri de forheksede barna Utopi? Hvordan tolke slutten?

Greimas’ aktantmodell Sender Objekt Mottaker Hjelpere Subjekt Motstandere

Mio, min Mio Aktantmodell for Prosjekt i Landet i det Fjerne Sender: Den onde ridder Kato Mål: Bekjempe ridder Kato og befri de forheksede barna Mottaker: Fred i Landet i det Fjerne Foreldrene får tilbake barna sine Hjelpere: Jum-Jum Miramis Magiske hjelpemiddel Den gamle mannen Smeden etc. Helten: Mio Motstandere: Ridder Kato Hans hjelpere/ speidere

Brødrene Løvehjerte (1973) Tematikk: sykdom og død, savn, brødrekjærlighet Fortellerteknikk Komposisjon Rammefortelling: Kavrings sykeleie og død Fortelling i fortelling: Frihetskampen i Nangijala Realistisk vs fantastisk Kontraster Intertekst: Eventyr Prosjekt: Å beseire Tengil og frigjøre Klungerdalen Hvordan tolke slutten? Hjemme – borte – hjemme?

Brødrene Løvehjerte Oppsett fra Ommund Vareberg

Brødrene Løvehjerte Aktantmodell for Prosjekt i Nangijala Sender: Katla/Tengil Mål: Befri Klungerdalen/ Befri Orvar Mottaker: Klungerdalens folk Hjelpere: Kavring Sofia Hubert Mattias Duene Elfrida Hestene (Grim og Fjaler) (Karm) Helten: Jonatan Motstandere: (Tengil) Jossi Perk Kader og Veder Dodik Katla

Kontroversielle bøker? Kompleksitet – fortelling eller roman? Mio, min Mio og Brødrene Løvehjerte Likheter og forskjeller Resepsjon Mio, min Mio 1954 Brødrene Løvehjerte 1973 Kontroversielle bøker? Kompleksitet – fortelling eller roman? ”lite mera vidunderligt än livets vardagligheter” – Astrid Lindgren

Eventyr Muntlig tradisjon Eventyret er karakterisert ved sin anonymitet Eventyret foregår hinsides tid og rom Foregår i en uspesifisert tid Foregår et uspesifisert sted Eventyret har et fast typegalleri Figurene betegnes ofte etter funksjon i stedet for å være nyanserte personer. Vi har eksempel Presten, Soldaten, Smeden osv. Figurene er flate, endimensjonale og utvikler seg ikke gjennom fortellingen Magisk verden – det magiske er naturlig og vekker ikke oppsikt Ikke biografisk tid

Romanen Romanen er ikke karakterisert ved anonymitet Den er ikke satt hinsides tid og rom, men tid og rom er tydelig definert Romanen bærer gjerne spor av sin samtid, og mange romaner vil ha et sosialt aspekt, jf. sosialromanen Romanen skildrer ikke typer, men levende flerdimensjonale mennesker Typisk for romanen er at menneskene, særlig hovedpersonen, utvikes underveis i teksten, jf. dannelsesromanen Dermed er også tiden i romanen viktig, det er en biografisk tid, personene ’vokser’ i alle betydninger av begrepet

Vladimir Propps eventyrfunksjoner 1. Mangel eller misgjerning 2. Oppdrag 3. Reise 4. Kvalifiserende prøve 5. Helten tar imot magiske hjelpemidler 6. Kamp (hovedprøve) 7. Seier 8. Mangelen blir opphevet 9. Hjemkomst 10. Glorifiserende prøve 11. Bryllup Eksempel: Per, Pål og Espen Askeladd

Skammarens dotter (2003) av Lene Kaaberbøl Et eksempel på fantasy-sjangeren fra samtidslitteraturen Skammar-serien – dansk fantasy utgitt på Det Norske Samlaget Beregnet for barn mellom 10-14 år Likhetstrekk med Lindgrens eventyrunivers

’Det episke behovet’ Til diskusjon: Hvorfor er det viktig å lese eventyr og fortellinger for barn? Hva slags grunnleggende behov er det fortellingen som sjanger oppfyller? Og hva med de fantastiske elementene i barnelitteraturen? Har de en bestemt funksjon?