Trender, stil og subkultur Forelesning 25. november 2009 Ungdomskunnskap Arnbjørg Engenes.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Halvårspresentasjo n i ungdomskunnskap
Halvårspresentasjon Ungdomskunnskap 2013
Identifisere og tydeliggjøre kompetanse
Danning i skolen – et truet prosjekt?
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Teori: Heggen, Kåre: Risiko og forhandlinger, 2004
Trinn 2 Barnets første leveår.
Effekivisering Kubr. Kap 5. Rådgivning og kultur •Kultur er den kollektive programmering av den menneskelige bevissthet som skiller en menneskegruppe.
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Sosiologi i barnehagen
Kultur: Koder i bakhodet og et dynamisk felt
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Fortolkning av steder og landskap
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Minoritetsspråklige barn og unge
Kulturteori
¾ Et løft i livet Smakebiter fra lysbildene
Norsk Monitor Synovate Norge.
Av: Anette Helene Smørdal
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Morten William Knudsen
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Kritisk teori: Habermas og Skjervheim

T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.
Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende.
Tilbakeblikk fra desember på Rød. Natur, miljø og teknikk Barna har fått erfare hvordan teknikk kan brukes i leken.
Hva er samfunnsgeografi og samfunnsgeografiske perspektiver?
Sted/rom SGO 4000 – høst 2007 Per Gunnar Røe. Idéhistoriske romoppfatninger Det statiske, absolutte rom (Aristoteles) Det geometriske rom (Newton) Det.
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
Prieur og Identitet Mattias Øhra 2008.
Identitet og subkultur SAM 1
IDENTITET: BECK, BAUMAN & ZIEHE
Identitet og subkultur SAM 1
Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen Ved førsteamanuensis, dr. polit. Willy Aagre.
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Den nye moderniteten Olve Krange og Tormod Øya 2005 Av: Solveig Roth Høgskolen i Vestfold 2009.
Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
Bourdieu og sosiale utdanningsforskjeller
Pierre Bourdieu ( ).
Om å forstå ungdom.
KRIMINALITET SAM 1 Forelesninger uke Arnbjørg Engenes.
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Bourdieus kapitalbegrep
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Om å forstå ungdom i teoretisk og empirisk Undervisningsopplegg for LUT Høgskolen i Vestfold.
Teater for barn introduksjon til teaterproduksjon
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Media – et kulturelt skattekammer for unge Hvordan kommuniserer mediebilder mot unges identitetskonstruksjon? (Roth 2007)
Sosialkonstruktivisme
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt.
Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)
Hva er makt? Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
”Kultur for læring” Hvordan forebygge negative skoleholdninger?
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Halvårspresentasjon i ungdomskunnskap
Kunnskap om dagens ungdom
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Modernitet som betingelse for danning, utdanning: Bourdieu og Giddens
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Utskrift av presentasjonen:

Trender, stil og subkultur Forelesning 25. november 2009 Ungdomskunnskap Arnbjørg Engenes

TRENDER  Hollywood: Kulturelt hegemoni?

Valgfrihet eller hegemoni?  Hvem av dere/oss har i løpet av den siste uka sett på et russisk, afrikansk, belgisk, kinesisk, indisk, brasiliansk eller tyrkisk TV-program?  Og et amerikansk?

Eller frie valg?  Hvor frie er vi?  Hvem er frie?  Når?  Til hva?  Etc….

BRICOLAGE  Subkulturelle symboler  Motstand  Ting får (ny) betydning  Kontinuerlig kamp mot kommersialisering

Meningsinnhold og kommersialisering  Symboler blir tømt for meningsinnhold  Baudrillard: ”Moter har overhodet ikke meningsinnhold!”  Bourdieu: Massene tar i bruk elitens symboler og dermed blir de devaluert. Eliten må da finne nye symboler…

KATEGORISERING  Vi – de andre  Stil  Symboler  Holdninger  Handlinger  Markering av tilhørighet og avstand

Therese Andrews  Matmoter?  Smak i dag = globalisert! Men: ikke kulturelt homogen!  Symbolikk: tilberedelsesmåter, rammer rundt måltidet, spisemåter

Zygmunt Bauman FAST MODERNITET  FLYTENDE MODERNITET  Klasse/nasjon/kjønn  Marked & forbruk  Produsentrolle  Konsumentrolle  FORBRUKERIDENTITETER  ”Forbrukergalskap”  Umiddelbar behovstilfredsstillelse

Anthony Giddens  Det refleksive selvet  Selvbiografiske fortellinger  Identitetskonstruksjon. ”Vi er ikke hva vi er, men hva vi kan skape oss til”  Livsstil

Thomas Ziehe  Refleksivitet  Kulturell fristilling  Gjørbarhet  Individualisering  Mulighetshorisonter

Identitetskonstruksjon og sted GRY PAULGAARD:  Økt fokus på lokale interesser + Globalisering  Mental radius  Kontrastering  Ytre sett: likere  Indre: dyp forankring til sted  Sentrum – periferi som relativt system

Pierre Bourdieu

Hva er kulturell kapital? Og: På hvilke måter er det viktig for forståelsen av subkulturer?

HVA ER EN SUBKULTUR? Def.? Og hvordan har begrepet blitt brukt?

Subkulturkjennetegn Hva er det som avgjør om en gruppe mennesker - med like ytre kjennetegn/stil, felles språk/symboler og/eller felles handlinger – er en subkultur eller ikke?

Hvilke subkulturelle kjennetegn?

Anne Krogstad: SYMBOLSYSTEMER  DEKLARATIVE  Til ”omverdenen” (informasjon til de utenforstående) – hår/klær/språk  Syn på samfunnet  F.eks punk: hårsveis, fargebruk, symbolbruk: ”skremmende/provo serende”  REGULATIVE  Innad i gruppen (informasjon til de innvidde) – mat/rus/ sex  Syn på grp.normene  F.eks F.eks punk: vegetarisme, nei til skinnklær, symbolbruk: kult. kompetanse/ ideol. standpkt.

Moralsk panikk  Medias rolle? ” Moralsk panikk kan i noen tilfeller være en hype iscenesatt av kulturindustrien ” (Thornton 1995)

Symboler

Willis: symbolsk kreativitet  Språk  Kropp  Drama (Willy Aagre) Kapitalisme & forbruk er sentralt, iflg Willis. Symbolsk verdi v/bruken!

Spørsmål til McCulloch- artikkelen på pensum til idag  Hvilke subkulturelle ungdomsgrupper identifiseres i undersøkelsen?  Hva sier forfatterne om klassebakgrunnen i de tre ulike subkulturene?  Nevn noen faktorer som forskerne hevder er bestemmende for gruppetilhørighet?  På hvilken måte har sosioøkonomisk posisjon sammenheng med subkultur?