Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen Ved førsteamanuensis, dr. polit. Willy Aagre.

Presentasjon om: "Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen Ved førsteamanuensis, dr. polit. Willy Aagre."— Utskrift av presentasjonen:

1 Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen Ved førsteamanuensis, dr. polit. Willy Aagre

2 To hovedformer for kulturelle orienteringer blant unge: Den allmennkulturelle orienteringen Den ungdomskulturelle orienteringen

3 Den allmennkulturelle orienteringen Tilegnelse av en form for ”etablert” viten om og erfaring fra kulturen som er formidlet fra voksen til ung Hovedarenaer for denne tilegnelsen er skolen, bibliotekene, de frivillige organisasjonene og familien Gjennom denne orienteringen skapes også en norm blant de unge selv om hva slags former for viten og erfaring som er ”viktigere” enn andre former for viten og erfaring Denne formen for viten og erfaring blir anerkjent og aktivt omskapt av noen unge, mer ”passivt” akseptert av andre, mens den kan bli aktivt avvist av en tredje gruppe unge

4 Den ungdomskulturelle orienteringen En form for meningsskaping fra ung til ung, hvor voksne ikke innlemmes En meningsskaping hvor populære medier bidrar til å sette dagsorden for hva som er viktigere eller ”riktigere” enn noe annet En meningsskaping som er grunnleggende sosial i sin karakter og som utformes lokalt En form for meningsdanning som endres kontinuerlig og hvor innholdet i den har en flytende og foranderlig karakter

5 Felles for begge orienteringene Uttrykkformene innenfor de kulturelle orienteringene og den eventuelle balansen eller ubalansen mellom dem, endres over tid.

6 Utdrag fra intervjuer med ungdom Jeg kunne godt tænke mig hvis du kunne sige noget om sammen-hængen mellom tingene? Det er den sammenhæng at det er lidt hip- hop-aktigt, ik’. Og det er liksom jeg synes det er fedt. Det hele er anderledes, og det er det der gør at jeg ved hvor jeg hører til og hvor jeg liksom står henne. Der er mange der sådan er i tvivl om hvor man hører til. Jeg ved hvor jeg er og sådan noget, hvis det er den stil. Der vil jeg altid høre til og sådan noget. Det er det det hele liksom går ud på.

7 Hva er det bedste ved den stil? Popdrenge, de synes lidt det er fedt, men de tør ikke selv, de tør ikke hoppe ud i det. De vil sådan lidt være som alle andre, ik’. Og så det med at være anderledes; selv om der er mange nu der er begyndt på det ik’, men det er stadig sjovt, fordi det er ikke som alle andre og det kan jeg godt lide.

8 Samtale med dansk jente, 16 Jeg fik også bare at vide hvor plat jeg var hele tiden når jeg hørte det, så til sidst så turde jeg næsten ikke høre det mer. Hvem sagde det? Et par stykker fra min klasse. Jeg var fuldstændig til grin. Så holdt jeg op med at høre det, hvis det skulle være på den måde. Har det stor betydning hva andre mener? Ja. Jeg vil ikke være som andre, men det har meget stor betydning hva de synes om mig. Jeg gør alt for at passe ind.

9 Tilgang på ”tokulturell” kompetanse U+U- A+ A-

10 Utdrag fra intervju med 14-åring i juni 2007 om hans interesse for dataspillet Halo. Nei, det er vel egentlig, ja, vi nerdene som syns det er morsomt, da. Og hvordan definerer du en nerd? Nei…jeg vet ikke..en nerd er jo egentlig noen som er opptatt av en ting, og ikke er sosial i det hele tatt, så vi er jo ikke helt nerder, men vi blir sett på som nerder for det vi spiller data og sånt. Jeg er ikke nerd, jeg er geek. Ja, forklar meg forskjellen. Nerd, det forklarte jeg jo i stad, det er…noe helt for seg selv. Geeker, de er bare spesielt interessert i diverse ting. Så de kan godt være sosiale og… Ja Mens nerder, de sitter bare på rommet sitt, foran pc-en? Ja, eller bare sitter med lekser, eller bare spiller fotball.

11 Tre scenarioer for kulturmøter mellom voksen og ung Den skolastiske tilnærmingen Den kule tilnærmingen Den refleksive tilnærmingen

12 Den skolastiske tilnærmingen En lærer- og profesjonsorientert skole hvor det å ”komme gjennom pensum” er det primære, uavhengig av hvordan denne kunnskapen faktisk blir mottatt. Skarpere skiller mellom et mindretall blant elevene som tilpasser seg systemet, et annet mindretall som yter ”vill” motstand og en passiv og likegyldig midtgruppe. Frustrasjon og oppgitthet blant lærerne. ”Ungdomskulturen” tillegges skylden for problemer i læringsmiljøet.

13 Den kule tilnærmingen Store kompromisser på det faglige for å tekkes dominerende sjikt blant elevene. Velvillig positiv interesse for alt som leveres. Ingen klar formidling av kvalitetsforventninger. Skolen definerer seg primært som et sted å være. Skolen tar for gitt at de unge er uinteressert i den allmenne kulturen og kulturarven.

14 Den refleksive tilnærmingen Skolen ser det som sitt ansvar å forstå de lokale ungdomskulturene og den mediebruk som hører til med sikte på å forstå kunnskapsmulighetene som ligger i dette. Skolen og biblioteket arbeider faglig for å finne spennende møtepunkter mellom ungdomskulturen og det allmenne kunnskapsstoffet. Lærerne og bibliotekarene erkjenner at de også lærer mer om de unges samtid, og motsetningene i den. Dermed skapes bedre forutsetninger for å forstå koplingsmuligheter mellom den ”etablerte” kunnskapen og de samtidige uttrykksformene.