Bourdieu og sosiale utdanningsforskjeller Forelesning Ped 60 21.09.2007 Arnbjørg Engenes

Først: repetisjon av Bourdieus nøkkelbegreper Habitus Felt Kapital Rom Doxa

KAPITAL – forklaring av figur s 35 Økonomisk kapital: mye lite Kulturell kapital: mye - lite

BOURDIEU om utdanning Attestert form for kulturell kapital! Om Skolen: ”et undervisningssystem som i stor grad er åpent for alle og likevel strengt forbeholdt noen få (…)” Fra Symbolsk makt (1996) ”Skolen reproduserer sosial ulikhet” – hvorfor/hvordan?

Bourdieus utdanningssosiologi Hvorfor lykkes overklassens barn best i utdanningssystemet? ”Utdanningssystemet opprettholder et symbolsk klassifiseringssystem!” Gjenkjennelse av kulturell kapital ”Hver pedagogisk handling er en symbolsk voldshandling!”

Eksempler fra pensum på ”BOURDIEU ANVENDT” (eller ikke): Anton Hoëm Liv Gjems Inger Thronsden Monika Nerland Roger Säljö Hilde Lidèn St.meld. Nr. 16 (2006-2007)

Hoëm 1972 De som står fjernt fra den dominerende kulturen, vil ha vansker med å lykkes i skolen Skolesystemet opprettholder forskjellene mellom klassene, og forskjeller by/bygd

Gjems 2002 Barns læreprosesser mht å forstå andres tenkning: en individuell og/eller kognitiv prosess?

Throndsen 2002 Matteprestasjoner og strategier/metakognisjon/motivasjon Kjønnsforskjeller ”Veldig flinke, flinke, ikke så flinke” Forutsetninger for metakognisjon? Motivasjon? Behov for særskilt strategiundervisning: jf hva sier Bourdieu om dette? Jo: ”På samme tid utestengt og innestengt!”

Nerland 2002 Undersøkelse av hovedinstrument-undervisning i høyere musikkutdanning ”Det kan synes som om graden av samsvar med eller avstand til lærerens tenkemåter, eller mellom aktørenes habitus om man vil, er viktig for hvilke undervisningsstrategier som blir aktivisert” (s. 84) Transparente

Säljö 2001 Sosiokulturelt læringsperspektiv: fokus på bl a samspillet mellom individet og omverdenen Språkets funksjoner Læring er situert ”Mestring av sosiale praksiser kommer ofte ”nedenfra” og via nærmest kroppslig forankrede opplevelser av hvordan en skal handle i en situasjon.” (s. 152)

Lidèn 2001 Utjevning ved felles standard? Ulike verdensbilder Usynliggjøring av utvelgelsesprosesser (f.eks pensum) og maktrelasjoner i skolen – ”barna drilles i lærerens forståelseshorisont” Individuell formallikhet vs et kollektivt likhetsbegrep Håndtering av forskjeller: på individnivå Kulturspesifikke kommunikasjonsformer

St.meld nr. 16 Tittel: … og ingen sto igjen Dvs erkjennelse av politisk ansvar: ”Når forskjeller i læring så tydelig følger sosiale mønstre som i dag, er dette et samfunnsansvar vi må ta på oss.” (s.3) Basert på ambisjon om sosial utjevning: fra barnehage t.o.m. voksenopplæring

Tips til videre lesning om temaet: Aamotsbakken, Bente (2003): Skolens kanon – vår viktigste lesedannelse? Rapport nr 9. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold Hansen, Marianne Nordli (1986): ”Sosiale utdanningsforskjeller”. Tidsskrift for samfunnsforskning bd. 27: 3-28 Hernes, Gudmund (1974): ”Om ulikhetens reproduksjon”, i Mortensen (red.): I forskningens lys. Oslo: NAVF Kjærnsli, Marit m.fl.(2004): Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. Oslo: Universitetsforlaget