Havets og kystens økologi
Hva er et økosystem? Et avgrenset område (en naturtype) hvor levende organismer lever i samspill med hverandre og de ikke-levende omgivelsene (miljøet).
Generelt om havet Dekker 71% av jordas overflate Gjennomsnittsdyp ca. 3700m. Deles i kontinentalsokkelen og dyphav. Livet oppstod i havet Er hovedkilde for oksygenproduksjonen Liv fra overflaten og helt til bunn, i motsetning på landjorda Ressursrikt Artsrikdommen størst nærmest overflaten, men liten i forhold til landjorda
De viktigste miljøfaktorene i havet Saltholdighet Temperatur som til sammen gir Tetthet Lys Oksygen Næringssalter Havstrømmer Tidevann
Saltholdighet Normalt mellom 3 og 5 % saltinnhold, normalt 33 promille. Ferskvann mindre enn 0,05% salt 90% av saltet er NaCl Resten er K, Mg, Ca, Sr, SO4, Br, men også mye annet for eksempel gull Hvor kommer alt saltet fra? Dødehavet mer enn 15% saltholdighet!
Hvorfor er havet salt? Se: http://www.uwgb.edu/dutchs/EarthSC102Notes/102TheOceans.HTM
Temperatur og tetthet Vann stor varmekapasitet: stabil temp. Vannets tetthet (størst ved +40C) avgjørende for liv Saltvann tyngre enn ferskvann ved samme temp I vann vertikale strømmer pga salinitet og temp og ”tetthets-sjiktning”
Lys Ca 10 – 20% refleksjon Lys går gjennom vann i motsetning til UV og IR: langbølget lengst (rødt), kortbølget kortest (blått) Fotosone og afotisk sone. Fotosyntese hos oss ned til ca 40m (1% av overflatelyset) Kompensasjonssone hvor fotosyntese = ånding (1%) Blått vann = rent, grønt vann = mange partikler
Oksygen og CO2 Normalt er havet mettet med oksygen pga fotosyntese og omrøring Kun bunnvann evt. innestengte fjorder blir anaerobe pga. forurensing (overbelastning av organisk avfall) Ph: fra 7,5 – 8,5. Stabil pga bikarbonatbufring H2O + CO2 = [H]+ + [HCO3]- = 2[H]+ + [CO3]2-
Næringssalter N: Nitrogen. Brukes i aminosyrer. Vesentlig som gass, resten som nitrat NO3 og ammonium NH4 P: Fosfor. Vesentlig som fosfat PO43- . Si: Silisium. Til skall hos kiselalger Mange andre salter, men i mikroskopiske konsentrasjoner (inklusivt gull!)
Havstrømmer Genereres av: Golfstrømmen avgjørende for vårt klima Vind Lufttrykk Tetthetsgradienter Tidevann Jordrotasjonen (Coriolis-effekten) Golfstrømmen avgjørende for vårt klima
Dominerende havstrømmer
Tidevann Skyldes solas og månens tyngdekraft Ca. to ganger i døgnet (12t25min) Springflo og nippflo ca 2 ggr pr. måned (pga månens kretsing rundt jorda tar 28dgr) Forskjeller i tidevann pga. kysttopografi og havstrømmer. Nord-Norge 2 meter, Flekkefjord intet.
Pelagisk sone Plankton: driver med strømmen Nekton: svømmer Planteplankton Dyreplankton Nekton: svømmer Benthos: på bunnen
Plankton er starten på næringskjeden Basking shark
Ceratium tripos (øverst) C.fusus (i midten) og C.trichoceros
Dyreplankton Hoppekreps
Mange marine dyr har pelagisk larvestadium, som for eksempel denne krabbelarven
Sneglelarver
Planktonweb
Alge-oppblomstring Algeinfo Morild
Vannforurensing pga kloakk
Strandsonen Grenseområde mellom land og vann Store variasjoner i miljøfaktorer: sol, fuktighet, mekanisk slitasje, temp
Strandsoner Beskyttet strand: akkumulasjo, ofte mudder Eksponert strand: ofte stein eller sandstrand. Tangvoller Klippestrand: tydelig sonering
Sonering Sjøsone: nedenfor fjæresonen Fjære/littoralsonen: avgrenses av flo/fjære Sprøytesonen: påvirkes av sjøsprøyt Sjørokksonen: påvirkes av saltpartikler og vanndråper
Miljøfaktorer i fjæra Kraftig mekanisk slitasje (bølger) Store temp.svingninger (eks fjærepytter) Mye lys og lite skygge Både ferskvann (regn) og saltvann og is Salt fører til dehydrering Drukner halve dagen og tørker ut resten av dagen Jordsmonnet kan være vanskelig å få rotfeste i for plantene Vind
Mekanismer for tilpasning Utpumping av salt Vannlagring (sukkulente planter) Landplantene med solide røtter Dyr har skall mot uttørring Kraftig hud på algene Algene bevegelige , dvs. ikke stive stilker Solide festeorganer Flyteorganer