Ungdomskunnskap BARNEVERN

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet
Advertisements

Nasjonal historie Vergerådsloven: Lov om behandling av forsømte barn av 6 juni 1896 Barnevernloven: Lov om barnevern av Lov om barneverntjenester.
Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Gjennomgang av lovverket knyttet til tvang i barneverninstitusjoner Oslo barnevernsamband tirsdag 27. mai 2008 Kari Elmholt Birkeland.
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Overgrep på eldre på institusjon
FRA BEKYMRING TIL HANDLING
Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo
Mindreårige mulige ofre for menneskehandel
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
Det kommunale og det statlige barnevern
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Presentasjon av barneverntjenesten
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Skolers og barnehagers opplysningsplikt til barneverntjenesten
Barneverntjenesten ISK
Tiltak for utsatt ungdom i Stjørdal
Barn som pårørende.
Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol - for foreldre med tenåringer
Den vanskelige samtalen
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Tilsyn som hjelpetiltak
Barn som pårørende.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
Dag Wiese Schartum, AFIN
FORMANNSKAPET , BAFA/Barneverntjenesten ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169.
Barnevernets målsetting og oppgaver
Barneverntjenestens Ytre Helgeland avd Alstahaug Situasjon pr
Start lysbildefremvisning for å se veilederen
Om barne- og familievernet
Barneverntjenesten Opplæring – Komite for oppvekst,
BRUK AV EKSTERNE KONSULENTER – ART JANUAR UTBETALT KR TIL EKSTERNE VEILEDERE/MILJØARBEIDERE. -GJENNOMGANG AV TALLENE VISTE: 2/3 DELER.
1 Barneverntjenesten En lovpålagt tjeneste. 2 Først en gladnyhet Fylkesmannen har innvilget kr ,- til 50% stilling med virkning fra
Alvorlig skolefravær.
Hva ønsker Regjeringen med barnevernet – hvem gjør hva for å ivareta de unge? Innlegg på dialogkonferanse med ordførere og rådmenn i Sør-Trøndelag, Selbu.
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Sikrer kommunene barneverntjenestens arbeid med undersøkelser?
BARNAS BARNEVERN 2020.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
UTVIKLINGSTREKK I DET MODERNE BARNEVERNET MED UTGANGSPUNKT I BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND.
Ungdomskunnskap 2008/09 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes
Beskytte hvem? Ser du det lille barnet? Vil du se? Orker du å se?
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK HEDMARK POLITIDISTRIKT Alles plikter ved mistanke om vold/ fysiske overgrep mot pasient/klient.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Barneverntjenesten Komite for oppvekst12. Januar 2016.
1 Endringer i barnehageloven Samling for kommunene i Hordaland 13.sept 2016.
Barneverntjenesten i Åmot
Kjell Erik Øie Statssekretær
INFORMASJON OM BARNEVERN
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Kommunalstyre for oppvekst Gunnar Toresen og Kari Alværen
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Halvårspresentasjon i ungdomskunnskap
Vergemål og alternativ til vergemål
ERFARINGSKONFERANSEN Fylkesmannen i Oppland 13
«Det følger et betydelig ansvar med kunnskap»
Vold og overgrep Hvordan avdekke og følge opp vold og overgrep på helsestasjonen – hvordan kommunisere med barneverntjenesten? Hvordan er vår praksis i.
Opplæringslova kapittel 9A Lovendring fra 1. august 2017
Dag Wiese Schartum, AFIN
Bufetats bistandsplikt
Utskrift av presentasjonen:

Ungdomskunnskap BARNEVERN Uke 46 2009 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes

Innhold i (min del av) barnevernseminaret Nøkkelbegreper Om barnevernloven og barnevernfaglighet Om fasene i en barnevernsak Barnevernfaglige prinsipper Hvem er ”barnevernet”? - og hvordan jobber de? Samarbeid Tiltaksplaner Medbestemmelse Bruk av tvang Marginalisering Inkludering vs stempling Gruppeoppgaver med ”kunnskapssjekk” + kasusoppgaver

Hvem er ”barnevernet”? Offentlig sektor STAT Dept Fylkesnemnda for sosiale saker Bufetat (Se org.kart) Statlige barnevern-institusjoner Fylkesmannen KOMMUNE Barneverntjenesten

Hvem er ”barnevernet”? Privat sektor Private barneverninstitusjoner for ungdom med atferdsvansker Mødrehjem Krisesentre PARADOKS? De private institusjonene tar imot ”de vanskeligste” ungdommene (dvs de med mest sammensatte og alvorlige problemer). Samtidig er disse institusjonene ofte vanskeligere tilgjengelig for innsyn og kontroll enn de statlige. Hvorfor? Pga profitthensyn som drivkraft? Pga mistillit til/motstand mot offentlige aktører?

Barnevernfaglige prinsipper Grunnleggende holdninger Problemorientering vs Fokus på ressurser Systemisk tenkning Det biologiske prinsipp Medbestemmelse/myndiggjøring Barnets beste Tidlig hjelp LEON Utvikling av empati!

Myndiggjørende praksis Andre begreper som handler om myndiggjørende praksis: Medbestemmelse Selvbestemmelses-rett Empowerment Trondman: Hvordan man møter ungdom ”i risiko-sonen”

Metodikk: eksempler MST (multisystemisk tilnærming) NB! Paralleller til Bronfenbrenner (jf. Aagre) ART (Aggression Replacement Training) MultifunC Familieråd/nettverksmøter Marte Meo PMT (Parent Management Training)

TILTAKSPLANER ER: Målbare/oppnåelige Tydelige med hensyn til ansvarsforhold Konkrete Tidsavgrensede Lovpålagt Et samarbeidsverktøy

Tiltaksplaner –mal/momentliste A: Hovedmål for hjelpetiltakene B: Delmål for det enkelte barn på bakgrunn av den konkrete situasjonen må synliggjøre hensikt: endring, kontroll eller kompensering? C: Om hjelpetiltakene: konkret beskrivelse av tiltaket Hvem har ansvar for hva? Omfang og varighet? D: Tidsperspektiv: Realistisk Avhengig av barnets alder og sakens alvor E: Evaluering: Planen må presisere når, hvordan, hva som skal evalueres og hvem som har hvilket ansvar (f.eks for å innkalle til eval.møte)

Tverrfaglig samarbeid Hvordan er det å være ungdom i dette konglomeratet? Hvor blir det av medbestemmelsen? Reduseres den til signaturer på samtykkeskjemaer? Alternativer?

Samarbeidskompetanse Kjernekompetanse = den enkelte instans’ spesialfelt Overlappende kompetanse = kunnskaper og erfaringer som flere instanser deler Felleskompetanse = opparbeidet innsikt og trygghet i hverandres arbeids- og ansvarsområder Drakamper eller samarbeid?  

Om å Se og Bli Sett! ”Løvetannbarn” ”Varslere” Uformell  formell kontroll ”Løvetannbarn”

FOREBYGGING Kriminalitet Mobbing Vold Rusmisbruk Psykiske problemer Selvmord

FARESIGNALER OG ÅRSAKSSAMMENHENGER Faresignaler hos ungdom. Viktig å skille på vanlige (muligens nødvendige?-) identitetskriser og når det er behov for hjelp. Ofte er ungdom med atferdsvansker familiens symptombærere… Ofte sklir ungdom fordi det ikke har blitt satt inn tiltak mens de var yngre.  Men: det er ikke alltid ”foreldrenes skyld”. Miljøpåvirkninger, jevnaldersosialisering, avhengighetsutvikling, m.v.

FARESIGNALER OG ÅRSAKSSAMMENHENGER Faresignaler hos ungdom. Viktig å skille på vanlige (muligens nødvendige?-) identitetskriser og når det er behov for hjelp. Ofte er ungdom med atferdsvansker familiens symptombærere… Ofte sklir ungdom fordi det ikke har blitt satt inn tiltak mens de var yngre.  Men: det er ikke alltid ”foreldrenes skyld”. Miljøpåvirkninger, jevnaldersosialisering, avhengighetsutvikling, m.v.

Tidlig hjelp Hvem ser hva? Og hva gjør de med det? Omkostninger mht tidlig eller sen hjelp: Det lønner seg for samfunnet å gripe inn tidlig. Det lønner seg enda mer for samfunnet å forebygge! De tyngste omkostningene ved sen eller manglende inngripen bæres imidlertid av ungdommene selv! (og deres familier) Alltid viktig: tydelige voksne! Aldri love taushet før ”betroelser”! Hvordan man møter ungdom ”i risikosonen” (jf. Trondman)

MARGINALISERING Stigmatisering Risikosoner Skoleavhopping Liten organisasjonstilknytning Kontekstavhengig (sted, tid, miljø, sosial tetthet, konjunkturer m.v.)

Marginalisering forts. ”Push- /pullfaktorer” Vi vs. De andre Multiproblem Avvik Subkulturell tilhørighet Sosial arv

Bvl § 4-2: MELDING Anonymitet Fra hvem ?Offentlig, privat eller anonym?) Anonymitet Ønske om hjelp? Behov for hjelp?

REFORMULERING AV BEKYMRINGSMELDINGER VAGABONDERER GIR BLAFFEN I DE VOKSNES GRENSER STORT SKOLEFRAVÆR HAR ROTA SEG BORTI STOFF Jeg stikker av når pappa drikker Jeg blir for-banna når jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort Jeg tar hevn, blir sint, øde-legger ting.Men ikke stereo-anlegget mitt! Hjemme krangler vi mye Det er flere som skulker – vi gjør det sammen Jeg er borte både enkelttimer og hele dager – jeg drar til byen Jeg liker engelsk og forming Jeg har røyka to ganger – jeg klarer å si nei Det er ekkelt å bli mistenkt for å ha brukt stoff

Bvl § 4-3: UNDERSØKELSE …”hvis … rimelig grunn til å anta…” NB! Bare så omfattende som meldingen tilsier! Max 3 mnd/max 6 mnd (når?)  

BVL §4-4: HJELPETILTAK

Bvl § 4-12: OMSORGSOVERTAKELSE NB! Plasserings-alternativet må være bedre for barnet enn å bli i hjemmet!

MISHANDLING: ULIKE FORMER Aktiv Passiv Fysisk Grov vold: slag, brenning, binding, utsulting osv Vanskjøtsel: manglende tilfredsstillelse av barnets fysiske behov for hygiene, klær, ernæring, beskyttelse mot farer osv. Psykisk En avvisende og fiendtlig holdning ved f.eks trusler, latterliggjøring, nedvurdering osv. Grov understimulering Likegyldighet Manglende konsekvens, forutsigbarhet og forståelighet i en slik grad at det hemmer barnets utvikling

Taushetsbestemmelser Taushetsplikt Opplysningsrett Opplysningsplikt Bare ”need-to- Anonymisering Mistanke om know-basis”! alvorlig omsorgssvikt eller mishandling   Informert samtykke Barnet har vist (under 15 år: foreldrene, vedvarende over 15 år: barnet selv) alvorlige atferdsvansker

Opplysningsplikt bvl §§ 6-4 og 6-4 a Plikt til å gi opplysninger – av eget tiltak - uten hinder av taushetsplikten Mistanke om mishandling eller omsorgssvikt Vedvarende alvorlige atferdsvansker

Opplysningsrett – for offentlig ansatte Man har alltid rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten når foreldrene (evt barnet – jfr 15 års grensen) samtykker Man har alltid rett til å drøfte saker med barneverntjenesten når man anonymiserer personopplysningene

Taushetsplikt Bvl. § 6-7

Hvilke ungdommer gjelder dette? Hva skal til? Bvl §§ 4-24 og 4-26: INSTITUSJONSPLASSERING AV UNGDOM MED ATFERDSVANSKER Hvilke ungdommer gjelder dette? Hva skal til? Ulike forventninger til kommunens handlingsrom: skole, politi, foreldre m.v. Graden av tvang Tilbakeholdelse

Tvang i barneverninstitusjoner Typer av tvang, f.eks: Urinprøver Tilbakeholdelse ved forsøk på rømming Nekt av besøk Ransaking av rom ”Holding”

Tvang i barnevernet forts. Viktige rettssikkerhetsprinsipper: Protokollføring Begrunnelse Klagerett Aldri mer omfattende enn det som er nødvendig!

Tvang i barneverninstitusjoner Urinprøver: BARE ved §§ 4-24 og 4-26 og BARE hvis vedtaket fra Fylkesnemnda sier det Ved skriftlig samtykke under 15 år: de som har foreldre-ansvaret må også samtykke Regler for når det kan kreves Protokollføres og begrunnes Rømming: Institusjonen skal melde fra til politiet Barneverntjenesten skal varsle foreldrene Ved nekt av besøk: Protokollføres og begrunnes Ransaking av rom: Begrunnet mistanke Beboer tilstede Protokollføres Ungdommen ”går berserk”: Kort holding eller bortvisning fra fellesrom ( dvs gripe inn og stoppe situasjonen) Alminnelige nødrettssit. §18