Mellomnorsk periode (1350 – 1550) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006

http://folk.uio.no/arnet/

1319 Norge i union med Sverige fordi Håkon 5. ikke hadde tronearving. Konsekvenser av pester, kriger, overutnytting av jord og naturkatastrofer: Folketallet nådde bunnen på 1400-tallet. Adel og kongemakt svekket Få skrivekyndige. Relativ sterk lokalstyring (bønder). 1319 Norge i union med Sverige fordi Håkon 5. ikke hadde tronearving.

Fra 1350 slutt på nordisk talemål utenfor Norden. 1340 – 1540 en særlig utstabil periode, også språklig. Mange spor etter hanseatene, men også svensk påvirkning mellom 1379 - 1450.

Overgangsfase mellom norrønt og moderne norsk Overgangsfase mellom norrønt og moderne norsk. To tidspunkt brukes for å markere periodens slutt: Oppløsningen av Kalmarunionen (1523) og reformasjonen (1536).

Det ble større dialektforskjeller. Mellomnorsk aldri etablert som et fast skriftspråk, derfor primært navnet på talemålet.

Tekstene Få skjønnlitterær tekster. Folkeviser derimot en storhetstid (nedskrevet på 1800-tallet). Flest tekster er offentlige skriv. Norsk stort sett borte fra 1400-/1500-tallet. Til Diplomatarium Norvegicum: http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html (se 1358 DN 2:340)

Fonologien I hele landet: ð og þ forsvinner Palatalisering av velarer i framlyd foran fremre vokaler. Vi får bl a ç-lyden eller ren j-lyd. (Velare fonem i de fleste former av norsk er / k g ŋ /. Hva skiller disse fra ç-lyden. Eks: kinn, gestr. Vi får den trange u-lyden.

Palatalisering er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen.

Flere regionale lydendringer enn nasjonale. I deler av landet: Palatalisering av dentaler (aļļe). Segmentering (som i adle). Tykk l og retroflekser oppstår (som i Ola og gardin, ikke i alle). Differensiering – vokaler mer ulike (hvit til kvit/gvit eller bare vit) Diftongisering (eks Voss – bátr – baot)) Monoftongisering (Østlandet setin – sten, røyl – røk)) Flere regionale lydendringer enn nasjonale.

En av de viktigste endringene på slutten av norrøn tid: Kvalitetsomlegging (endring av lengden til rotstavelsen til normallange).

I det østnorske området jamvektsord (mots. overvektsord) I det østnorske området jamvektsord (mots. overvektsord). A ble stående som endingsvokal i jamvektsord, mens a ble redusert til æ eller e i overvektsord. Førte til kløyvd infinitiv. Reduksjon av endevokalene i (svake) substantiv ubundet form entall fra a, i og u til æ eller e.

Førte til oppløsningen av kasussystemet Noen stivnede kasusuttrykk igjen. Genitiv: til fjells, til sengs Dativ: på fote, i live, av gårde

Mer bruk av dobbelt bestemthet Syntaks: Fast ordstilling forsterket tematiseringsfunksjon Mer bruk av dobbelt bestemthet

Ordforråd: En rekke nye låneord, særlig fra lavtysk Nye prefikser som an-, be-, for-, ge og suffikser som –else, -bar, -het.

Interessante lenker Dialektor: http://impuls.cappelen.no/