Hvorfor IKT som grunnleggende ferdighet i skolen? Mattias Øhra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Forskning og utvikling
Mzoon – for fremtidens filmskapere?  Hvilken funksjon mzoon har, og i hvilken grad den kan sees på som en digital læringsressurs?  Hvilke former for.
E-Training.… utforsking av nye fronter Dr. Ing. Bassam Hussein NTNU.
Lag film. Lag video •Videoteknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Digital video er i ferd med å avløse analoge systemer. Med digital video.
Larvik bibliotek Foredrag om sosiale medier Kl – Seniornett Larvik Sliperiet: Datakafé Kl – Minikurs: facebook Kl –
Sosiale nettverk Hvilke kjennetegn har de?
Medievaner i 2018 Medievaner i 2018 Good old days Grønt og gratis Modern times Wiki-world.
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
HFS/TBS 23.juni 2000 Pressefrokost bredbånd Telenor Expo, 29. juni 2000.
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og e-læring IKT og undervisning Geir Ove Rosvold Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
? Hva er.
Hva er ?. Facebook er et av de mest kjente sosiale medier eller nettsamfunn. Det er en gruppe mennesker som ved hjelp av data (internett) kommuniserer.
MED KLUBBEN I SENTRUM SOSIALE MEDIER. Hva er sosiale medier Sosiale medier Betegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet Blandt de.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
GLOBALISERING Opphavsrett: Amendor AS.
Fremtiden kommer plutselig! Barns og unges mediehverdag
X10 webservices/IM -> mobilklient. Oppdragsgiver:
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Makt og medier Mattias Øhra* 2008
Digital kompetanse Mattias Øhra tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft.
Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold
Læring i digitale omgivelser Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold UIO MEVIT Høst 2005 (Medier, undervisning og læring)
SOSIOKULTURELT LÆRINGSPERSPEKTIV ”historie” v/ Mattias Øhra
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft.
Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Norsjø Hotell Kultur og kommunikasjon.
Mediepedagogikk Mattias Øhra. Mediene smelter sammen. Mediekonvergens.
Mediekonvergens Mattias Øhra.
Digital skole hver dag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.
Nettmedier v/Mattias Øhra. Internetts historie * Forsvarsdepartementet i USA på midten av 60-tallet. Under den kalde krigen ble det utviklet et kommunikasjonssystem.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
BARN OG MEDIER Av høgskolelektor Mattias Øhra. Medium ”Middel som noe blir spredt gjennom”
MEDIEHISTORIE Mattias Øhra.
Fra industri til informasjonssamfunn Mattias Øhra.
Det får da være grenser! Voksenrollen i 2009? Mattias Øhra 2009
Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Kultur og kommunikasjon i det hyperkomplekse samfunn.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Digitale medier. Wikipedia: Former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig gjennom datateknologi. Mobiltelefon, cd, digital video, digital-tv,
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Kommunikasjon og kunnskap. Det moderne mennesket: eksistert i år Skriftspråket: år gammel Vår tid: de fleste kan både lese.
Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Barn i cyberspace Kultur og kommunikasjon i det hyperkomplekse samfunn.
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Oppvekst og identitetskonstruksjon Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2009? Mattias Øhra.
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Barns datahverdag Mattias Øhra 2008 Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold
Teknologi og identitet Mattias Øhra. Konvergens Flere medier blir til et nytt medium. Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Ungdomstrinn i utvikling Avslutning - Fortsettelse Pulje 2, 4. samling Høsten 2015.
IKT for læring Mattias Øhra.
LUT- Praksisseminar Stavern august 2008
Digitale mapper - LMS - personlig publisering
Mattias Øhra 2002.
Digital kompetanse Mattias Øhra 2005.
GLOBALISERING Foto: Ali Jarekji/Reuters Creative/Scanpix.
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

Hvorfor IKT som grunnleggende ferdighet i skolen? Mattias Øhra

Mattias Øhra 07 Globalisering SAMFUNN: finne noe sammen Informasjons- og kommunikasjons- teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk  Kulturelt  Politisk  Religiøst

Mattias Øhra 07 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

Mattias Øhra 07 I dag Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Facebook har 35 millioner brukere på verdensbasis, og anslåtte norske brukere per juni 2007 Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006 samt wikipedia.

Mattias Øhra 07 Konvergens konvergens (av lat. convergere, helle, lute), sammenfall, sammenløping (dvs. det at noe faller el. løper sammen); tilnærming; overensstemmelse. — konvergere, løpe sammen; nærme seg hverandre. Mots. divergere.

Mattias Øhra 07 Mediekonvergens Mediekonvergens er knyttet til dette at medier smelter sammen til et punkt gjennom digital teknologi. Internett er drivkraften mot et slikt felles punkt.

Mattias Øhra 07 Konvergens Flere medier blir til et nytt medium. Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres.

Mattias Øhra 07 Multimedia / nye medier: ”Digitale datastrømmer som kombineres, redigeres, blandes og sammenknyttes på en relevant måte til en samlet, som regel toveis og interaktiv strøm av multimedia, som til sammen utgjør mer en summen av de enkelte bestanddeler. World Wide Web er den dominerende plattform for nye medier” (Pedersen i Rasmussen 2000:8)

Mattias Øhra 07 5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000:8) 1.Medie konvergens Sammensmeltning av ulike medier gjennom digitalisering 2.Konvergens av data Nyheter, innformasjon, underholdning m.m. produseres i generell form og i mange medietyper (tekst, foto, audio, video) til databaser. Herfra publiseres de til flere medier. Eks boklubber. 3.Konvergens av distribusjonssystemer  Fysisk distribusjon av aviser, bøker, radio, TV, video og musikk CD avløses av felles digitale distribusjonssystemer via tele, kabel og internett.

Mattias Øhra 07 5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000:8) 4.Konvergens av bransjer og virksomheter Fusjoner og allianser av televirksomheter, forlag, informasjonsvirksomheter, aviser, TV selskaper, software og dataleverandører 5.Teknologisk konvergens Radio, analogt TV, (mobiltelefon?) og datamaskinen vil konvergere til ett apparat i hjemmene, på kontoret og i det offentlige rom. iPhone

Mattias Øhra 07 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

Mattias Øhra 07 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

Mattias Øhra 07 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet? Kunnskapskapital versus kreativ kapital?

Mattias Øhra 07 Viktig distinksjon mellom utdanning og kvalifikasjon: Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (M.Castells 98:385)

Mattias Øhra 07 Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Sentrale kompetanser:  Basiskompetanse (lese, skrive, regne)  Digital kompetanse og dannelse  Endringskompetanse  Kreativ kompetanse  Kunnskapsdelende kompetanse Fleksibilitetskrav og den nye maktens retorikk  Globaliseringsfellen  Markede som den eneste gjenlevende ideologi  Sosial reproduksjon og nye klassestrukturer  Skolen og lærerens nye rolle?

Mattias Øhra 07 Vinnere og tapere? Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø (Qvortrup 03). Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. På den ene siden kan skolen i framtiden utdanne reflekterte mennesker som er i stand til å gjøre kritiske, selvstendige vurderinger eller den kan utdanne til passive konsumenter, symbolanalytiske analfabeter som ikke er i stand til orientere og navigere selvstendig i multimediesamfunnets flimmer.

Mattias Øhra 07 S l u t t