Makt og medier Mattias Øhra* 2008

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
Advertisements

Konklusjoner Anne Hafstad Legemiddelindustrien blir stadig mer kreativ for å få oss til å skrive om deres produkter Deres jobb er å selge mest mulig.
YORDANOS. Rahel. Hamed. PATTHAWEE
Kampanjen for journalistikken Høstmøtet, Norsk redaktørforening Prosjektleder Arnt Sommerlund.
12. Oppsummering.
Naturvernskolen: Tema på foredrag: Medietrening Tid: 1 time For mer info om foredraget kontakt: Martin Ødegaard Andre relevante foredrag.
MEDIEARBEID I IOGT Innspill til seminar om lokale tiltak Lørdag 6. oktober Oslo.
Skoleavis Journalistikk i skolen
Markedsføring og pressearbeid
Tips til ekstern kommunikasjon. Hvem er journalisten?
Synlighet - Bruk av web og sosiale medier
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Samfunnskunnskap - Makt
Velg sjøveien - medieomtale og annonsering Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse Oslo Havn KF.
1 8. Annonsen. 2 Magasin/fagpresse (ukepresse) •Omfang/struktur –Nasjonale –Rettet mot interesser –Segmentert •Konsum –Lav frekvens på utgivelse –Leses.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Forelesning SOS1005: Terje Andreas Eikemo
RLE uke 4 og 5 Livet og døden.
Sosiologi i barnehagen
Mediehåndtering Kurs for ungdommens bystyre 21. januar 2011.
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
KOMMUNIKASJON Samling 3 Stabsutvikling.
Studentliv - Kurs i PR og markedsføring - Modul 7
Kari Aarnes sin presentasjon på FFF Mediehandtering.
LOBBYVIRKSOMHET Hvordan få gjennomslag for våre meninger og standpunkter hos politikere? Jon G. Olsen Styreleder VOFO-Akershus Daglig leder Akershus musikkråd.
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
POLITIKK.
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
Forklaringstyper i historievitenskapen
Politikkens medierammer Av Aslak Bonde Frittstående politisk analytiker Erfaring fra NRK Dagsnytt og Aftenpostens politiske redaksjon.
Nyhetsartikkel.
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene.
Copyright © 2010 TotalConsult Diagnose: Omdømmeschizofreni. Finnes det kur?
Kriminalitet i mediene - Fakta og fiksjon
Mevit2529 Medieretorikk Forelesing 2:”Retorikk i vår tid” Espen Ytreberg.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Mellom skremsler og beroligelse Kommunikasjon med publikum om fugleinfluensa Gunhild Wøien Kommunikasjonsdirektør Folkehelseinstituttet
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
MAKT OG ORGANISASJONER
KRIMINALITET SAM 1 Forelesninger uke Arnbjørg Engenes.
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Journalistikkforskning som kulturstudier? Sigurd Allern, forelesning 18. september 2007.
Seminar 1: EXFAC august Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Massemedier. Hva er et massemedium? Teknisk hjelpemiddel eller kontaktledd som gjør det mulig å kommunisere med et stort antall mennesker som ikke befinner.
Stemmer teller – ressurser avgjør Arbeid med politisk påvirkning.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Om sosiologi og sosialantropologi Fagene har det menneskeskapte som studieobjekt Vi studerer sosiale fenomener = et trekk eller en side ved samfunnet Fagene.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Hva er makt? Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Kommunikasjon I personlig kommunikasjon er vi både sendere og mottakere og kommunikasjonen kan være verbal eller ikke-verbal I massekommunikasjon blir.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Informasjonssikkerhet i hverdagen
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Statsmaktene i Norge Samfunnsfag Tirsdag
Definisjon av begrepet ”makt”
Medienes funksjoner Mediene formidler informasjon og meninger
Informasjonssikkerhet i hverdagen
Ulvejakt og media.
Analysere nyheter
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Makt og medier Mattias Øhra* 2008 * Basert på Hege Støtvig forelesning 2007

Makt og medier Tema: Pensum: Makt og medier. T. Mathiesen Hvordan påvirker maktforholdene bak mediet selve mediet og dets innhold? Hva med makten rundt media (spes kilder) Makten i media, hvor stor er den? På hvilken måte utøver media makt på oss som mediebrukere? Makten fra mediene. Her vil vi se på medienes sosiologi og øve opp et kritisk blikk på mediene og medieutviklingen. Pensum: Makt og medier. T. Mathiesen Gripsrud: 40-67 og 231- 267.

Makt og medier Makt fra mediene: Mediene preger oss i ulik grad. Makt bak mediene: Eks. konsentrasjon av eierskap. Makt rundt mediene: Ikke alle slipper til i mediene. Noen slipper alltid til. Makt i mediene: Redaktører, journalister og reportere bestemmer hva som kommer i mediene og hva som ikke kommer i mediene. Mathiesen sier derfor at ”makt gjennomsyrer (…) mediene.” Makt blir derfor en vesentlig del av medieanalysen. Makten bak, rundt, i og fra mediene henger sammen.

Makt og medier Innen sosiologisk teori er det særlig tre generelle oppfatninger av makt som har gjort seg gjeldende • 1. Viljesmakt Tysk sosiolog Max Weber (1864-1920): Makt: et spørsmål om sjansen til å gjennomføre en intensjon, for eksempel fremme en interesse - tross motstand. • 2. Strukturmakt Karl Marx (bl.a.) (1818-1883). Makt: Hvordan upersonlige og (for menneskene) uregjerlige markedskrefter øver sterk tvang over menneskene. 3. Mikromakt Michel Foucault: Makt: er ikke lokalisert noe sted. Ingen grupperinger eller posisjoner som bestemmer over andre, ingen politiske, økonomiske eller sosiale strukturer som legger føringer. Viljesmakt om makten rundt og i media Strukturmakt om makten bak media Mikromakt om makten fra media

Makt og medier Gjenspeiling Om å gjenspeile virkeligheten i mediene. Virkeligheten er et komplisert begrep. Avhenger av hvem som ser. OG: ønsket om å komme så nær virkeligheten som mulig ikke det viktigste. Kriminalitet Mer krimstoff på førstesidene Mer kriminal og voldstoff enn stoff om trafikk- og arbeidsulykker. Store saker, Barneheia og Orderud. Gir ikke et allsidig og representativt bilde av gitte begivenheter.

Makt og medier Legger mindre vekt på informasjonsplikten enn lønnsomhet. Vil denne nyheten få oppmerksomhet fra leserne og andre medier? Det medievridde samfunn Gudmund Hernes: Med inflasjon i medier blir det stadig mer krevende å få oppmerksomhet for budskapet. Vrir mot: Tilspissing Forenkling Polarisering Intensivering Konkretisering Personifisering Dramaturgi Fiendebilder

Makt og medier Virkninger: Myter Generaliseringer Stereotypier Mediene presenterer en medieverden ganske fjern fra den allsidige representative forståelse der alle vesentlige tilgjengelige momenter er med. Kilden eller journalisten? De er gjensidig avhengige av hverandre. Stoff og dagsorden Mediene trenger elitene, elitene trenger mediene

Makt og medier Man må vel få selg hva man vil. Folk kan jo bare slutte å lese de alt for tabloide, kommersielle avisene og se på seriøse, informative tv kanaler? Offentlighet og demokrati? Intimitetstyranniet. The fall of public man (Sennet)

Makt og medier Tabloid

Makt og medier Mediepåvirkning: Mediekonvergens Sosialisering og populærkultur