Sammenheng i tekst Trinnforelesning A1 28.02.07

Fra fagplanen: kjenne sentrale tekstanalytiske omgrep og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar i ulike medium og vere i stand til å bruke denne kunnskapen i analyse og tolking av tekstar uttrykte i tale, skrift og bilete ha innsikt i korleis språket er bygt opp, korleis språket varierer, og korleis det blir brukt i ulike situasjonar, m.a. i fleirspråklege miljø og kunne bruke slik innsikt i analyse av språk og språkbruk

kunne leggje til rette for at elevar utviklar gode lese- og skrivestrategiar og utforskar språk og tekstar i ulike medium og stimulere til allsidig bruk av munnleg språk og til utvikling av lese- og skriveglede • kunne arbeide systematisk med varierte opplæringsstrategiar innan førebuande, grunnleggjande og vidareutviklande lese- og skriveopplæring,

kunne samarbeide med kollegaer og andre om utvikling av rettleiings- og vurderingsmåtar

Hva er tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler om alle de kunnskapene vi har om tekster og ”verden” som vi bruker når vi leser en tekst.

Kunnskap om tekstlingvistikk er viktig... ...for å gi veiledning på tekster …for å vurdere tekster som lesetekster …for å tolke skjønnlitterære tekster

Sammenheng i større tekstdeler Koherens: Sammenhengen mellom større tekstavsnitt. Sammenheng mellom overskrift - innledning - hoveddel - avslutning Avsnittsmarkering ”Rød tråd” - overordnet sammenheng Sjangerskjema? Intertekstualitet?

Sammenheng mellom mindre tekstdeler Kohesjon: Sammenheng som kommer språklig til uttrykk gjennom tekstbånd To hovedtyper av tekstbånd: Setningskoplere og referentkoplere

Setningskopling Å knytte fakta til fakta (additivkopling) Å uttrykke motsetninger (adversativkopling) Å uttrykke alternativer (alternativkopling) Å markere årsaks-virkningsrelasjoner (kausalkopling) Å organisere teksten etter tid (temporalkopling)

Referentkopling Leksikalske koplinger: Sammenhengen skapes ved at ord og ordgrupper (fraser) fra samme betydningsområde koples sammen Grammatiske koplinger: Sammenhengen skapes ved bruk av grammatiske kategorier

Leksikalske koplinger Repetisjon Synonymi Antonymi Hyponymi Ellipse Inferens

Grammatiske koplinger Sammenheng ved hjelp av pronomen Sammenheng ved hjelp av substantivets bestemte form Tema - rema

Å analysere sammenheng i elevtekst Har teksten en ”rød tråd”? Hvis teksten ikke har det – hvor er ”bruddet” – og hva gjør at det blir et brudd? Hvordan fungerer (evt) avsnittsinndelingen? Er det tekstordnere i teksten – og hvordan fungerer de? Hvilke tekstbånd (tidsmarkører, gjentakelser, utdypinger, referanse- og setningskopling) finnes i teksten – og hvordan fungerer de?