Oppfriskningskurs i norsk, : Nynorsk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Advertisements

Riktig eller galt? Eller nesten riktig?. Det var elskere som skiltes seg med den største vanskeligheten. (2 feil) Jentene fikk ingen eller veldig litt.
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Velkommen! Norsk 101 (5-10 trinn).
Språkleg modul A - oversyn
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Situasjonen ca Barna skulle nytte dialekt i tale
To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900
Fra læreplanen i norsk:
Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, konjunksjonal, subjunksjonal.
Ordklasser.
Skriving som kommunikasjon
Analyser en sakprosatekst
Onsdag 20. juni 2012.
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
Programmering sif8005. Praktisk informasjon  Innleveringsfrist øvinger: mandag kl  Alle øvinger er obligatoriske  Studass tilgjengelig 6 timer.
Oppgave 12 side 117 – 121 i arbeidsboken
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.
Riksmål/Bokmål/hovedmål & Landsmål/nynorsk/sidemål
Nynorsk fagskriving Orden i teksta.
Vanlege nynorskfeil.
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Norsk som andrespråk Fellesforelesning,
Mikkel, Knut, Kari Mette, Anne Lise & Guro
Norges offentlige utredninger NOU 2003: I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ___________________________________________________________.
Noen inntrykk fra studieåret 2001 Tanker rundt året som var…
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Munnleg og skriftleg.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Nynorskkurs - Substantiv.
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vekt sterke kjensler.
1 Tema vg1, kap 11. Del 2: Seks språk – seks ulike system Læreplanen seier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, samanlikna.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
1 Du Sensor Ivar Aasen. 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015.
Tentamen i nynorsk Førebuing. Organisering Del 1: Grammatikk – Substantiv – Verb – Pronomen – Adjektiv – Genitiv (eigedomsord) Del 2: Tekstforståing –
SUBSTANTIV Mål: Kunne forklare hva et substantiv er.
Substantiv Substantiv er namn på noko eller nokon: F.eks: Ein bil, ei seng, eit hus, Petter, Trondheim, osv. Substantiv har tre kjønn: Hankjønn:Ein bil.
Grammatikk. Ordklassane 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiv 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjonar 7.Konjunksjonar 8.Subjunksjonar 9.Interjeksjonar 10.Adverb.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
VELKOMMEN Foreldremøte for 4. trinn Oppstart Trinnet har hatt ein roleg og fin oppstart. Hildi og Patrik er nye lærarar i 4a og 4c Det er kome.
1800-tallet Del 2 Knud Knudsens – en språklig radikaler med et pedagogisk perspektiv.
Nynorsk grammatikk Åmot ungdomsskole.
Grammatikk.
Skriftspråk og talespråk
| Å argumentere Å skrive argumenterande tekst.
Substantiv Artikler og kjønn.
SUBSTANTIV Nynorsk grammatikk.
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Kapittel 1: Hei!.
Kapittel 13 Dei nordiske språka
Forelesning i RUS februar 2006.
Nynorsk grammatikk Åmot ungdomsskole.
Norsk Grammatikk .
Verb A- og e-infinitiv, svake verb (a-verb, e-verb, kortverb og je-verb), sterke verb og presens partisipp.
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
Mål: Kunne forklare kva eit substantiv er. Kunne bøyge substantiv
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Ord som beskriver En stor hatt Ei skummel rotte
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Å skrive både nynorsk og bokmål
Utskrift av presentasjonen:

Oppfriskningskurs i norsk, 10.11.2004: Nynorsk

Historisk bakgrunn Norrøn tid: Gammalnorsk Hansa-tida: Nedertysk språkinvasjon 1300-t: Svartedauden og dansk styre Frå gammalnorsk til nynorsk Nynorsk frå 1500-talet og framover 1864: Ivar Aasen: Norsk Grammatik 1873: Ivar Aasen: Norsk Ordbog 1885: Jamstillingsvedtak i Stortinget 1935: 1/3 nynorsk, 2/3 bokmål 2000: 17% nynorsk 2004: Prøveordning med fritak for skriftleg sidemål i Oslo

Mål i fagplanen: Meistre begge målformer Målformer Studentene skal beherske begge målformene (nynorsk og bokmål), med samme krav til begge. Målformene er sidestilt – dvs uten at den ene er sidemål – og arbeidsmappa og presentasjonsmappa for andre semester og for tredje semester skal gjenspeile det prinsippet. Det innebærer like mange eller like mye arbeid på begge målformene i hvert av disse semstrene. Studenter som ikke oppfyller kravet om målformsvekting i mappeproduktene kan ikke regne med å få godkjente arbeidsmapper. Avdeling for lærerutdanning: Fagplan norsk 1 2004/2005

Eksempel på tilbakemelding til norskstudent: «Typiske feil er ordstilling, feil kjønn, feil verbbøying (e-/a-verb) og ord som ikkje finst på nynorsk. I tillegg er det nokre formuleringar som du burde ha fiksa på sjølv om du hadde skrive på bokmål».

Mål for økta Strategiar Brukbar nynorsk Betre bokmål Hjelpemiddel Hjelp til sjølvhjelp Strategiar Lær hovudreglane og dei viktigaste unntaka Styr unna dei verste feila Høyr på ditt eige talemål Skriv betre bokmål Skriv og les nynorsk

Teori Verb Substantiv Adjektiv og adverb Setningsbygnad Ordval og stil Svake Sterke Samsvarsbøying Substantiv Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Adjektiv og adverb Gradbøying Setningsbygnad Dobbel bestemming Substantivsjuke Passiv Genitiv Laust og fast samansette verb Ordval og stil Anbehetelse Hypernynorsk

Substantivbøying Jentane, guttane, husane? Hankjønn -ar (unntak: -nad, a) Hokjønn -er (unntak: -ing) Inkjekjønn –et, -_, -a

Adjektiv og adverb Bokmål ei lita jente En liten gutt Et lite hus Nynorsk Ei lita jente Ein liten gut Eit lite hus

Adjektiv – samsvarsbøying Bokmål: egen, eget Sin egen jente Sin egen gutt Sitt eget hus Nynorsk: eiga, eigen, eige Si eiga jente Sin eigen gut Sitt eige hus

Verbbøying Tre klasser -a -te -de Uregelrette Regelrette

Verb – samsvarsbøying Predikativ Mannen er dømd Kvinna er dømd Eit menneske er dømt Somme menneske er dømde Attributt Ein dømd mann Ei dømd kvinne Eit dømt menneske Dømde menneske

Stil: setningar og ordval Munnleg stil vs. kansellistil Stilretningar innafor nynorsk: Moderat nynorsk Radikal nynorsk Konservativ nynorsk (høgnorsk) Ordval Setningsbygnad

Litteratur Almenningen, Olaf, Eva Bjørkvold og Aud Søyland (2001): Den beste boka i praktisk nynorsk for lærarstudentar. Samlaget. Oslo. Magne Rommetveit: På godt norsk. Synonym- og omsetijingsordliste frå bokmål til nynorsk. Samlaget Nynorskordboka. Samlaget Alf Hellevik: Nynorsk ordliste. Samlaget Finn-Erik Vinje: Skrivereglar

Lenkjer www.hognorsk.no www.dagogtid.no www.sprakrad.no, gå inn på «For skolen», «nynorsk.nett.no» www.dokpro.uio.no/ordboksoek www.aasentunet.no/ www.nm.no