Hole Skolen Lås & Beslag.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VM Fotballen.eu har foran VM i fotball 2010 fått på plass et VM-studio utenom det vanlige. Det du ikke finner om VM her er ikke verdt.
Advertisements

Krav til dokumentasjon i kap
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Clos-O-Mat Palma Vita og Lima Vita
Brannforebyggende tiltak
CE-merking av byggevarer
5. september 2013 Overingeniør Geir Sjøli Arbeidstilsynet Midt-Norge
Adgangskontroll.
Collection 3. Collection 3 Collection 3 – Fakta Vil bli produsert parallelt med Coll. 2 (fortsetter i sortimentet) Flush overflate på hengsler og grep.
Kartlegging av tilgjengelighet I Bydel Stovner
Kommentarer til Vedlegg 2 Materiellbeskrivelse 1.Ruteres generelle krav til Busser Krav om at «Bussmerke skal defineres i tilbudt og er det som skal leveres.
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
The Travelling Salesperson. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Et forsyningsskip skal starte fra VestBase for å betjene 10 forskjellig installasjoner.
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Resultater fra drop-tester
Visma Enterprise introduksjonspresentasjon Hvordan bruke ny meny i Visma Enterprise HELHETLIG LØSNING FOR NORSKE VIRKSOMHETER Moderne og effektiv tjenesteproduksjon.
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Arkivutstyr og arkivlokale
Krav til Universell utforming i ny plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift Marita Grande.
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Pilotkommunesamling i Tromsø Ingrid Fagerholt 1. oktober 2007
ST370 Meget brukervennlig Ingen programmering nødvendig
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Funksjonsrettede krav er ikke krav i veiledning!
TILSYN.
ESøknad - Et webbasert system for elektronisk innlevering av søknader om forskningsmidler Kort presentasjon av systemet beregnet på prosjektledere/forskere.
Eksempler til sjekkliste
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Meta- og grunnopplysninger Dag Wiese Schartum. Utgangspunkter “Infrastruktur” betegner et nett av ressurser for felles bruk i et samfunn Når ressursene.
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
Sikkerhetsforskriften – status og fremdrift v/Arild Tømte
Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag  Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Brannvern på USIT Orientering fra USITs lokale arbeidsmiljøutvalg (LAMU)
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Kontaktpersoner sesongen OppmannsansvarligTorunn Eilertsen Sportslig koordinatorAnders Holand Pettersen Resultattavle og musikk.
Arbeidsmiljøet for ansatte
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Befaring – Ytre Vikna Vindmøllepark 19. oktober
BRANNVERNOPPLÆRING Grunnleggende branninformasjon til studenter og nytilsatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Befaring – Austafjord Oppvekstsenter og SFO/ Barnehage >10 klassetrinn – 45 elever – 27 barn i sfo/barnehage -10 lærere 1.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Kapittel 4Lover - Forskrifter - Standarder © Copyright Side 1 av 15 INNHOLD 1 Arbeidsutstyr, Kraner, Trucker og Maskiner 2 Arbeidsområder og krav til personell.
Forsvarsbygg Utleie NS-INSTA 800 Norsk og Internordisk standard som beskriver et system for å fastlegge og bedømme rengjøringskvalitet 1. Utgave.
UTNYTTINGSGRAD MÅLEREGLER. MANGE REGLER OG BETEGNELSER Byggteknisk forskrift: TEK10 kapittel 5 og 6, TEK10 finnes på nettet: NS 3940: Norsk.
Transportsystemer Kort introduksjon til modulen.
Fastmonterte hjelpemidler i bolig
ESøknad - Et webbasert system for elektronisk innlevering av søknader om forskningsmidler Kort presentasjon av systemet beregnet på prosjektledere/forskere.
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
KRAV OM HEIS I BYGGVERK TEK10 § 12-3
Dekktyper I dag skal vi gå gjennom fire dekktyper: de symmetriske, de asymmetriske, de retningsbestemte og de asymmetrisk retningsbestemte.
Relevante standarder Tårnkran NS-EN 14439
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
ESøknad - Et webbasert system for elektronisk innlevering av søknader om forskningsmidler Kort presentasjon av systemet beregnet på prosjektledere/forskere.
Transportsystemer Kort introduksjon til modulen.
(Forskrift om utførelse av arbeid)
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENTER.
Veiledning og veiledere
Teknisk beskyttelse.
Automatiske døråpnere
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
REHAB-krav: Når, hva, hvordan?
Bygg og uteområder Kort introduksjon til modulen.
UTNYTTINGSGRAD MÅLEREGLER
Utskrift av presentasjonen:

Hole Skolen Lås & Beslag

Hole Skolen Generell terminologi Systemer Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd Branndører Universell utforming – TEK 10

Generell terminologi Slagdører Gangfløy Skåtefløy (aktiv) (passiv) Sett fra hengselside (utsiden)

Generell terminologi Hengselsiden Karmside Slagdører Skåtefløy Gangfløy Skåtefløy Gangfløy Sett fra hengselsiden (utsiden) Sett fra karmsiden (innsiden) Hengselsiden Karmside

Generell terminologi Slagretninger Slagdører – 1 Fløyede Høyre Venstre

Generell terminologi Slagretninger Slagdører – 2 Fløyede Høyre Venstre Skåtefløy Gangfløy Gangfløy Skåtefløy Høyre Venstre Venstre Høyre

Generell terminologi Dørmiljø Dørlukker Hengsel Bakkantbeslag Magnetkontakt Skilt / Sylinder Sluttstykke (el.) Dørblad Dørvrider Karm Låskasse

Generell terminologi Lås - Plassering Natt lås Minimum Dag lås C/C 400 mm Dag lås

Generell terminologi Modullås (SIS) - Deler Vriderfalle Vriderfallrør Fjærbelastet falle som betjenes av dørvrider Vriderfallrør Del i låskasse som betjenes av påmontert dørvrider Reile Den bevegelige delen som låser dør til karm. Betjenes med sylinder eller Knappvrider. Sylinderfallrør Del i låskasse som betjenes av påmontert sylinder Frontstolpe Synlig del av låskasse etter montering. Artikkelnummer er som regel merket her.

Generell terminologi Modullås (SIS) Smalprofillås Falle - Reile Backset 50 mm Smalprofillås Backset 35,28,25 mm Backset : Fra front stolpe til center sylinderhull Falle - Reile Falle - Hakereile To - Falle

Generell terminologi Sylinder Nøkkel Sylinderstift Kjerne Overstift Sylinderhus Fjær

Generell terminologi Sylinderinnfestinger Bakkantfeste Terassedør Continental Postkasse sylinder Bakkantfeste Frontfeste Frontfeste

Generell terminologi Sylindersett A-Mål: Total dørtykkelse B-Mål: Utside til center av låskasse C-Mål: Innside til center av låskasse

Generell terminologi Låsenhet

Generell terminologi Manuelle Skåter Automat skåte

Generell terminologi Dørvridere Forkrommet Messing matt Forkrommet matt Rustfritt stål

Generell terminologi Skilter

Generell terminologi Bøylehåndtak C-serie D-serie I-serie Håndtak

Generell terminologi Kodelås

Generell terminologi Motorlås Motorisert låskasse Styreenhet Kabel

Generell terminologi Solenoidlås

Generell terminologi Elektrisk sluttstykke Mekanisk sluttstykke Stolpe Leppe Mikrobryter Brønn

Generell terminologi Magnetkontakt Mikrobryter Gir tilbakemelding på åpen / lukket tilstand Mikrobryter Gir tilbakemelding på ulåst / låst tilstand.

Generell terminologi Bakkantbeslag Hengsel Bakkantbeslag

Generell terminologi Magnetlåser Festebrakett Sluttstykke Magnetlås

Generell terminologi Nødbryter

Generell terminologi Panikkbeslag

Generell terminologi Dørautomatikk Glideskinne

FG Godkjent Om FG Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) er en del av Finans Norge.  FG ble opprettet i 1977 av forsikringsselskapene i Norge, med det formål å utarbeide regler og godkjenne sikringsutstyr og foretak for å redusere risikoen for brann- og innbruddsskader.

FG Godkjent FG-Godkjente låsenheter for fast montering er testet og godkjent etter Norsk Standard, NS 3620 Klasse 3,4 eller 5.

FG Godkjent Beskyttelsesklasse Risiko for innbrudd kan variere stort mellom bygg. Kravene til innbruddssikring er derfor differensiert i tre nivåer utifra virksomhetstype og tildels også beliggenhet. I enkelte tilfeller kan et stort bygg generelt klassifiseres med B1, men enkelte soner kan klassifiseres med B2 dersom det er et avgrenset område som har elementer som gir en høyere risiko, f.eks. spillautomat De er delt inn i 3 klasser: B1, B2 og B3.

FG Godkjent Beskyttelsesklasse B1 Her sorterer alle virksomheter som ikke inneholder spesielt innbruddsutsatte gjenstander og som ikke faller inn under kategorier beskrevet i klassene B2 eller B3.

FG Godkjent Beskyttelsesklasse B2 Dersom en virksomhet oppbevarer gjenstander som er lett omsettelige og dermed spesielt interessante for innbruddstyver, vil bygningen plasseres i denne klassen. Eksempler på slike gjenstander er tobakk, alkohol, forbrukerelektronikk, medisiner, kunstverk og armbåndsur.

FG Godkjent Beskyttelsesklasse B3 Særskilt utsatte bygninger kan klassifiseres med strengeste beskyttelsesklasse. Dette gjelder lagre for våpen og sprengstoff, samt frittliggende utsalg av tobakksvarer.

FG Godkjent Antall låsenheter og annet utstyr For B1 kreves det 1 FG-godkjent låsenhet pr. dør. For B2 kreves det 2 FG-godkjente låsenheter pr. dør, hvorav den ene kan være mekanisk. For B3 kreves det 2 FG-godkjente låsenheter med kryptert kommunikasjon pr. dør, hvorav den ene kan være mekanisk. For alle B-klasser kreves mekaniske sikkerhetstiltak i henhold til gjeldende Sikkerhetsforskrift for næringslivet.

FG Godkjent FG-godkjent låsenhet: Komplett låsenhet bestående av følgende komponenter: Lås/låskasse, skilt/sikkerhetsskilt, forsterkningsbeslag, sluttstykke og eventuell sylinder. Låsenheten kan bestå av komponenter fra forskjellige produsenter. Komponentene må være testet og godkjent. Reile / hakereile: Rett eller hakeformet bolt som låser dørblad (låskasse) til dørkarm (sluttstykke) Skilt: Se forsterkningsbeslag

FG Godkjent Sluttstykke Beslag hvor låsekassens falle/reile går i inngrep Sylinder / låssylinder Separat, nøkkelkontrollerende del av sylinderlås som inneholder låsens kode/kombinasjon Tilholdere Bevegelig sperreanordning i låsen Tilholderlås Lås med innebygget kontroll av nøkkelen v.h.a. tilholdere

FG Godkjent Referanser FG-regler: FG-112 Innbruddsikring for næringslivet (B-kravene) FG-121 Virksomhetsregister FG-240 Krav til elektronisk avlåsing

Branndører Brannklassifisering Brannklassifisering er en bygningsteknisk definisjon som fastslår bygg og bygningsdelers evne til å motstå brann.

Branndører 1 Brannklasser Ved definisjon av brannklasse legges risikoklassifisering til grunn, da byggets anvendelse sammen med dets størrelse og planløsning vil være avgjørende for hvilke konsekvenser en brann kan få. Et bygg kan da gis en brannklasse fra 1 til 4. Brannklasse 1 gjelder bygg med beskjeden konsekvens ved brann, og brannklasse 4 gjelder bygg der en brann vil få meget omfattende konsekvenser for lokalsamfunnet eller miljøet.

Branndører 2 Kriterier Brannmotstanden defineres utifra fire kriterier: R – Bæreevne E – Integritet I – Isolasjon M – Mekanisk motstand Ved oppgivelse av kriteriene legges motstandstiden til i antall minutter, og det medtas kun de kriterier som er relevante for bygningsdelen. En brannisolerende vegg har nødvendigvis ikke krav om bæreevne eller mekanisk motstand, og vil typisk kunne oppgis med en brannmotstand på EI 30, som betyr at den er motstandsdyktig mot brann i minimum 30 minutter.

Branndører 3 Branndører Ved klassifisering av branndører benyttes andre prefikser: A – Ståldør eller dør av annet ikke brennbart materiale B – Dør produsert i brennbart materiale

Branndører Utfør ikke inngrep i branndører Uten godkjenning

Universell Utforming – TEK 10 En gylden regel innen universell utforming er at bygninger og uteområder tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, også fungerer godt for alle andre.

Universell utforming – TEK 10 § 12-4. Inngangsparti (1) Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør. (2) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør. Inngangsparti skal være trinnfritt. Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. Betjening for eventuell automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås.

Universell Utforming - TEK 10 Veiledning Til annet ledd bokstav e Dersom det er montert automatisk døråpner som må aktiveres ved hjelp av bryter, må denne plasseres slik at den lett kan nås både for person i rullestol og for gående. Bryter må ikke plasseres slik at man oppholder seg innenfor dørens slagradius mens man betjener bryteren. Dette for å unngå at døren kan treffe personen idet den slås opp. Preaksepterte ytelser Bryter må plasseres med minimum avstand på 0,5 m fra hjørne og med en høyde på mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Bryter til døråpner må være i kontrastfarge til bakgrunn og være merket med symbol eller tekst. § 12-4 Figur 2: Døråpner må være plassert slik at den kan nås og slik at sammenstøt unngås når døren åpnes

Universell utforming – TEK 10 § 12-15. Dør, port mv. (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. (2) Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende: Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m. Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m. Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m. Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m. (3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende: Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4. Tilsvarende gjelder også for heis og løfteplattform. Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m. Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset. Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at rullestolbruker kan åpne og lukke døren. (4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Kravet om åpningskraft i tredje ledd bokstav b gjelder for dører til og i alle atkomst- og rømningsveier.

Universell utforming – TEK 10 Veiledning Til tredje ledd bokstav b Hensikten med bestemmelsen er å sikre at personer med redusert arm- eller håndkraft kan åpne dører. Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør fra rullestol eller benytter andre ganghjelpemidler, blir dette ekstra komplisert. Ved tunge dører er det viktig at det er tilstrekkelig sideplass, jf. § 12-15 tredje ledd bokstav e. Kravet om åpningskraft gjelder for alle hovedatkomster og hovedrømningsveier som er likeverdige. Dører i alternative atkomst- og rømningsveier er ikke omfattet av kravet. Erfaringer viser at de fleste først vil forsøke å ta seg ut den veien de kom inn, dvs. gjennom hovedatkomsten til byggverket. Dette gjelder spesielt i byggverk beregnet for et større antall personer, for eksempel i byggverk for publikum hvor det ikke er forventet at alle er kjent med alternative rømningsmuligheter. § 12-15 Figur 2: Dør beregnet for manuell åpning skal ha åpningskraft på maksimum 30 N. 

Universell utforming – TEK 10 § 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. (2) Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. (3) Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene. (4) Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning. (5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Dør skal slå ut i rømningsretning. (6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det overbygde areal som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning. (7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk kan være del av fluktvei eller rømningsvei.

Universell utforming – TEK 10 Veiledning til femte ledd Preaksepterte ytelser Følgende ytelser må minst være oppfylt i tillegg til ytelser angitt i § 11-13 sjuende ledd: Dør i rømningsvei må ha fri bredde minst tilsvarende den nødvendige fri bredde i rømningsveien, jf. første ledd. I byggverk hvor transport av sengeliggende personer er nødvendig, må dørbredden tilpasses dette. Automatisk skyvedør, rotasjonsgrind, dør med dørautomatikk eller dør med annet elektromagnetisk åpne- og lukkesystem som ikke har brann- eller røykskillende funksjon, for eksempel dør til det fri, kan benyttes som dør i rømningsvei dersom døren har sikker funksjon ved bortfall av strøm og byggverket har brannalarmanlegg og døren ved alarm eller strømbrudd åpnes automatisk til den bredde som er nødvendig, eller døren manuelt kan føres til åpen stilling. Krav til åpningskraft for dører er gitt i § 12-15 . Dør i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 5 og 6 må være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel, jf. figur 6.

Universell utforming – TEK 10 Anbefalinger Dør som skal kunne åpnes med ett grep uten bruk av nøkkel bør utføres med panikkbeslag i samsvar med NS-EN 1125:2008 Bygningsbeslag - Panikkbeslag som betjenes med horisontal stang, til bruk på rømningsveger - Krav og prøvingsmetoder . § 11-14 Figur 6: Dør i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 5 og 6 må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Kravet i henhold til NS-EN 1125:2008 er at begge fløyer skal kunne åpnes samtidig eller hvert enkelt felt for seg. I noen tilfeller kan dette være et problem grunnet tykkelse på dørblad, da kan løsning være medbringerarm.