Automatiske døråpnere

Presentasjon om: "Automatiske døråpnere"— Utskrift av presentasjonen:

1 Automatiske døråpnere
Bildet illustrerer:  ·        bredden  i SINTEFs ekspertise, fra havrom til verdensrom. ·        hvilke områder og bransjer vi jobber innen for å realisere visjonen Teknologi for et bedre samfunn. Bildestilen er basert på stikkordene fremtidsrettet, teknologi og norsk natur (naturressurser). SINTEFs visuelle univers er utviklet for SINTEF av Headspin Productions AS. Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk

2 Krav i TEK-97 og "TEK-07" § 10-21 "Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede for: • boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger …" Veiledningen: "Manuell åpning bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N (2,0 kg)." Uendret fra 1997 til 2010

3 Hva sier veiledningen om veiledningen? (1997-2003)
Denne veiledningen beskriver forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk og løsninger som tilfredsstiller forskriften på tre nivåer: For det første utdypes hva reglene inneholder. Dette er ren fortolkning av bestemmelsene. Dernest angis løsningsmåter, eller fremgangsmåter som kan føre til tilfredsstillende resultat dersom man velger å analysere eller beregne. Dette kan være en noe tung måte å dokumentere at kravene er oppfylte på. Denne fremgangsmåten kan derfor være best egnet for store byggverk og byggverk der utførelse eller design avviker fra det tradisjonelle. Det tredje nivået er «kokebokløsninger» eller «preaksepterte løsninger». Følges disse oppskriftene så blir resultatet akseptabelt. Denne delen tar stor plass i veiledningen fordi vi antar at det er disse løsningsmåtene som vil bli de vanligste for tradisjonelle byggverk. Dette gjenspeiles også i formuleringene, som tidvis kan være meget korte, nærmest i påbudsform. Det er gjort for å unngå mye lesestoff på alle forskriftens områder. Vi har dessuten begrenset størrelse og kompleksitet på byggverk som omfattes av preaksepterte løsninger. Det må være helt klart at veiledningens preaksepterte løsninger ikke er forskrift, men beskrivelser av løsninger som tilfredsstiller forskriften. Med egnet kunnskap og verktøy går det an å dokumentere seg frem til gode løsninger med analyse og beregning. Intensjonen bak forskriften er jo nettopp at sikre, gode og bruksvennlige byggverk skal være lovlige selv om de avviker fra det tradisjonelle, dersom egenskapene kan dokumenteres.

4 Hva sier veiledningen om veiledningen? (2003-2007)
Denne 3. utgaven av veiledningen angir de samme kravsnivåer som forrige utgave. Dette er naturlig, siden forskriften ikke er endret. Forskriften er i det vesentlige bygget opp med krav til funksjoner. I stor grad er funksjonsreglenes frihet til valg blitt lite benyttet. ... Vi har derfor funnet det nødvendig å omstrukturere veiledningen og klargjøre at reglene kan etterleves gjennom bruk av anerkjente løsninger, gjennom analyse og gjennom en kombinasjon av disse. I praksis vil det nok være komparativ analyse som må benyttes. Av den grunn vil det en del steder i veiledningen finnes løsninger som samlet illustrerer nivået i forskriften. Eksempler som ikke er nødvendige for å illustrere nivå, eller som angir utførelsesmåter kan utgis av andre enn Statens bygningstekniske etat. De er derfor fjernet. Ved denne revisjonen av veiledningen har vi forsøkt å være konsekvente med bruken av de modale hjelpeverbene: • skal angir absolutt krav og benyttes bare i forskrift. Eksempel: … • må angir absolutt krav og forutsetning for valg. Eksempel: … • kan angir valgfrihet. Eksempel: … • bør angir en anbefaling. Eksempel: … • vil angir følge av valg. Eksempel: …

5 Hva sier veiledningen om veiledningen? (2007-2010)
Forskriften om krav til byggverk og produkter til byggverk er i det vesentlige bygget opp med krav til funksjoner. Denne veiledningen fortolker forskrift ved å angi minimum ytelser som legges til grunn ved prosjektering og utførelse av byggverk. Ulike metoder for å verifisere at byggverket tilfredsstiller forutsatte ytelser er omtalt i kap VI Metoder og utførelse. Forskriftens krav fortolkes i veiledningen ved at vi benytter skal, må, bør og kan med slik betydning:: • skal angir absolutt krav og benyttes bare i forskrift. Eksempel: … • må angir absolutt krav og forutsetning for valg. Eksempel: … • kan angir valgfrihet. Eksempel: … • bør angir en anbefaling. Eksempel: … • vil angir følge av valg. Eksempel: …

6 Veiledningen om dokumentasjon § 6-1 I (2007-2010)
Valg av dokumentasjonsmodell Veiledningen angir de ytelsesnivåer som myndighetene anser som nødvendig/tilstrekkelige for å tilfredsstille kravene i forskriften. De fleste prosjekter som ikke følger veiledningens løsninger fullt ut, vil likevel ofte ta utgangspunkt i veiledningens ytelsesnivåer. Om det skulle være behov for en delanalyse eller fullstendig analyse, må sikkerhetsnivået dokumenteres ved hjelp av komparative analyser. Reduksjoner i veiledningens ytelsesnivåer vil i de fleste tilfeller kreve kompenserende tiltak for å opprettholde sikkerhetsnivået, med mindre annet er utførlig dokumentert. Behovet for dokumentasjon avhenger av valgene som gjøres. Ved fravik fra det vanlige og ved bruk av andre ytelsesnivåer enn det som fremgår av denne veiledningen, må dokumentasjonsbehovet vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Også dette skjønnet må dokumenteres. Etter forskriften er det to ytterpunkter for prosjekteringen. Det ene er å benytte de ytelsesnivåer som fremkommer i denne veiledningen og eventuelt i andre dokumenter som nevnt. Det andre ytterpunkt er bruk av analyse. I praksis vil mye prosjektering skje mellom disse ytterpunktene og det vil påvirke verifikasjonsomfanget i prosjektet. De tre tilnærmingene for prosjektering er:

7 Veiledningen om dokumentasjon § 6-1 II (2007-2010)
1) Utprøvde og anerkjente løsninger. Denne forutsetter at ytelsesnivåer gitt i denne veiledningen legges til grunn for prosjekteringen innen alle fagområder. I prosjektdokumentasjonen må det klart fremgå hvilke forutsetninger og inngangsparametere som er lagt til grunn for prosjekteringen. De forutsatte ytelsene må fastlegges. Valg av materialer og løsninger bestemmes av prosjekteringsforutsetninger og ytelser. 2) Blandingsløsningene. Dette er de vanligste og omfatter bruk av utprøvde og anerkjente løsninger så langt det passer og analyse for de deler av tiltaket der det gjøres fravik. Metoden kan anvendes på områder der de utprøvde og anerkjente løsningene ikke helt passer og bruk av analyse innebærer liten konsekvens for sikkerhetsnivået. Dette forutsetter imidlertid at verifikasjon av delanalysene kan utføres uten konsekvens for sikkerhetsnivået i tiltaket for øvrig. Verifikasjonsbehovet i prosjektet avgjøres av «blandingsforholdet». 3) Analyseløsningene. Prinsippløsningene og ytelsene velges på bakgrunn av en utførlig analyse eller en beregning. På enkelte fagområder finnes det i dag få verktøy for analyse som kan brukes med tilfredsstillende pålitelighet. Det er først og fremst på brannområdet at slikt verktøy finnes. Både valg av metode, inngangsparametre og akseptkriterier er avgjørende for resultatet. Valg av prosjekteringsforutsetninger og akseptkriterier skal fastlegges ut fra normative verdier, enten de er standardiserte eller andre vel forankrede verdier. De scenariene som kan være kritiske for den enkelte prinsippløsning og ytelse, må inkluderes i analysen. Verifikasjon for analysen må finnes i prosjektet.

8 Hvordan håndtere dette i byggesak?
"lett å bruke … og tilrettelagt for … bevegelseshemmede" er et funksjonskrav Er "bør kunne skje med … maksimum 20 N" en preakseptert ytelse? – Tja Uansett: Fins det dokumentasjon i tiltaket for annen ytelse enn veiledningens? Dokumentasjonskrav i SAK 2003: Søknad § 19: "Kontrollerklæring". Kontrollplan § 29: "… tilgjengelighet …" Gjennomføring § 31: "Kontrollen … skal … dokumenteres" Dokumentasjon § 32: "oppbevares" og "lett tilgjengelig"  Nei: Veiledningens ytelse må legges til grunn  Ja: Holder dokumentasjonen vann? Strengere krav til dokumentasjonen ved "skal-ytelse" enn ved "bør-ytelse"

9 Når gjelder kravet? Ja Sannsynligvis Tja Nei
Dør som produkt (harmonisert produktstandard: 25 N) Dør montert i bygningen (skjevmontering / knip) Når byningen er satt i drift (trykkforskjeller) Etter X år (toleransekrav i NS 3420: overleveringsdagen) Sannsynligvis Tja Nei

10 Ansvar etter ramme- tillatelsen

11 Tolkningsuttalelse fra DiBK
Åpningskraft i inngangspartier: "I alle tilfeller hvor åpningskraften er mindre enn 30 Newton er kravet til åpningskraft oppfylt, også for bygninger som er oppført etter TEK97."

12