En liten ekstra-forelsening Sosialiseringsteori En liten ekstra-forelsening
Sosialisering Emile Durkheim regnes som opprinnelsesperson til begrepet Å beveges fra biologi (mat-lyst-angst) til sosialtvesen, do, bordskikk, klær, språk kalles primærsosialisering Å beveges til spesialisering i samfunnet kalles sekundærsosialisering. Skole, barnehage, media
Primær og sekundærsosialisering Primærsosialisering utføres av sosialiseringsagenter som mor, tante, far, søsken. Den signifikante andre- den som gjelds Peer sosialisering Sekundærsosialisering utføres ofte i institusjon, krav om spesialiserte roller
Sosialisering til samfunn- det tradisjonelle og universelle Sosialisering til samfunn- det tradisjonelle og universelle. Før-moderne i Europa, Kina, Afrika Sosialisering til individ- ”vår” kulturs viktigste Sosialisering er relatert til Gemeinschaft og gesellschaft. Individet og fellesskapet,
De ville barna Mowgli – ser jente, seksuelloppvåkning Tarzan – apenes konge, avviser sivilisasjonen Jostedalsrypa – etter Svartedauden Albert og rotten – Watsons forsøk basert på enkel betinging, syn på sosialisering og biologi Andrei i Sibir- alene med hund fra 3. mnd Kaspar Hauser- desosialisert
Kan barn utholde alt?
Holocaust (shoa) overlevelsessosialisering Deprivert sosialisering- å brytes ned helt Resosialisering – å bli formet En sterk advarsel til spesialpedagogikken Punktet for når et mennesket brytes er uklart Ikke glem Watson, ikke glem Shoa 1.5 millioner jødiske barn ble myrdet-voksne Shoa-ofre beskriver deprivert resosialisering
Primære og sekundære sosialisatorer Primære sosialisatorer Sekundære sosialisatorer Formelle sosialisatorer Familien Barnehage, skole, arbeid Uformelle sosialisatorer Venner, Peergruppe, slekt Peer gruppa, media, reklame Sosialisering skjer på arenaer (områder som barnehage, hjemmet eller jobben), og utføres av sosialisatorer, agenter som er mer eller mindre signifikante (viktige). Vi resosialiseres og dobbeltsosialiseres når vi kommer i nye sosiale sistuasjoner.
Dobbeltsosialisering Smør på flesk begrep – vi sosialiseres flere steder – alle sammen. Læreboka gjør det til et poeng at mors rolle utfordres av andre sosialisatorer. Barndommen skapes i skjæringspunktet med det sosiale, mor, venner, barndom, media
Sosiologisk og psykologisk sosialisering Sosialisering til rolleutfylling (funksjonalisme) Sosialisering som kulturinternalisering Sosialisering som formende makt (Adorno, Fromm 1960 tallet) Fenomenologisk sosialisering, samfunnskapt virkelighet (Berger og Luckmann 1967) Tidligere familie og institusjoner som sosialisatorer, nå også peer-gruppa (jevnalder)
Handling som konstruksjon- duree Handlinger er bestemt av sosialbakgrunn, sosialsetting, handlingene endrer den sosiale virkeligheten, som påvirker vår handlingsevne. (Antony Giddens). handling Virkelighet handling virkelighet
Hvordan forstå sosialisering Lese Frønes – viktigere enn Hyrve/Sataøen
Oppgaver Skriv utsagnene på neste side (forkortet) inn i en graf x-y akse. Barn er med når annet ikke er nevnt. Xakse= primærsos. yakse= sekundær Hva slags sosialisering er det snakk om.
Mamma smiler ikke til busssjåføren når hun får igjen penger Pappa forsyner seg av peanøtter i godtedisken Lene tisser på seg på skolen, Nils (sfo) hjelper henne med å finne rene klær og pakke inn de våte. Ali (5) går i guttegarderoben alene, mens Mamma og Fazhi går i damegarderoben. Synnøve får beskjed om å snakke lavere på skolen. Pappa ber Johannes ha på ren t-skjorte på skolen Mamma legger nytt tak i helgen. Pappa lager pizza til Odas venner. Mamma og Oda ser på Hotel Cecar Den fremmede damen snakker med alle, mamma går fort vekk. Ida får beskjed av de andre jentene om å ha på noe rosa på skolen. Ziswe forteller mamma hvordan norsk bursdagsselskap skal være Søsteren til Bo har spiseforstyrrelser Bo og Pappa spiller blodspill hver helg Mamma vil ha huset for seg selv når hun har syklubb