Kartlegging av symptomer ESAS Ingrid Lotsberg Norås kreftsjukepleiar Klepp kommune

Grunnleggande palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptom og plager Symptomlindring Informasjon til pasient og pårørande Støtte til pårørande Terminal pleie Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørane Pasienter i palliativ fase tas hånd om på alle nivåer av helsevesenet. Derfor må grunnleggende palliasjon beherskes av alt helsepersonell som deltar i dette arbeidet, uavhengig av hvor vi arbeider.(Jfr. Nasjonal Handlingsprograms retningslinjer for palliasjon). SYMPTOMLINDRING er helt sentralt i palliasjon fordi pasientene ofte har sammensatte plager. Dette gjelder ikke bare kreftpasienter, men også eksempelvis pasienter med KOLS, ALS, andre nevrologiske lidelser og demens. En kartlegging av pasientens plager er derfor grunnleggende.

ESAS- bakgrunn: Edmonton Symptom Assessment System Utvikla i Canada, oversett og justert v/ SLB i Trondheim Innført i Helse Vest gjennom KLB-prosjekt Anerkjent og standardisert verktøy for symptomregistrering Utviklet i Canada i 1991 og oversatt til norsk og justert ved Seksjon lindrende behandling (SLB), St. Olavs Hospital. I vår helseregion ble det innført som et prosjekt i perioden 2001(pilotprosjekt) 2002-2004 innført på regionens sykehus og palliative enheter. ESAS brukes over store deler av verden innen palliasjon.

ESAS-skjema kan brukast: Ved førstegangsbesøk / innlegging for å kartlegge pasienten sin situasjon Deretter individuelt tilpassa avhengig av pasienten sin situasjon og problemstilling og intensitet av plager Ved henvisning til Palliative team og Lindrende Enheter Av pasienter som har plagsomme symptom. Også ved fastlegebesøk eller polikliniske konsultasjoner, før tverrfaglige møter, i hjemmet, sykehus og sykehjem. Hyppighet avhengig av problemområder og hvor høye skårene er.

Fordelar v/systematisk symptomregistrering: Lette beskriving av symptom Identifisere og prioritere pasienten sine problem Oppnå best mogeleg symptomlindring Betre kommunikasjon med pasientane Felles referanseramme for kommunikasjon og rapportering av pasienten sin tilstand Disse pasientene beveger seg ofte mellom mange instanser, avdelinger og faggrupper, leger, sykepleiere.. Utfordringen i symptomlindrende behandling : Å få fram pasientens egen opplevelse av sin situasjon Hvordan har pasienten det egentlig? Hjelper det vi gjør?......

Veiledning i bruk av ESAS: Muntlig informasjon til pasienten: ”Vi ønskjer at du skal ha det best mogeleg. Difor registrerer vi plagene dine på denne måten. Du fyller ut skjema ”hvordan har du det i dag” ved å setje eit kryss på kvar linje. Gi et umiddelbart, raskt og omtrentleg svar. Det er ikkje ”rette” eller ”feil” svar. Det er berre du som veit korleis du har det. ingen plage verst tenkeleg ---------------------------------------------------------------------------------------------- 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Registreringa gjer at vi får et betre inntrykk av korleis du har det. Vi kan dermed betre vurdere kva vi kan gjera med plagene, og kva slags behandling som er best for deg.” Viktig: ESAS er et utgangspunkt for god kommunikasjon med pasienten Viktig: respekt for at dette ikke passer for alle. Noen pasienter ønsker ikke å uttrykke seg på denne måten. Viktig: ESAS-registrering er nå standardverktøy for god kartlegging , men husk individuell tilnærming.

ESAS består av både tallangivelse av de vanligste plagene, og smertekart med beskrivelse av smertekarakter.

Kompetansesenter i lindrende behandling Fødselsnr. Helseregion vest Navn Hvordan har du det i dag? Dato Tidspunkt . . Smerte – i ro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Smerte – ved bevegelse Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst Normal 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Angst /uro Trist/deprimert Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Utfylt av Gir et her og nå bilde på situasjonen. Ved mange høye score, er det lurt å be pasienten prioritere problemene. Ofte har de forklaringer på situasjonen, som kan løse flere av plagene. OBS ikke glem å stille ekstraspørsmålet: obstipasjon og søvn(står ikke på listen).

Viktig ved førstegangsregistrering, og ved nytilkomne smerter.

Forløpsskjema Skjemaet er enkelt og raskt i bruk, og resultatene lette å tolke. Pasientens skår føres over i et grafisk ”forløpsskjema” som reduserer dokumentasjonsmengden og gir en god visuell fremstilling av endringer i tilstanden. Rask oversikt over pasientens utvikling fra dag til dag – vurdere effekten av medikamenter eller andre tiltak Forløpskjema skal arkiveres i journal. ESAS-skjema makuleres.

ESAS i kvardagen: Kan brukast til følgjande pasientar: mentalt klare lettere grad av kognitiv svikt som: sjølv fyller ut skjemaet eller kan intervjuast Egne erfaringer

Begrensingar: Dårleg hørsel / redusert syn /svekka tale Kognitiv svikt/ forvirring Trøtt /utmatta Terminal tilstand Motvilje

Pasienten må oppleve at registreringa har meining! HUGS! ESAS-skår over 3-4 krev tiltak! Pasienten må oppleve at registreringa har meining! HUSK

ESAS sekundærobservasjonar 14

ESAS Sekundær observasjonsskjema: Vert brukt når: Pasienten er for dårleg til å fylle ut skjema eller ikkje kan vera med på intervju ved redusert bevissthet redusert allmenntilstand kognitiv svikt generelt stress Vert anbefalt å fylle ut 2 gongar dagleg Bl.a. smerte er underrapportert hos pasienter med kognitiv svikt. 60-80% av sykehjemspasientene har smerter. En stor utfordring i sykehjem hvor 50-70% har ulike former for kognitiv svikt. Bruke spørsmål om smerteintensitet heller enn verst tenkelig smerte v/ kognitiv svikt. 15

SEKUNDÆROBSERVASJONER Allmenntilstand Pustebesvær Matinntak Bevissthetsnivå Orientering Motorisk ro/uro Ansiktsuttrykk Årsaker til sekundær observasjoner Dette skjemaet baserer seg på personalets observasjoner (i motsetning til ESAS som pasienten fyller ut selv).

Kartlegging ved kognitiv svikt: Ansiktsuttrykk Verbale uttrykk Bevegelse Endring i adferd Endring i aktivitetsmønster Endring i mental status Bør vurderast av ein som kjenner pasienten Endring i ansiktsuttrykk: pannerynking, trist/skremt, Verbale uttrykk: tung pusting, messing/synging, utrpo, banning, bruk av grove ord Bevegelse: uro, agitasjon, økt vandring, vugging, endret ganglag/holdning Endret adferd/væremåte: motsetter seg pleie, tilbaketrekking, forstyrrende/voldelig adferd Endret aktivitetsmønster: nekter å spise, hviler lengre enn vanlig, søvnløshet, stopp i normale rutiner/aktiviteter Endring i mental status: økt forvirring, irritabilitet, gråt (fra Tidsskrift Nor Lægefor nr. 13-14, 2005;125: s1838-40 HUSK å lytte til pårørendes observasjoner!

Korleis kan ESAS brukast hos oss? Fortel om pasienten si oppleving Kan brukast av alle fagprofesjonar Kan brukast mellom nivåa Diskuter dette på avdelingen eller sonen. Ta fram erfaringer dere har gjort og utfordringer dere ser ved bruk av ESAS.

Referanse: www.helse-bergen.no/lindrendebehandling