Hvordan Forbereder En Mindre Bank Seg På Basel II ? Banksjef Bjørn Riise Klæbu Sparebank Innlegg på konferansen ”Basel II og konsekvenser for banker og andre kredittinstitusjoner”. Oslo, 17.1.2005

Og banksjefen … Consultative document – the new B.capital accord (216 s) International convergence of Capital measurements and capital standards (239 s) Bank failures in mature economies (69 s) Operational risk data collection exercise (41 s) Implementation of Basel II : Practical consider. (36 s) Diverse dok. fra Kredittilsynet, Sparebankforeningen og KPMG.

Alternativ tittel … Basel II – et sted mellom Svartedauen og Rolling Stones ? Litt googling : Black Death : 600.000 treff Basel II : 1.200.000 treff Rolling Stones : 1.800.000 treff La Basel II få riktig ”dimensjon” Verken ”en pest og en plage” eller ”rock’n roll” – mer 80% transpirasjon og 20 % inspirasjon Litt ”hypet” ?!

Og hvorfor er jeg her ? Leder for arbeidsgruppen ”ViS” (Virksomhetsstyring i Sparebanker) i MNSG (Midt-Norsk SparebankGruppe) Konsept for ERM (Entreprise Risk Management) og overordnet styring. Medlem av BISU og styringsgruppen for flytting til SDC i Terra. Medlem av høringsgruppen for Basel II

Innhold Innledning Kort om Klæbu Sparebank Viktige spørsmål/avklaringer Konsekvenser av Basel II (uansett tilpasning) Forberedelser og tilpasning ViS Oppsummering

Klæbu (Sparebank) ”Forstad” til Trondheim 80/20 PM/næring Kap.dekn. knapt 17% 5.500 innbyggere i kommunen, næringsfattig Over 60% av kundene våre i volum og antall er i Trondheim Vel 17 årsverk Rates på BBB+/A- (Terra, Pareto, DnB NOR)

Nøkkeltall pr. 31.12.2004 FVK : 1.137 MNOK Innskudd : 931 Utlån : 976 Obl.portefølje ca. 110 MNOK Egne fond > 113 MNOK EK-avkastning e.skatt: > 10 % Beregningsgrunnlag OR : 33,3 MNOK Kap dekn. knapt 17 % etter Basel 1,5

Viktige spørsmål Hva vektlegger de som rater oss ? Kapitaldekning etter Basel II ? Hvor er vi i dag mht data, kompetanse, IT, organisasjon m.v. Blir vi ”straffet” om vi bruker standardmetoder (spesielt funding) ? Hva er ”budskapet” i Basel II / hvordan bør vi utnytte overgangen ?

Metodevalg og vekting Vil en bank som bruker ”standardmetoder” bli vurdert som å ”ikke å ha god nok kontroll”? For en liten bank – nei p.t. Vil det blir 50% vekting av ikke-ratede banker i enkelte land ? Betyr det noe for prisen på fundingen vår ? Innebærer risiko for økte fundingkostnader, antakeligvis marginalt. De fleste som etterspør obligasjoner i mindre sparebanker er i dag norske investorer – som vil investere i Norge.

Momenter om kapitaldekning For de fleste mindre sparebanker går kap.dekn. noe opp (blir bedre i %) Kap.dekn. > 14% anses som ”best practise” I praksis vil de banken være den samme og ha samme rangering som før relatert til EK. For mindre banker legges det stor vekt på tellende ansvarlig kapital.

Pilar 3 - Markedsdisiplin Generelt økte krav om offentliggjøring Kommer også til uttrykk gjennom IAS – med utvidede krav til innhold i noter Detaljerte opplysninger om kreditteksponering Detaljerte opplysninger – kvantitaivt og kvalitativt – om sikring av risiko Mer bearbeidet og mer detaljert informasjon til det finansielle marked

Markedsdisiplin forts. Både ny regnskapslov, ny utlånsforskrift og IAS stiller strengere krav til noter Særlig ”utlånsnoten” berørt Man må både vite mer og vise frem mer relatert til kredittområdet i banken De som – på denne måten – etterhvert viser at de ikke har god kontroll antar jeg vil bli straffet (hardt) av markedet

Vekting av godt sikrede boliglån 35 % er foreslått, det åpnes for nasjonal økning, jeg fraråder dette : De som bruker mer avanserte metoder får (mye) lavere vekting (konkurransevridning) Under bankkrisen –88 -> -93 falt boligverdiene i snitt 30% Det pantet ikke dekker, kan i mange tilfeller låntakeren uansett bære Operasjonell risiko vel så stor her ? (fin.avt.)

Konsekvens bankregnskap Prisen på godt sikrede boliglån kan falle både på grunn av Basel II og innføringen av SSO. Potensiale minst ned 30% (35/50) Prisen på risikoengasjement bør opp Spesifiserte tapsavsetninger på utsatte engasjement blir mer viktig Bankene vil bli mer tilbakeholdne med risikoengasjement Bedre forhold mellom vekting, risiko og pris

Når går det galt (bankkrise) ? Dereguleringer ”Boom & bust” perioder Unormalt lave realrenter over tid Næringseiendom/ byggeprosjekter Store endringer oljepris, valuta, renter Hva ”ryker” man på Kredittrisiko Mis-management/ bad management Dvs. dårlig kredittarbeid og dårlig risikostyring og internkontroll

Vårt foreløpige valg er Standardmetoden innenfor kredittrisiko Basismetoden innenfor operasjonell risiko Gir (ytterst foreløpig) kap.dekn nærmere 19 % (10 MNOK større ”overskudd” på ansvarlig kapital, ca 2% økn kap.dekn.) ”Midterste” modell kan (bør?) – i samarbeid med andre banker- bli aktuell over tid. Det er ikke hvilken modell man velger som er det vesentlige, men at man setter risikostyring høyere på styrets agenda

ViS – hva leveres ? En betraktning fra toppen og ned: Hva er viktigst/ hvor er de største risiki ? Hva bør være på styrets agenda ? Eksempel på gode policydokument Fysisk leveranse basert på ”best practise” Stor IT-basert risikomatrise med kontroller Utkast til mange ulike policies Utkast til styreagenda Styrekurs En ”verktøyboks” – ikke en fasit !

Sentrale policy - rammene for bankens IK Ekstern kontroll (Kredittilsynet, sikringsfondet, Norges bank, rating m.v.) Intern kontroll (Styre, revisor, banksjef, ledere, ansatte) Styre-instruks Banksjef-instruks Risiko-policy IK-policy Kreditt-policy Finansierings-policy Likviditet-poilcy Soliditet-policy Markedets kontroll

Kredittpolicy Utvalg av Policy på de viktigste områdene - Eksempler på Kredittpolicy Andre viktige retningslinjer Verdivurdering (slakt) og klassifisering Retningslinjer for misligholdsoppfølging Retningslinjer for tapsvurderinger Vi har også laget en felles kreditthåndbok (80 % felles – 20% tilpasning)

Kreditt – organisering Styret (Strategisk) Vi legger oss ikke opp i strategiplanen! Strategiplan Risikovurderinger Overordnet risikopolicy God virksomhetsstyring Risikostyring-kontroll God virksomhetsstyring Risikostyring-kontroll Påse at dette er på plass i banken! Banksjef, NK (Taktisk) Kredittpolicy Retningslinjer for mislighold Retningslinjer for tapsavsetninger Saksbehandler (Operasjonelt) Kreditthåndbok, misligholdsoppfølg Risikoklassifisering Fullmaktshierarki

Basel II :Organisasjonsprosjekt Innføring av Basel II er et organisasjonsprosjekt, og ikke : En regnskapsmessig tilpasning Innføring av en dataløsning De som først og fremst berøres er Styret, banksjef, kreditt og økonomi. Unngå ”Klondyke-løsninger”, som begunstiger De som selger esler og muldyr (konsulenter) De som selger isenkram (IT-leverandører)

Organisasjonens fokus Har styret og banksjef riktig fokus ? Behov for kompetanse, data, prosesser, IT ? Hva har vi – hva må skaffes ? Analysere og ”massere” kredittporteføljen ! Betydning for kapitaldekning, inntjening, kostnader og risikoprofil ? Betydning for utvikling av organisasjonen ? Samarbeidsløsning andre banker ?

Oppsummert Positivt (mest her) Negativt Skjerpede kompetansekrav Mer transparent regnskap Bedre risikostyring Kreditt operasjonelt Bedre risikoprising Mer data fra kunder Negativt Økt kompleksitet Økte kostnader Mindre ”smådriftsfordeler” mange andre lov- og forskriftsendringer Redusert inntjening boliglån

Takk til Kredittilsynet v/ flere Per Harald Meland, Sikringsfondets revisjonskontor Erik Johansen, Sparebankforeningen Jørgen Orstein Nilsen, Pareto Pål Ringholm, First Securities Partner Sverre Einersen, KPMG Trondheim Midt-Norsk SparebankGruppe (MNSG)

Takk for meg ! bjorn.riise@klabu-sparebank.no