Joseph Haydn: The Esterháza Years ( )

” Fyrsten var tilfreds med alle mine verker. Som leder for et orkester kunne jeg eksperimentere, observere hva publikum likte og ikke likte, og dermed forbedre, tilføye, kutte, og ta sjanser. Jeg var avsondret fra omverdenen, ingen i min nærhet kunne avlede eller distrahere meg, og dermed simpelthen måtte jeg bli nyskapende.”

Symfoni nr. 44 E-moll ”Trauer” (1768), 4. sats (Presto). Anima Aeterna, Jos van Immerseel (dir.)

Dagens utfordring: Forstå fenomenet ”Haydn ved Esterháza” uten å anlegge et anakronistisk perspektiv Krever en forståelse av stender- og privilegiesamfunnets ”kulturelle logikk” Samtidig en tid preget av omfattende endringer

”Når Haydn startet sin karriere, kunne han nyte godt av den lille berømmelse som fulgte med hans patron/klient-relasjon til Esterházy- dynastiet. Ved hans død hadde dette forholdet blitt reversert.” (Tim Blanning: The Culture of Power and the Power of Culture: Old Regime Europe , Oxford: Oxford UP, 2002)

Den ”tradisjonelle” Haydnforskningen Begrensninger på kunstnerisk ”frihet” Spørsmålet om kunstnerens vilje til å kompromissløst ”rive seg løs” fra sine lenker Idealet om den ”frie kunstner” (Beethoven)

Den ”nye” Haydnforskningen Større fokus på forholdet mellom musikk og makt/politikk Større fokus på sjangere som kan leses politisk (særlig opera) Forsøk på å finne ”undertekster” i Haydns operaer som motsier operaenes eksplisitte budskap Den ”sentimentale heltinne”

Fyrst Paul Anton Esterházy ( ) Regjerende fyrste fra Ansatte Haydn som visekapellmester i 1761 Ønsket å modernisere den musikalske underholdningen ved hoffet

Fyrst Nikolaus I Esterhazy ( ) ”Den praktelskende” Regjerende fyrste fra Videreførte sin storebrors moderniserings- prosjekt Bygde Esterháza mellom 1766 og 1784

Fyrst Anton Esterházy ( ) Regjerende fyrste fra Oppløste hoffmusikken og forlot Esterháza Haydn og Tomasini beholdt en årlig pensjon

Nikolaus II Esterházy ( ) Regjerende fyrste fra Forsøkte å gjenetablere hoffets prakt, men nå i Eistenstadt Haydn hadde begrensede oppgaver

Fyrst Nikolaus I Esterhazy ( ) Den største landeieren i hele Ungarn (samlet areal på over 2500 km3, dvs. større en Vestfold fylke) Årlig inntekt på gylden (tilsvarer ca. en halv milliard kroner, dog vanskelig å regne om til moderne valuta) Esterházy-dynastiet fikk fyrstetittelen av keiser Leopold I i 1687 for loyalitet overfor Habsburgerne

Esterhaza

”Med unntak av Versailles, er det antagelig ikke noe sted i hele Frankrike som er like storslagent som Esterhaza. Slottet er meget stort, og fylt til randen med luksusgjenstander. Parkanlegget inneholder alt den menneskelige fantasi kan forestille seg for å forbedre, eller oppheve, om man vil, naturens eget verk. Paviljonger av alle slag står rundt omkring, som om dette var bostedet til vellystige féer. Alt er så fjernt fra menneskers allminnelige dagligliv, at man betrakter det som om man var midt inne i en vidunderlig drøm.” (Fra Baron Riesbecks reisebeskrivelse, utgitt 1784)

Haydns periode under Nikolaus II ( ) : Visekapellmester, ansvar primært for verdslig musikk : Fyrsten ivrig amatørutøver på baryton 1766: Werner dør, Haydn blir kapellmester : Full operasesong 1779: Reforhandler kontrakten, komponerer for et internasjonalt marked

Joseph Haydn: Konsert for horn, 2 oboer og strykere D-dur (1762), 3. sats (Allegro) Trolig skrevet for hornisten Joseph Leutgeb, som Mozart senere komponerte flere verker for Leutgeb fikk sparken etter en måned Haydn skrev en rekke konserter på 1760-tallet (kontrabass, fløyte, obo, fiolin etc.), men en god del har gått tapt Ab Koster (naturhorn), L’Archibudelli

Joseph Haydn: Fiolinkonsert C-dur (ca. 1763), 2. sats (Adagio molto) Komponert for Luigi Tomasini, konsertmesteren i ensemblet Elisabeth Wallfisch (vl), Orch. of the Age of Enlightenment

Joseph Haydn: Symfoni nr. 59 F-dur ”Feuer” (ca. 1768), 1. sats (Presto) En av Haydns ”Sturm und Drang”-symfonier Eksperimentell fase i tidsrommet som har forårsaket mye spekulering blant musikkhistorikere Kan ha vært teatermusikk opprinnelig Concentus Musicus Wien, Nicolas Harnoncourt (dir.)

Baryton Fyrst Nikolaus’ favorittinstrument fra ca Resonansstrenger som også kan slås an med venstre hånds tommel Moteinstrument blant adelen i Syd-Tyskland på 1700-tallet

Haydns barytonverker Komponert mellom ca.1765 og -75 Til sammen bortimot 200 verker for ulike besetninger (en del har gått tapt) Viktigst er 126 verker for baryton, bratsj og cello (fire har gått tapt), samt 7 oktetter (2 vl, vla vc, db, 2 hn) Barytonstemmen er tilpasset fyrstens ferdighetsnivå

Joseph Haydn: Trio nr. 71 A-dur for baryton, bratsj og cello, 3. sats ”Allegro di molto”. Netherlands Baryton Trio

Joseph Haydn: Oktett A-dur for baryton, 2 fioliner, bratsj, cello, kontrabass og 2 horn, 1. sats ”Adagio”

Haydn som operakomponist Dirigerte ca operaforestillinger i tidsrommet Komponerte 18 operaer for Nikolaus Esterházy

Operahuset ved Esterháza

Operaforestilling ved Esterháza(?), ca. 1775(?)

Hver aften i sekstiden er det en opera- eller teaterforestilling ved Esterhaza, hvor prinsen er til stede. Måten øyet og øret trollbindes på ved disse forestillingene er helt ubeskrivelig. Skjønnheten som oppstår når hele orkesteret klinger får sjelen til å smelte, noen ganger av dets gripende skjørhet og følsomhet, andre ganger av den mest voldsomme kraft; for det er den store komponist Herr Haydn – prinsenes kapellmester – som leder orkesteret. Men man henrives også av den utsøkte lyssettingen, og av de livaktige teaterdekorasjonene og sceneeffektene, når skyer med Gudeskikkelser langsomt senkes, eller heises opp nedenfra og forsvinner på et øyeblikk, eller når alt forvandles til en nydelig hage, en forhekset skog, eller en storslagen hall.

Joseph Haydn: Armida (Dramma eroico, 1784) Haydns siste opera for Esterháza Cristoph Prégardien (Rinaldo), Concentus Musicus Wien, N. Harnoncourt

Joseph Haydn: Lo Speziale Libretto Carlo Goldoni Komponert til åpningen av operahuset ved Esterháza i scener fra 3. akt har gått tapt Patricia Petibon (s), Concerto Köln, Daniel Harding (dir.)

Joseph Haydn: Il mondo della luna Libretto Carlo Goldoni Komponert i 1777 til bryllupsfeiringen til fyrstens nest eldste sønn Thomas Quasthoff (bar), Freiburg barokkorkester, Gottfried von der Goltz (dir.)

Joseph Haydn:”Dice benissimo” Komponert som innsmettarie til en oppsetning av Antonio Salieris opera La scuola de’ gelosi (Venezia, 1778) ved Esterháza sommeren 1780 Thomas Hampson (bar), Concentus Musicus Wien, N. Harnoncourt, (dir.) Antonio Salieri ( )

Maria Anna von Genzinger ( ) Gift med Peter Leopold von Genzinger, fyrst Nikolaus Esterházys personlige lege Nær venn av Haydn fra 1789 Amatørpianistinne, Haydn komponerte klaversonaten i Ess-dur (nr. 59) for henne Genzingerfamiliens hjem i Wien et typisk eksempel på den dannede salongkultur Haydn kom mer og mer i kontakt med fra 1780-tallet

”Vel, nå sitter jeg her i min ødemark, forlatt, som et stakkars foreldreløst barn, nesten uten selskap, og nedtrykt av minnet av forgangne strålende dager. Og hvem vet når disse dagene atter skal komme tilbake? De vidunderlige selskapene, hvor alle som er samlet føler seg som ett hjerte, og en sjel?” Joseph Haydn: Klaversonate nr. 59 Ess-dur ( ), 2. sats (Adagio e cantabile) (Brev til Maria Anna von Genzinger, 9. februar 1790)

”Disse skjønne musikalske aftenene, som kun lar seg huske, og ikke beskrive - hvor har det blitt av alle disse åndfulle stundene?” Joseph Haydn: Klaversonate nr. 59 Ess-dur ( ), 2. sats (Adagio e cantabile) (Brev til Maria Anna von Genzinger, 9. februar 1790)

”Da jeg kom hit var leiligheten min et eneste stort kaos, og i tre dager visse jeg ikke om jeg var kapellmester eller kapelltjener. Ikke engang mitt elskede klaver kunne trøste meg. Det var tvert imot ustadig og ulydig, og irriterte meg heller enn å roe meg ned.” Joseph Haydn: Klaversonate nr. 59 Ess-dur ( ), 2. sats (Adagio e cantabile) (Brev til Maria Anna von Genzinger, 9. februar 1790)

"Jeg fikk nesten ikke sove, og midt i en lykkelig drøm om at jeg lyttet til Mozarts opera Figaros bryllup, kom den skrekkelige nordavinden og blåste nesten av meg nattluen. Jeg gikk ned ti kilo på tre dager, for all den deilige wienerske maten jeg hadde i magen forsvant under reisen hit.” Joseph Haydn: Klaversonate nr. 59 Ess-dur ( ), 2. sats (Adagio e cantabile) (Brev til Maria Anna von Genzinger, 9. februar 1790)

”I stedet for det delikate biffstykket må jeg sitte her og spise en klump fra en 50 år gammel ku. I stedet for de utsøkte tsjekkiske fasanene må jeg spise en seig steik. I stedet for det deilige bakverket sitter jeg her og tygger friterte epler og tørre hasselnøtter. For her ved Esterhaza er det ingen som spør meg: ’Vil du ha litt sjokolade, med eller uten melk? Vil du ha litt kaffe, med eller uten fløte? Hva kan jeg tilby deg, min kjære Haydn? Vil du ha litt iskrem, med vanilje eller fersken?’” Joseph Haydn: Klaversonate nr. 59 Ess-dur ( ), 2. sats (Adagio e cantabile) (Brev til Maria Anna von Genzinger, 9. februar 1790)

”Tilgi meg, min allerbeste og nådige frue, for at jeg fyller mitt første brev med slikt toskete nonsens, og for at jeg slår i hjel tiden med slikt elendig rabbel, men du må tilgi en mann som wienerne har skjemmet bort så alt for meget…” Joseph Haydn: Klaversonate nr. 59 Ess-dur ( ), 2. sats (Adagio e cantabile) (Brev til Maria Anna von Genzinger, 9. februar 1790)

Joseph Haydn: Klaversonate nr. 59 Ess-dur ( ), 2. sats (Adagio e cantabile). Christine Schornsheim (hammerklaver, Broadwood)