AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialt arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Advertisements

Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
System for kompetansekrav NRHS – møte
Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Utdanning for velferd Ekspedisjonssjef Toril Johansson.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
FELLESORGANISASJONEN Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. Yrkesfaglig konferanse for vernepleierne Trondheim
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR
Fra fem på rad til et mangfold av læringsarenaer……
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Videreutdanning i supported employment Målrettet og systematisk oppfølging til arbeidsgiver og arbeidssøker Videreutdanningen tilbys av Høgskolen i.
Velferdsteknologi ved studiested Fredrikstad. En mulig skisse.
TPS – et nytt mantra i utdanningspolitikken 
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Hvordan kan instituttsektorens fortrinn i samhandling med UH-sektoren bidra i løsningen av Omsorgstjenestenes behov Eller – også - Hvorfor det er en så.
Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer Dialogmøte med kommunene Gjøvik v/Kjell Ivar Iversen.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Kortform: Samspillsmeldingen
Om Kunnskapsdepartementets forskningssatsinger
Stjernø-utvalgets møte i Sogndal 12.september 2007.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Helse- og sosialfag ved HiL- kort oversikt og hva er vi opptatt av? Dialogmøte med kommunene NG v/Dekan Kjell Ivar Iversen.
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Helse- og velferdstjenestene: Kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren – innledning ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag,
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
Prosjekt Felles innhold
Innpassing av videreutdanning i mastergrad Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets og høgskolerådet Gyrd Thrane, UiT Norges Arktiske Universitet.
Møte i NFE-HS Tor Rynning Torp
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Førskule - rammeplan Volda1 Ny rammeplan for barnehagen Følgjer for norskfaget i eksisterande utdanning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Konferanse om kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Loen, 23.og 24. mars 2006 Tverrfagleg drøfting.
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Høyringskonferanse 7. mai 2007 Fylkesmannen og den regionale inndelinga –Basis for Fylkesmannen –Prinsipp –Stoda i Sogn.
Vilkår for regional samfunnsutvikling
NLS – Stockholm Februar 2012 Gun Aamodt Ny førskolelærerutdanning i Norge.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Krav til institusjonane for å drive dei nye grunnskulelærarutdanningane.
Examen philosophicum. Ordning -Organisert under IFIKK (Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske fag), -Rektor som formelt bestemmer.
1 Nordland fagskole i helse- og sosialfag «Fagskoleløftet»
AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 ( )
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Fremtidens spesialsykepleiere
Mandat og rammeverk for evalueringen
Utdanningskomiteen og LMU 28. mars 2017
Gjennomføring av tilsynet
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Overordnet strategi SV-fakultetet
Paneldebatt.
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Kommunereforma – Telemarksforsking sine utgreiingar
Studiespesialisering
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialt arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Ketil-Jarl Halse

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet som krev breiare grunnutdanningar for sosialt arbeid og etterlyser: Styrking av felleselementa i utdanningane for sosialt arbeid (BSV-utdanningane) Meir kunnskap, innsikt og samarbeid på tvers av profesjonsgrenser - og sitat: «…det er behov for endringer både innenfor hver av utdanningene og i samspillet mellom dem».

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Kva rolle skal UHR ha i slike prosjekt? Eksisterer det ei «rett lære» på dette feltet som skal «kanoniserast» og gjerast gjeldande for alle? AU i NRHS valte - etter nokre runder om prosjektet – å seie ja til oppdraget.

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE «Organiseringen av tjenestene er mer og mer basert på tverrfaglig og flerfaglig samarbeid, ikke minst gjennom vekt på pasient- og brukerforløp. Imidlertid er ikke utdanningene organisert på denne måten. De enkelte profesjonsutdanningene foregår for en stor del separat, og studentene lærer ikke i tilstrekkelig grad å samhandle med andre, om sin egen kjernekompetanse sett i forhold til andres kompetanse eller om andre deler av velferdssystemet enn den deres egen utdanning primært er rettet mot. Profesjonsutdanningene knyttes dermed ikke godt nok til helheten rundt.» Meld.St. 13 ( ) Utdanning for velferd, s 9. Overordna er problemet i St.meldinga formulert slik:

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Tre hovudelement i vårt arbeid: 1. Ei «innanfrå» tilnærming – kva meiner utdannarane, studentane og praksisfeltet om felles kompetanse og særtrekk ved utdanningane? 2. Eit «utanfrå» forskingsprosjekt - Senter for profesjonsstudier HiOA) Gjennomgang av resultata av «innanfrå» perspektivet (Erik Christopher Gundersen og Peter Frode Hougaard) Ein survey av alle fagtilsette i utdanningane (Lars Inge Terum og Kjersti Nesje) Historisk utvikling – utdanningane og endringar i velferdstenestene (Jan Messel) 3. Dialogforum - ein arena for drøfting mellom representantar for yrkesfeltet, KS, NAV, BUF-og Helsedir…, FO og utdanningane

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE 1. «Innanfrå» Fagmiljø frå dei tre BSV-utdanningane, studentar og representantar frå praksisfeltet (13 arbeidsgrupper): - kva er felles kompetanse i utdanningane - kva er særtrekk ved utdanningane. Felles: «… juss, rettigheter, politikk, velferdsstat, tverrfaglig samarbeid, forhold mellom individ og samfunn, om tiltak, etikk, kommunikasjonskompetanse, veiledning, refleksjonskompetanse og vitenskapsteori, metode og kunnskaper om forskning». OG: tverrprofesjonell samarbeidslæring.

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Særtrekka i målformuleringar: Først og fremst gjennom kva ein utdannar for: – barnevernet, vernepleie, sosionom – og noko mindre gjennom omfang og spesifikt fagleg innhald som gir den aktuelle «spesialkompetansen». Varierer - *** Prosjektet har skapt debatt om faglege fellesskap og grenser.

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE 2 «Utanfrå», SPS, HiOA 2a. Gjennomgang av dei 13 rapportane – -Innhald og organisering varierer – stor variasjon også innanfor utdanningane Bodø og Volda har relativt omfattande fellesopplegg, HiOA har ikkje fellesopplegg. -Praksisopplegga varierer – nokre tar all praksis i eitt semester, andre fordeler på 4 semester -Mest praksis i vernepleiarutdanninga, 60 stp (rammeplan) -Fellesopplegg viktige for tverrprofesjonell samarbeidslæring

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE 2b Surveyundersøkinga - Kvinner i fleirtal - ¼ er over 60 år – generasjonsskifte, snittet midt i 50-åra år sidan dei var ute i praksis Om utdanningsmodellen - vurdering - 50% meiner den 3-delte utdanningsmodellen sikrar kompetanse -Andre halvparten ønskjer meir «praktisk fagkunnskap» og «trening av ferdigheter» - og «teoretisk fagkunnskap» og «forsknings- og utviklingsarbeid» Kva kvalifiserer utdanningane for? Overordna: rimeleg klar arbeidsdeling –men både S&B utdannar for barnevernet. Overraskande: verneplearutdanninga framstår som generalistutdanning (slik vernepleiarutdannarane ser det)

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Praksisrelevansen -utdannarane godt nøgde med det «heteroteliske» oppdraget -utdanningane er oppdaterte i forhold til endringar i yrkesfeltet, -dei fleste kontekstualiserer undervisninga med eksempel frå praksis. Kompetansebehovet – Stortingsmeldinga etterlyser breiare «sosialfagleg kompetanse» i dei tre utdanningane (førstelinjekompetanse). Utdannarane støttar tanken – uklare premiss … Behov gjennom stillingsutlysingar: Lite søking etter sosionom og barnevern - ofte: «eller tilsvarande» Meir søking etter vernepleiarar (aukande) -alternativ: sjukepleiar

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE 2c BSV-utdanningane – historia Sidan 1970-talet har offentlege utgreiingar etterlyst meir samarbeid mellom utdanningane, meir felles pensum og foreslått samanslåing av utdanningar. Utdanningane i sosialt arbeid var knytt til spesielle behov og spesielle organisatoriske og institusjonelle ordningar: sosialhjelp i kommunane, miljøarbeidarar i barnevernsinstitusjonar, omsorg og pleie av utviklingshemma … Utdannarane meiner dei er oppdaterte og relevante; politikarar, direktorat, vesen, sektorar og yrkesfelt har delvis andre meiningar.

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Dialogforums 9 kunnskaps- og kompetanseområde for sosialfagleg arbeid og utdanning: 1.Etikk og en verdiforankret praksis 2.Relasjons- og kommunikasjonskompetanse 3.Kunnskap om profesjonelle beslutningsprosesser, veiledning og prosessledelse 4.Kunnskap om sosial inkludering, marginalisering og sosial eksklusjon 5.Sosialpolitisk innsikt og systemforståelse 6.Kunnskap om forvaltning og fortolkning av regelverk, og om juridiske og økonomiske rammer og muligheter 7.Kunnskap om arbeid som velferdspolitisk virkemiddel 8.Kunnskap om folkehelsearbeid og planarbeid 9.Kunnskap om barn og unges oppvekstvillkår, helse og utvikling

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE OM 3 Dialogforum Deltakarar i denne samtalen var utdannarar, representantar for profesjonane og for tenestene. Dialogforum – forslag til fellesemne: Kjenneteikn ved høgare utdanning: forskingsbasert, utvikle evne til kritisk og analytisk tenking, refleksjon rundt eige fag og praksis, evne til formidling, evne til å finne fram og bruke ny kunnskap …

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Manglar ved utdanningane: Meir spesialisert kunnskap Meir operativ kunnskap Meir vitskapsteori og metode Fleire fellesfaglege element Meir breiddekunnskap Meir tverrprofesjonell kunnskap … Kva skal ut? Ikkje plass i 3-årige bachelorløp - tvingar fram ein diskusjon om vidareutdanningar og master

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE Uansett framtidig løysing – - Arbeidsmarknaden må klargjere sine kompetansebehov - Vi bør få ein meir differensiert stillingsstruktur - Klarare kopling mellom kompetanse/utdanning og arbeidsoppgåver og ansvar Prosjektgruppa har diskutert seg fram til to aktuelle alternativ: a) den faglige tredelingen av BSV-utdanningene på bachelornivå åpner for et økt innslag av felleselementer i utdanningene slik at grunnkompetansen i sosialarbeiderutdanningene sikres. Samtidig åpnes det opp for faglige fordypninger knyttet til arbeids- og livsområder som ytterligere utvikles gjennom spesialiseringer på masternivå

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE b) Det dannes en ny og overgripende profesjonsutdanning for sosialarbeidere med en felles bachelorutdanning som plattform, men hvor studentene gjennom valgfag kan innrette seg mot en kompetanseheving og spesialisering på videreutdannings- og masternivå som møter behovet for spisskompetanse i sosialt arbeid på tvers av tjenester, sektorer og nivåer. Alternativt kan man tenke seg at utviklingstrekk i tjenestenes organisering og rekruttering gir grunnlag for å vurdere om vernepleierutdanningene bør skilles mer ut fra en slik felles grunndisiplin i sosialt arbeid, og heller gis en tydeligere og mer omfattende helsefaglig og miljøterapeutisk profil.

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE