Kulturforståelse og utfordringer i første linja ”God start for minoritetsspråklige barnehagebarn” Alta, 26. mars 2015 Vanja M. Jensen

Begrepsavklaring Innvandrer: innreist/ opphold uten behov for beskyttelse. Eks: Arbeidsinnvandring, Inngiftet med norske statsborgere, studenter og annen utdanning. I tillegg barn av disse Asylsøker: Søkt beskyttelse i Norge Dublinsak: der en person er registrert/ har søkt om asy/har opphold l i et annet land før ankomst til Norge. Gjelder EU-land, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Hovedregel: Skal søke beskyttelse i det første trygge landet man kommer til. Flyktning: Politisk asyl (beskyttelse), overføringsflyktninger, kollektiv beskyttelse, midlertidig beskyttelse og familiegjenforente med disse. Opphold på humanitært grunnlag: Opphold med grunnlag i ”sterke menneskelige hensyn”, kan være medisinsk begrunnet, eller tilfeller som kunne gitt asyl hvis ”saken” hadde vært sterkere..

Ytre rammer…. Internasjonale forpliktelser: Flyktningkonvensjonen gir gjennom forpliktelsen føringer for flyktning- og innvandrerpolitikken. Eks på annen internasjonal forpliktelse er Dublinkonvensjonen. Politiske føringer: Hovedlinjer: Regulert innvandring, beskyttelse til flyktninger og like muligheter for deltakelse. Handlingsplaner som skisserer satsingsområder. Lovverk: Utlendingsloven og Introduksjonsloven. Lovverkene blir produkter av den gjeldende Innvandringspolitikken. Eks kom Introduksjonsloven etter sterke strømninger fra høyre; Erna Solberg ønsket at det skulle stilles mer krav, man skulle forplikte seg til deltakelse.

Gangen i en asylsak Politiet kontrollerer reisedokument ( dersom man har), man blir registrert som asylsøker, og politiet vurderer om det er aktuelt for UD å nekte deg å bli i Norge. ( ”Åpenbart grunnløse” avvises innen 48 timer) Transittmottak: Her skal man søke om asyl og ha asylintervju, i tillegg til helseundersøkelse. Mottaket: Her er man mens man venter på avgjørelse i asylsaken, bosettingskommune og eventuelt resultat av klage Opphold eller avslag: Opphold vil enten innvilges ved beskyttelse eller HUM, hvis man får avslag må man enten reise ut av Norge eller benytte retten til å klage. Man kan så velge å reise frivillig alene eller i samarbeid med IOM. Hvis man ”oversitter” fristen, vil man etter hvert bli hentet og tvangsutsendt. (Opphold med begrensinger benyttet i saker hvor det er tvil om ID)

Hva bestemmer innhold og ramme? Lovpålagte oppgaver Kommunal organisering Tittel Arbeidsinstruks/retningslinje Hva bestemmer tilnærming til rollen? Profesjonstilhørighet? Verdisyn? Holdning?

Flyktningtjenesten Tromsø Politisk vedtak på bosetting av 125 personer i året, inkludert 10 enslige mindreårige 24 ansatte fordelt på to avdelinger Egen resultatenhet Samarbeidsstruktur

Kulturforståelse?

Tilnærming til målgruppen Normalisering Anerkjennelse Myndiggjøring

Forberedelse Migrasjonen Avkompensering Tilpasninger FASE 1: Forberedelse (Før migrasjonen) FASE 2: Migrasjonen ( reisen …kan også inngå i alle faser) FASE 3: Over-kompensering (Rett etter migrasjon) FASE 4: Avkompensering (Krisefasen) FASE 5: Tilpasninger (Generasjons-fenomener)

Sluzki: ”Migrasjon og Familiekonflikt” (1979) Migrasjonsprosessen er nesten kulturfri, uansett kulturtypisk mestringsstil med klare felles trekk. En person i familien vil være pådriver/ansvarlig for migrasjonen. Flukt fra forfølgelse/ eller det å skulle skape nytt liv? Hvem blir dratt med? Familiemedlemmer kan være i ulike faser parallelt; eks nyankomne familiegjenforente vil være i de tidligste fasene, mens ektefellene er i de seneste. Ofte grobunn for problem.. Endringer i roller; hvem får jobb først, endret autoritet i familien, andre avhengighetsmønster som endres..

Endringsprosesser som følge av migrasjon Livssituasjon: statusendring Familiesituasjon Roller: Forhandling og redefinering Definisjon av «VI» og «DE» Segregering Vs. Integrering Identitet: ifht tradisjon, religion, maktkultur, livsstil (Hjemlands og vertslands)

TEORETISK UTGANGSPUNKT: Sluzki, C.E : « Migration and Family Conflikt» (1979) Allwood, J : «Tvärrkulturell kommunikation» (1985) - Hvem sammenligner man seg med («Vi» eller «Dem») Culberg, J : «Mennesker i krise og utvikling» (1994) - Sjokkfasen, reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og nyorienteringsfase. Alghasi, S., Fangen, K., Frønes, I : «Mellom to kulturer» (2006) - Migrasjon er en kontinuerlig reise - Positiv tilnærming til nyorientering

Utfordringer i 1. linja

Samfunn Prosess Deltaker Læring og fornying Økonomi Perspektiver Strategisk fokus Kritisk suksessfaktor Mål Tiltak Styringsindikatorer Samfunn   Nivådelte perspektiv: G= Grasrot O=Organisasjon F=Fellesskap Inkludering Nivådelt fokus G = Dialog O = Nettverk F = Påvirkning «Like muligheter for arbeid, utdanning og selvstendig samfunnsdeltakelse.» (St.mld. nr 17) «Mangfold og fellesskap» (St.mld nr 6, 2012-2013) Likeverdige offentlige tjenester Et varmt og livskraftig Tromsø.. «Tromsø modellen» nivå F Samfunnsarbeid på tre nivåer Boligsosial Handlingsplan Høringsuttalelser Nedgang offentlig stønad og tjenestebehov Skatteinngang Deltakelse kultur, frivillighet, idrett og politikk. Fraflytting Forskningsrapporter Kommunens planverk Prosess Faglig utvikling G = Anerkjennelse, normalisering og myndiggjøring O=Virusspredning F = Samordnet regelverk og praksis Samarbeid Koordinering Oppløsning av systemknuter mellom etater og forvaltningsnivå «Tromsø-modellen» nivå O Evaluering samarbeidsavtaler Kvalitetssikring Oppfølging avvik Nye aktører FARK Antall klager Dokumentert effektivisering av forvaltningsrutiner og samkjørt utøvelse av skjønn Deltaker Integrering G=Anerkjennelse, normalisering og myndiggjøring O = Informasjonsflyt F = Deltakelse Introduksjonsprogram Bosetting 85 % direkte overgang arbeid/utdanning 50 % bestått på språkprøver ved 600 t «Tromsø modellen» nivå G Ressursgruppe/morsmål Nettverk og arena ICDP/Flexid/Exit Innovativ språkopplæring Språkprøver ved 600 t Evalueringsstruktur IP og tverrfaglige møter. Involvering. Ressursavklaring Oppdatert e-håndbok Optimalisere driftsmidler «Driftsmøter» Langsiktig investering Individuell måloppnåelse Samsvar mellom måloppnåelse og medbrakt kompetanse Brukerundersøkelser Beståtte språkprøver Læring og fornying Menneskelige ressurser G = Katalysator for selvstendiggjøring O=Samarbeidspartnere F = Smittekanaler Rom for læring og utvikling Ansattes motivasjon og engasjement Omdømme som profesjonell og kunnskapsrik bosettings-kommune. Optimalisere ressursbruk og tjenestetilbud HMS arbeidet Kommunens kvalitetslos Oppdatert kunnskap og forvaltningspraksis Fagsystem og interne rapporteringsrutiner Økonomi Integreringstilskudd G= Tilskuddsstyring O= Selvfinansiering F= Samfunnsøkonomi Posisjonering Bestillinger, tjenestetilbud og samarbeidsavtaler. Frigjøring av midler til strategisk inkluderings-arbeid. 70/30 styring mot balanse