Trine-Lise Wilhelmsen 3. Offentlig kontroll Innledning Hvem kan drive forsikring Selskapsformer Separasjonsprinsippet Konsesjon Forbud mot annen virksomhet Krav til egenkapital/tekniske avsetninger Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.1 Innledning Sondring mellom Mål for offentlig kontroll Virkemidler for gjennomføring Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen OFFENTLIG STYRING MÅL MIDLER 1. Dekke reelt behov for trygghet 1. Monopol 2. Effektivitet 2. Selskapsform 3. Lavest mulig pris 3. Separasjon 4. Demokratisk 4. Konsesjon 5. Tilsyn 5. Forbud mot annen virksomhet 5 Målsetninger for den offentlige styring med forsikringsvirksomheten: -Forsikring skal dekke reelle behov for økonomisk trygget ved skade på liv, helse eller eiendom - Forsikringsvirksomheten skal drives effektivt og uten sløsing med ressurser. - c) Prisen på forsikringstjenester skal være lavest mulig, men likevel gi nødvendig sikkerhet og dekning for service -d) Forsikringsvirksomheten skal drives på en demokratisk måte, bl.a. slik at de folkevalgte organer sikres tilstrekkelig kontroll over forsikringsvirksomhet og kapitalforvaltning -e) På grunn av den store betydning forsikringsvirksomheten har for almenheten, må det føres et effektivt tilsyn. - Regler om organisering og konkurranse finnes først og fremt i lov om finansieringsvirksomhet. Slike regler omhandler bl.a. regler om begrensninger i eiendomsrett til finansinstitusjoner og stemmerettsbegrensninger for å oppnå maktspredning i samfunnet, se finansl. § 2-1. Her skal vi konsentrere oss om den regulering som følger av forsikringsloven 6. Krav til selskapets økonomi Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.2 Hvem kan drive forsikring Forsikringsmonopolet Unntakene Begrepet forsikringsvirksomhet Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.2.1 Forsikringsmonopolet FVL § 1-1 første ledd Private aktører Stillingen for pensjonskassene FVL § 1-1, 1. ledd: bare forsikringsselskaper og pensjonskasser. Disse har monopol. Private kan altså ikke drive forsikring. Begrunnelsen er hensynet til maktspredning i samfunnet (Ot prp s. 102) - FVL gjelder imidlertid bare forsikringsselskaper, ikke pensjonskassene, jfr 2. ledd. Men: Kredittilsynet kan gi regler, og har gjort det. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.2.2 Unntakene Ordninger som styres av staten, FVL § 13-1 Statens pensjonskasse Rikstrygdeverket - En del ordninger er eller kan unntas fra lovens bestemmelser, og kan derfor drives som forsikring uten konsesjon og tilsyn: a) Ordninger som styres av staten, jfr. § 13-1. Eks Statens pensjonskasse og Riktstrygdeverket. Begrunnelse: Eierskap og finansieriengsform Ordninger som styres av kommune eller fylkeskommune faller derimot innenfor. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.2.2 Unntakene Ordninger som kan unntas FVL § 13-2 FVL § 13-3 FVL § 13-4 FVL § 13-5 Visse typer husdyrsforsikring, mindre gjensidige forsikringsseslskaper, begravelseskasser og hjelpekasser (opprettet av medlemmene for å utbetale stønad til medlemmene eller deres etterlatte ved nærmere definerte hendelser, f.eks/ sykdom) o.l., mindre gjensidige forsikringsseslskaper Her ikke absolutt unntak - enten nødvendig med dispensasjon fra loven eller Kreditttilsynet har hjemmel til å bestemme at ordningen likevel skal være undergitt loven. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.2.3 Begrepet forsikringsvirksomhet Betydningen Definisjon? Problemene: Produktgaranti Skadegaranti Servicegaranti Monopolet gjelder bare for "forsikringsvirksomhet". Begrepet forsikring ikke nærmere definert. Må tolkes i forhold til den enkelte klausul. Avgjørende i forhold til konsesjonsplikten er spørsmålet om virksomheten materielt sett er av en slik karakter at den bør undergis offentlig kontroll for å sikre forbrukerne. Sikre den enkelte forbruker mot å inngå en avtale som utad virker som en form for forsikring, men hvor den som tilbyr dekningen ikke har den ekspertise eller er underkastet offentlig kontroll som er særegen for forsikringsselskaper. -Grensen forsikringsvirksomhet/annen virksomhet aktuell for : - 1. Produktgarantier, dvs. utvidede kjøpsrettslige garantier mot mangler ved gjenstanden. Dette representerer ikke forsikring. -2. Skadegarantier, dvs. garantier mot skader ved "ytre påvirkning". Servicegaranti, f.eks. Garanti om vedlikehold, bilbergning, hjemsendelse med ambulanse Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.2.3 Skadegaranti NJA 1958.81 Volvodommen svensk dom kritisert i svensk teori Rt. 1972.248 Gaden & Larsen dommen dissens flere begrunnelser i flertallets standpunkt den grunnleggende linjen støttes av amerikansk og nordisk praksis Den grunnleggende linjen: man godtar ikke dekning av skade som følge av tilfeldige ytre begivenheter, selv om dekningen tilbys i sammenheng med salget av en aktuell gjenstand eller serviceytelser knyttet til gjenstanden. Ingen rolle om dekningen er obligatorisk (produktgarantien) eller frivillig (maksiabonnementet) Avgjørende konsekvensbetraktninger, og ikke om den aktuelle selger har god økonomi Støttes av en amerikansk dom, U.S. v. Western Auto Supply Co, 1938, jfr. SOU s. 208 + underrettspraksis og praksis fra tilsynsmynd i de nordiske land. Salg med tapsgaranti ikke godtatt: sykkelselger mot en viss prisforhøyelse påtok seg å erstatte solgte sykler som ble stjålet innen ett år etter kjøpet (referert i Danske Forsikringsrådets beretning 1950 s. 15 og gjengitt i SOU s. 206). Svensk praksis: Service- eller garantiavtaler løsrevet fra salgt av en vare, og som omfatter annet en rene slitasjeskader, er i strid med konsesjonskravet, jfr. Svea hovrätts dom 1979-02-23 (serviceavtale på husholdningsmaskiner, frifinnelse pga unnskyldelig rettsvillfarelse), Örebro tingsrätt, DB 160/1978, Försäkringsinspektionen Dnr. 1057/1966 og 7631/1974. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.2.3. Skadegaranti forts. Momenter i grensetilfeller Den økonomiske realitet Konsekvensbetraktninger “naturlig tilknytning” mellom hovedproduktet og garantien Arbeidsprestasjon ja, utskiftning av deler nei. Det spiller ingen rolle hva produktet kalles. Avgjørende er den økonomiske realitet. Spørsmålet er om det dreier seg om et produkt hvor det er viktig med tilsyn av den karakter som FVL gir. Dvs. Beregnes prisen på samme måte som forsikringspremien? Nødvendig med utjevning over et større kollektiv for å fastslå det beløp tjenesteyter/selger skal betale Nødvendig med avsetninger for å dekke fremtidig skade Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.3 Selskapsformer Aksjeselskap eller gjensidig selskap, FVL § 3-1. For aksjeselskaper gjelder aksjeloven i tillegg til FVL. Gjensidige selskaper den opprinnelige selskapsform Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen SELSKAPSFORMER HVEM/ HVA AKSJESELSKAP GJENSIDIG SELSKAP Lov Regler FVL Aksjeloven  FVL Premie- beregning Forskuddsvis  Etterskuddsvis eller  Forskuddsvis Dekning av tap Tære på fond / reserver  Utligning på medlemmene eller  Fondsavsetning -GS opprinnelig selskapsform i forsikring og hadde sin forløper i laugsvesenet. Skade som ble voldt av den fare man hadde gått sammen for å sikre seg mot, ble dekket ved etterskuddspremie fra medlemmene i den gjensidige forening. I dag er forskuddspremie den vanlige formen for premie. Forskjellen AS : dekning av underskudd ved regnskapsperiodens utløp. AS tære på opplagte fond eller andre reserver. I gjensidige selskaper skal underskudd utlignes på dem som var medlemmer i samme regnskapstermin, i forhold til en beregnet forskuddspremie, jfr. FVL § 4-8. En alternativ utligningsform kan avtales i selskapets vedtekter, jfr. § 4-3 nr. 6. Men: tillatt å ha vedtekter som suspenderer etterutligningsretten. Dette har sammenheng med at det for større gjensidige selskaper som driver med forbrukerforsikring (f.eks. Gjensidige) vil medføre meget store praktiske vanskeligheter å gjennomføre en etterutligning hos medlemmene. Dette er ikke gjort på mange år, og få er klar over at slik forpliktelse eksisterer. Man må derfor anta at en etterutligning i praksis ville gi selskapet store problemer i sin videre drift, ikke minst på grunn av de uheldige markedsmessige konsekvenser. -Men: suspensjon av etterutligningsretten er gjenstand for offentlig kontroll ved at Kreditttilsynet som et ledd i kontrollen med selskapets soliditet også vil vurdere om det er forsvarlig å opprettholde suspensjonsklausulen. (Ot prp s. 109) - GS i sjøog landjordsforsikring. Land: liten forskjell mellom GS og AS medlemsmassen har liten styringsrett - ikke etterutligning i premie. I sjøforsikring innebærer den gjensidige selskapsformen større realitet, og er dominerende for P&I-forsikring og benyttes for andre forsikringsformer. - I tillegg til aksjeloven og særreglene for gjensidige selskaper i forsl., gjelder en del selskapsrettslige bestemmelser i forsl om om vedtektskontroll (§3-2), registrering (§ 3-3) og fusjon og fisjon (§ 3-6). Styring Aksjonærer Medlemmene dvs. forsikringstakere Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.4. Separasjonsprinsippet Skille mellom livsforsikring og skadeforsikring FVL § 1-2 første og tredje ledd Generell anvendelse Begrunnelsen Utskillelse av kredittforsikring FVL § 1-2 annet ledd FVL § 1-2 stiller krav om skille mellom forsikringsbransjer. Livsog skadeforsikring må dekkes i forskjellige selskaper, jf 1. og 3. ledd. Skillet mellom livs- og skadeforsikring karakteriseres gjerne som "separasjonsprinsippet", og er gjennomført i de fleste land. -Begrunnelsen : hensynet til størst mulig sikkerhet for forsikringstagerne. Hensikten er å unngå at livsforsikringen skullle tape penger som følge av underskudd i skadeforsikringsvirksomhet (Ot prp s. 15). Livsforsikringsselskapene forvalter private sparemidler på meget langsiktige kontrakter, og det er vesentlig å hindre at disse midlene benyttes til å dekke underskudd på andre mer kortsiktige forsikringskontrakter. FVL § 1-2, 2. ledd gir også regel om at kredittforsikring må skilles ut og drives i særlige selskaper. -Denne type forsikring er spesielt konjunkturfølsom, og kan gi store tap i enkelte år. Dette kan føre til at tap i kredittforsikring kan overføres til forsikringstagere i andre bransjer, eller at selskapet i verste fall ikke blir istand til å oppfylle sine forpliktelser i forhold til disse forsikringstagere (Ot prp s. 16) Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen SEPARASJON Livsforsikring Skadeforsikring Morselskap Konsesjon Kredittforsikring Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.5 Konsesjon Hjemmel og begrunnelse Norske selskaper Utenlandske selskaper i Norge Forbud mot å formidle forsikring Oppkjøp Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.5.1 Hjemmel og begrunnelse FVL § 2-1 Alle typer forsikring Begrunnelse: sikkerhet tilstrekkelig konkurranse FVL § 2-1 sier at forsikringsvirksomhet er avhengig av offentlig konsesjon. Regelen gjelder alle typer forsikring. - Begrunnelse er først og fremst forsikringskundenes grunnleggende behov for sikkerhet for at forsikringskrav blir oppfylt fra forsikringsgivernes side (Ot prp s. 27) - Dessuten konsesjon nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse i forsikringsmarkedet som helhet og de enkelte delmarkeder, f.eks. motorvognforsikring. Dette gjennomføres gjennom kontroll med markedsstruktur. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.5.2 Norske selskaper FVL § 2-1 Utgangspunktet: Etableringsfrihet i forhold til markedsstruktur Men: Egnethetsvurdering etter fin § 2-3 og Konsesjon kan nektes, § 2-1 (2) FVL § 2-2: Konsesjonen kan trekkes tilbake -Tradisjonelt etableringskontroll mht markedsstruktur, dvs. Spørsmål om det var ønskelig med flere selskaper = forbud mot etablering fra 1950-1988 1988: Utg.pkt. er etableringsfrihet , dvs. at tillatelse skal gis Senere: krav om egnethetskontroll. Sammenheng med omstruktureringen av finansmarkedet og behov for kontroll med eierskapet i forsikringsselskapene. -Konsesjon kan dessuten nektes blant annet dersom startkapitalen ikke står i rimelig forhold til den planlagte virksomhet, eller tillatelse vil å uheldige virkning for forsikringstagere eller grupper av forsikringstagere, jf §2-1. 2, ledd. Nei til livsforsikring kun for avholdspersoner - Forsl. § 2-2 gir hjemmel for å trekke konsesjonen tilbake. I de tidligere lover manglet en slik uttrykkelig hjemmel, men konsesjonsvedtaket kunne omgjøres ved vesentlig brudd på forutsetningene for konsesjonen ifølge ulovfestede forvaltningsrettslige regler (NOU 1983:52 s. 158) Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.5.3. Utenlandske selskaper i Norge FVL § 2-4 jfr. kapittel 12 Fri etablering for EU selskaper Generalagent, § 12-2 Norsk bakgrunnsrett, § 12-3 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.5.4 Forbud mot å formidle forsikring FVL § 2-4 annet ledd Begrunnelse: hindre omgåelse av konsesjonsreglene Gjelder ikke skadeforsikring i tilknytning til næringsvirksomhet - Dersom et utenlandsk selskap ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge, oppstiller § 2-4, 2. ledd et forbud mot å formidle forsikringer til selskapet. -Regelen er nødvendig for å hindre omgåelse av konsesjonsreglene. -Forbudet omfatter ikke skadeforsikringer i tilknytning til næringsvirksomhet. Forsikringsmarkedet blir mer og mer internasjonalt. Helt normalt å megle forsikringer til utlandet, særlig London. Men: Ved forsikring i utenlandsk selskap uten konsesjon til å drive virksomhet i Norge taper forsikringstager den verneregelen som følger av § 12-3. Forsikringstager kan heller ikke være sikker på soliditeten til det selskapet han tegner forsikringen i. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.5.5 Oppkjøp Forholdet mellom etableringsfrihet og oppkjøpsfrihet FVL § 3-6 Tidligere praksis Praksis i dag - Reell etableringsfrihet forutsetter mulighet til oppkjøp av etablert virksomhet. Så langt har loven ikke gått. Den som vil starte forsikringsvirksomhet må begynne på nytt, se § 3-6, 2. ledd om at erverv av aksjer i forsikringsselskap som allerede har tillatelse etter § 2-1 til å drive virksomhet er avhengig av kongens godkjennelse når ervervet medfører at selskapet blir et heleiet datterselskap i konsernforhold. Dette betyr at man i tillegg til allerede gitt konsesjon i slike tilfelle krever kongens godkjennelse. Tidligere: streng linje når det gjelder adgangen til å eie mer enn 10 % av aksjekapitalen i et finansieringsselskap. Idag: fullstendig liberalisering med sammenslåing av bank/forsikring. Leder ofte til fisjoner av konkurransemessige hensyn. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.6 Forbud mot annen virksomhet FVL § 7-1 Begrunnelsen beskytte det økonomiske fundament mot tapsbringende transaksjoner forholdet til konsesjonsreglene og konkurransen i markedet -Begrunnelsen : hindre at selskapet taper penger på engasjement i annen virksomhet, og av den grunn ikke kan oppfylle sine forpliktelser overfor forsikringstakerne = sikkerhetshensyn. (NOU 1983:52 s. 151-152 og Ot prp s. 73) Slik annen virksomhet vil lett kunne gå utover selskapenes evne til å opppfylle sine forpliktelser. Forholdet til konsesjonsreglene og konkurransen i markedet. Selskapene får en enrett til å drive den virksomhet som konsesjonen gis for. For oppsparing og risikoutjevning betales det inn til selskapene en betydelig kapital som kan gi økonomisk grunnlag for virksomhet på mange områder i konkurranse med andre som ikke har et så gunstig utgangspunkt. Det er derfor naturlig i forhold til andre utøvere i markedet å begrense den virksomheten forsikringsselskapet kan drive med. (Ot prp s. 86) Grensene for hva forsikringsselskapene kan drive med videre enn grensene for den virksomhet som faller innenfor § 1, jfr "forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet". Avgjørende den totale, økonomiske virksomhet som et selskap kan drive for å fungere effektivt som forsikringsgiver. Kapitalforvaltning, se §§ 7-2 og 7-4.Mht den nærmere grensen kan man sondre mellom følgende punkter: Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.6 Det nærmere innhold Forvaltning av andres midler - innlån Utgangspunkt: nei unntak lån for å sikre skadeforsikringsoppgjør pantelån for egen eiendom -Utg.pkt. at det ikke er en naturlig del av forsikringsvirksomheten å låne inn midler for å øke selskapets kapital eller å forvalte andres midler. Forbudt for andre enn banker å motta innskudd fra almenheten. - NB: forvaltning av forskuddsbetalt premie er ikke innlån/innskudte midler. livselskapene kan forvalte premiefond for forsikringstagerne. Dette forskuddsbetaling av premie, ikke innskudd. Unntak - skadeselskapene kan oppta kortsiktig banklån for å gi raskt oppgjør etter en stor skade - mens man venter på oppgjør fra reassurandørene. - Pantelån på fast eiendom som det bruker i egen virksomhet. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.6 Det nærmere innhold Forvaltning av oppsamlet premie Utgangspunkt: ja Men grenser for hvordan kapitalen kan forvaltes FVL § 7-4 FVL § 7-2 Utg.pkt. naturlig ledd i forsikringsvirksomhet at selskapet forvalter den kapitalen som samles opp gjennom forsikringsvirksomheten, men grenser for hvordan kapitalen kan forvaltes. FVL § 7-4: Grunnleggende krav om “forsvarlig kapitalforvaltning”. Fulgt opp I forskrifter med regler om hva selskapet kan plassere midlene I og fordelingen mellom plasseringen: Obligasjoner, Aksjer, fast eiendom etc. Kan også som ledd i kapitalforvaltningen låne ut penger. Koblingen mellom forsikring og lån kan imidlertid medføre en uheldig fokusering på lånesiden med bl.a. overforsikring og subsidiering av lånekunder i forhold til andre kunder til følge. FVL § 7-2 : forsikringsselskapet ikke eie eller ved stemmegivning representere mer enn 15 % av aksjene eller andelene i en virksomhet som ikke kan drives av forsikringsselskap. -Går lengre enn det som ville følge av forbudet mot annen virksomhet = 50 %. Begrunnelsen: for sterkt eierengasjement i andre typer virksomhet = fare for at midler blir overført fra forsikring til selskaper der man har betydelige eierinteresser. Bare den innskutte kapital som står på spill, men kan lett bli involvert i redningsaksjoner hvis virksomheten går dårlig og eierinteressene blir for store I tillegg er det grunn til å hindre at forsikringsnæringen skal få for dominerende eierstilling i det øvrige næringslivet. (Ot prp s. 74 og 67) - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.6 Det nærmere innhold Skadeoppgjør Skadeforebyggende arbeid Formidling av forsikring for andre Forbudet mot formidling gjelder også selskapene Men: kan tegne direkte forsikring og reassurere Grense mot fronting overta og/eller selge skadet gjenstand i forbindelse med skadeoppgjørene. drive forskning, teknisk inspeksjon, rådgivning ol i forbindelse med skadeforebyggende arbeid. driver forsøksverksted for biler for å forske med sikte på bedre og billigere reparasjonsmetoder. -Forbudet mot å megle forsikring til andre gjelder også for forsikringsselskaper. -Men selskapet kan tegne direkte forsikring i Norge og gjenforsikre større eller mindre deler av risikoen i et utenlandsk forsikringsselskap. -Dersom det norske selskapet selv beholder en liten eller ingen del av risikoen kan realiteten være en skjult form for megling: Selskapet "låner ut" sin konsesjon til et utenlandsk selskap som ikke har konsesjon og adgang til å tegne forsikring i Norge. ("fronting") Avtale om at norsk selskap skulle stå som forsikringsgiver for et norsk datterselskap av et utenlandsk konsern, og reassurere risikoen 100 % i utlandet ble ikke godtatt av Forsikringsrådet. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Forsikringsvirksomhet Innlån Finansiering/ utlån JA NEI Investering i fast eiendom Forsikringsvirksomhet Salg av skadet gjenstand JA BEGRENSET JA Investering i aksjer Skade- forebyggelse Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.7 Egenkapital og tekniske avsetninger Egenkapitalkrav i FVL § 7-3 første ledd dekker risikoen ved kapitalforvaltningen = 8 % av (aktiva + forpliktelser utenfor balansen) Beregnet etter prinsipper for risikoveiing Solvenskontroll knyttet til kapitalkravet, jfr. FVL § 7-3, tredje ledd Solvensmargin, § 7-3 siste ledd FVL= vesentlig utvidelse av kontroll med selskapets økonomi. -Særlig aktuelt her er krav til egenkapital og solvenskontroll (§ 7-3) og krav til forsikringstekniske avsetninger (§§ 8-2 og 8-6) -Egenkapitalkravet definert i § 7-3 = 8 % av selskapets aktiva + forpliktelser utenfor balansen Beregnet etter prinsipper for risikoveiing = f.eks. Aktivaposten tilordnes en faktor for å fange inn risikoen involvert, f.eks. 50 for lån med pantesikkerhet, 0 % for fordringer på OECD stater. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.7 Egenkapital og tekniske avsetninger forholdet til egenkapital dekker risikoen på forsikringskontraktene FVL § 8-2 for livsforsikring FVL § 8-6 for skadeforsikring -De tekniske avsetningene gjelder representerer gjeldsforpliktelser overfor forsikringstagerne og skal brukes til å dekke risikoen ved forsikringsvirksomheten. -Enhetlige regler om tekniske avsetninger er nødvendig for å kunne etablere et system med solvenskrav til selskapene. Avsetningene = gjeld overfor forsikringstagerne og må holdes utenfor beregning av egenkapitalen for å se om egenkapitalkravet er tilfredsstilt. -Tekniske avsetninger i livsforsikring kalles forsikringsfond, FVL § 8-2. -Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mellom kaptitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser etter livsforsikringsavtalene og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier. -Metodene for beregningen av forsikringsfondet og grunnlaget for beregningen av kapitalverdiene skal til enhver tid være godkjent av Kreditttilsynet. -Tekniske avsetninger i skadeforsikring , § 8-6 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.7 Egenkapital og tekniske avsetninger forholdet til egenkapital dekker risikoen på forsikringskontraktene FVL § 8-2 for livsforsikring FVL § 8-6 for skadeforsikring -De tekniske avsetningene gjelder representerer gjeldsforpliktelser overfor forsikringstagerne og skal brukes til å dekke risikoen ved forsikringsvirksomheten. -Enhetlige regler om tekniske avsetninger er nødvendig for å kunne etablere et system med solvenskrav til selskapene. Avsetningene = gjeld overfor forsikringstagerne og må holdes utenfor beregning av egenkapitalen for å se om egenkapitalkravet er tilfredsstilt. -Tekniske avsetninger i livsforsikring kalles forsikringsfond, FVL § 8-2. -Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mellom kaptitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser etter livsforsikringsavtalene og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier. -Metodene for beregningen av forsikringsfondet og grunnlaget for beregningen av kapitalverdiene skal til enhver tid være godkjent av Kreditttilsynet. -Tekniske avsetninger i skadeforsikring , § 8-6 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

TEKNISKE AVSETNINGER, SKADEFORS: Sikkerhetsreserve = Avsetning til dekning av avvik fra gjennomsnittsrisiko Skadereserve = Avsetning til dekning av inntrufne skader, meldte og ikke meldte Premiereserve -"uopptjent premie" (også karakterisert som premiereserve til dekning av kontraktsfestede fremtidige erstatningsforpliktelser på de løpende forsikringer). Lar seg beregne -"skadereserve" til dekning av ikke-oppgjorte, allerede inntrufne skader . = avsetning til alle kjente, men uoppgjorte skader samt et visst tillegg for ukjente skader, som varierte for forskjellige bransjer. -Likeledes har man operert med en "sikkerhetsreserve" for å dekke tilfeldige svingninger i skaderesultatet fra år til år. Hvis man har sikker statistikk for omfanget av skadene kan overskytende sikkerhetsreserve I forhold til dette regnes med som del av egenkapitalen. = Avsetning til dekning av betalt, Men ikke opptjent premie Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3.8 Kontroll med forsikringspremie og vilkår FVL § 7-6 kontroll med premie FVL § 7-7 kontroll med vilkår -De tekniske avsetningene gjelder representerer gjeldsforpliktelser overfor forsikringstagerne og skal brukes til å dekke risikoen ved forsikringsvirksomheten. -Enhetlige regler om tekniske avsetninger er nødvendig for å kunne etablere et system med solvenskrav til selskapene. Avsetningene = gjeld overfor forsikringstagerne og må holdes utenfor beregning av egenkapitalen for å se om egenkapitalkravet er tilfredsstilt. -Tekniske avsetninger i livsforsikring kalles forsikringsfond, FVL § 8-2. -Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mellom kaptitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser etter livsforsikringsavtalene og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier. -Metodene for beregningen av forsikringsfondet og grunnlaget for beregningen av kapitalverdiene skal til enhver tid være godkjent av Kreditttilsynet. -Tekniske avsetninger i skadeforsikring , § 8-6 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen