Dag 2 Aksjeskatterett Jus5980 – skatterett – høst 2015 Ved advokat/førsteamanuensis II Harald Hauge.

Presentasjon om: "Dag 2 Aksjeskatterett Jus5980 – skatterett – høst 2015 Ved advokat/førsteamanuensis II Harald Hauge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dag 2 Aksjeskatterett Jus5980 – skatterett – høst 2015 Ved advokat/førsteamanuensis II Harald Hauge

2 Stiftelse av aksjeselskap / kapitalforhøyelse ■Innskudd i annet enn penger; reiser særlige skattekonsekvenser ■Eks innskudd i form av driftsmiddel/varelager, hel virksomhet ■Realisasjon – ordinært gevinst-/tapsoppgjør ■Utgangsverdi = aksjenes verdi (evt innskuddet som er inngangsverdi på aksjene) ■Verdsettelse/tidfesting - innskudds-/oppgjørstidspunktet ■Motregning/konvertering – asl §§ 2-4 (1) og 10-2 (1) ■Utgangsverdi = aksjenes verdi (evt fordringens verdi som er inngangsverdi på aksjene) ■Utstedelse av nye aksjer vs økning av pålydende ■Valgadgang når én aksjonær, eller alle skyter inn like mye ■Normalt gunstigst å øke pålydende; FIFU

3 Kapitalnedsettelse – uten innløsning ■Praktisk problemstilling – andre skattekonsekvenser enn utbytte ■Reduserer inngangsverdien; § 10-35 ■Skatteposisjonen ”innbetalt aksjekapital, herunder overkurs”, § 10-11, 2. ledd ■Kan ikke entydig spores i vedtekter/regnskap – skattemessig størrelse ■Overkurs er normalt «innbetalt» selv om nå fri EK ■Kan velge kapitalnedsettelse selv om selskapet har fri egenkapital ■Knyttet til aksjen, ikke aksjonæren; forholdet til inngangsverdi ■Aksjonærene kan ha ulik overkurs, jf neste oppgave ■Aksjekapital og overkurs er ikke alltid innbetalt. ■Betydningen av fondsemisjon (asl. § 10-20 ff.), § 10-11, 4. og 5. ledd ■Hvis deler av AK/overkurs ikke er innbetalt; valgfrihet Utv. 1995 s. 108 FIN, Utv. 2006 s. 752 FIN, Utv. 2008 s. 701 FIN ■«Annen egenkapital» kan anses å inneholde innbetalt kapital, Rt. 1949 s. 296 (Virik)

4 Oppg 5 - kapitalnedsettelse ■Ås eide et aksjeselskap som hadde kr 100 000 i aksjekapital og ingen overkurs. Virksomheten gikk bra, og noen år senere ble det vedtatt en rettet emisjon mot Holm, som skulle eie 50 % av aksjene i selskapet. Holm skjøt inn kr 900 000, hvorav kr 100 000 ble ført som aksjekapital og kr 800 000 som overkurs. Noe senere ble det besluttet kapitalnedsettelse med kr 400 000, hvorav kr 80 000 skulle tas fra aksjekapital og kr. 320 000 fra overkurs. ■Hva blir de skattemessige konsekvensene for Holm og Ås av kapitalnedsettelsen?

5 Oppg 6 – utdelinger ■Et selskap har denne balansen: Bygning 4500 Aksjekapital 1500 Overkurs ved nytegning 1000 Annen egenkapital 2000 Balanse4500 4500 ■Aksjekapitalen var opprinnelig 500. Senere ble det fortatt fondsemisjon med 300, og enda senere kapitalutvidelse med nytegning med 700 og med overkurs 800. Resten av overkursen skyldes overføring fra reservefond etter asl. 1976, som stammet fra opptjente overskudd. ■Skattyteren vil ha ut 1000 av selskapet. Hvordan blir stillingen hvis dette tas fra ■a. annen egenkapital, ■b. aksjekapital, ■c. overkurs? ■Hva er de skattemessige konsekvensene av ulike handlingsalternativer, og hvordan kan skattyter komme optimalt ut?

6 Konsernbeskatning

7 Konsernbidrag – typisk penger ■Mulighet for overskuddsavregning i «skattekonsern»; § 10-2 flg ■Fradrag hos avgiver – inntekt hos mottaker, kan sendes i alle retninger ■Hensyn; nøytralitet for konsern, vern av minoritetsaksjonærer og kreditorer i giverselskapet ■Generelle vilkår ■Konsernvilkår, både skatte- og selskapsrettslig – mer enn 90 % eie/stemmer ■Innenfor alminnelig inntekt ■Lovlig etter asl og asal – jf asl § 8-5, krav om fri egenkapital ■Tidfesting; typisk tilbakevirkende – evt for inneværende år ■Internasjonale forhold ■Hovedregel - mellom norske selskaper ■Unntak i § 10-4, 2. ledd; filialer ■Krever EØS-retten mer vidtgående anvendelse? ■(Marks & Spencer, Oy AA og X-Holding)

8 Oppg 7 – vilkår for konsernbidrag ■Kan konsernbidrag gis med fradragsrett i disse tilfellene (der selskap X er ytende og selskap Y er mottagende)? ■a. AS X og AS Y er begge hjemmehørende i Norge, men er datterselskaper av A Ltd. som er hjemmehørende i UK. ■b. Som a, men X er stiftet og registrert i UK, men styret holder sine møter og leder selskapet fra Norge. ■c. Som a, men AS X driver all sin virksomhet i UK, selv om det ledes fra Norge. ■d. Som a, men X er hjemmehørende i UK og har en filial i Norge. ■e. Som a, men X er hjemmehørende i USA og har en filial i Norge. ■f. Som a, men både X og Y er hjemmehørende i UK og har filial i Norge. ■g. AS X er hjemmehørende i Norge, mens AS Y er hjemmehørende i UK og uten filial i Norge.

9 Oppg 7 – vilkår for konsernbidrag ■Kan konsernbidrag gis med fradragsrett i disse tilfellene (der selskap X er ytende og selskap Y er mottagende)? ■a. AS X og AS Y er begge hjemmehørende i Norge, men er datterselskaper av A Ltd. som er hjemmehørende i UK. ■b. Som a, men X er stiftet og registrert i UK, men styret holder sine møter og leder selskapet fra Norge. ■c. Som a, men AS X driver all sin virksomhet i UK, selv om det ledes fra Norge. ■d. Som a, men X er hjemmehørende i UK og har en filial i Norge. ■e. Som a, men X er hjemmehørende i USA og har en filial i Norge. ■f. Som a, men både X og Y er hjemmehørende i UK og har filial i Norge. ■g. AS X er hjemmehørende i Norge, mens AS Y er hjemmehørende i UK og uten filial i Norge.

10 Oppg 8 - sirkelkonsernbidrag ■Selskapene AS A og AS B tilhører samme skattekonsern. AS A har overskudd, men ingen fri egenkapital. Selskap B har underskudd, og fri egenkapital. ■Konsernet vil gjerne avregne AS Bs underskudd mot AS A overskudd. Er dette mulig å få til, og evt. hvordan?

11 Konserninterne overføringer - naturalia ■Mulighet for å selge eiendeler «skattefritt» konserninternt; § 11-21 ■Typisk pga reorganiseringer – ønske om å flytte eiendeler skattefritt ■Kan ofte oppnå det samme via fisjoner/fusjoner ■Skatteutløsende; eiendel selges av mottaker eller konsernbrudd, § 11-21-10 ■Innenfor «skattekonsern» - mer enn 90 % eie/stemmer ■Hovedsakelig parallelt til konsernbidrag ■Særlige regler/begrensninger for «internasjonale» transaksjoner ■Salg til markedsverdier - § 11-21-6 ■”Vederlag må være lovlig” - asl § 3-9 krever markedsverdi ■Skattemessig kontinuitet på eiendelene, § 11-21(2) ■Inngangsverdi, ervervstidspunkt m v