CDL R.Vaagan JBI/HiO 1 John Ober: CDL – California Digital Library, D-Lib Magazine, mars 1999 CDL åpnet 1999 Ober konsentrerer seg om: Forutsetninger og.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Forskning og utvikling
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter.
1 NVBF’s FORÅRSKONFERANCE – 8. JUNI 2004, REYKJAVIK, ISLAND AT SKABE ORGANISATIONER MED MENNESKER I CENTRUM – MEDARBEJDEREN OG BRUGEREN ORGANISASJONSKULTUR.
Nordlandsløftet Forum Nordlandsløftet 7. – 8. november, Skagen Hotel
1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Distribusjon og digitalt innhold NLB fremtidige distribusjonsmodell.
Forskning og utvikling Hva bidrar biblioteket med?
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
UH-nett Vest og Profesjonalisering gjennom internasjonalisering Det 72. norske bibliotekmøte på Hamar Lene Bakke.
Biblioteket som det elektroniske forlag: Digitale Utgivelser ved UiO Arne Jakobsson Universitetsbiblioteket i Oslo Bibliotek for medisin og helsefag.
Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Tjenester ved Universitetsbiblioteket UBMBs websider: • Via Det elektroniske bibliotek har ansatte og studenter tilgang til en rekke elektroniske informasjonsressurser.
Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI.
Medlemsorganisasjonene: Medlemmer per oktober 2010.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
Kompetansekartlegging
1 Arbeidsgruppens forslag til klassifikasjon av læringsobjekter Berit Rolandsen, 2003.
ILL/DDR.Vaagan JBI/HiO1 M.E.Jackson ”Research collections and Digital Information. Will there be a Role for Interlibrary Loan and Documentary Delivery.
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
Internettløsning for fjernundervisning Carsten Jopp UiB, prosjekt LINGO,
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
1 The Innovation Relay Centre (IRC) Network Et europeisk nettverk for forskning, teknologioverføring og innovasjon.
BIs bibliotekmodell ved bibliotekdirektør Dagmar Langeggen Åpning biblioteket ved BI Trondheim, 11. november 2008.
Indikatorer som grunnlag for beslutninger i bibliotek Sammenlikning mellom humaniora- og samfunnsfagbibliotekene ved 5 universitetsbibliotek Harald Bøhn.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Litteratursøk for Spesialpedagogikk Master Hilde K. Bjerkholt Fagreferent i pedagogikk, spesialpedagogikk Treffetid høst 2007 fredager kl et Tlf.
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS
Velkommen til Medisinsk bibliotek
UBiT - veven
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Høgskolen i Oslo Læringssenteret – - forskjellig fra ”tradisjonell bibliotektjeneste”? Avd. JBI Kari Mitchell, underdirektør; Tanja Strøm, hovedbibliotekar.
Val324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk materiale Tor Sveum Forelesning fredag 5. november 2004: ABM-U Statens senter for arkiv, bibliotek og museum.
NOVAGate Erfaringer med flere samarbeidspartnere i å bygge opp en felles nordisk emneportal. Av Lisbeth Eriksen Norges.
MetaLib og SFX Demonstrasjon 16 oktober Program Utfordringer for bibliotek og brukere Hva er MetaLib og SFX? Live-demo Systemene i bruk Produkter.
Bibliotekutvikling og Aleph i Norge Bibliotekfaglige og -politiske saker København, 2003.
Praktisk erfaring i forbindelse med arbeidet med miljøledelsessystem
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Arne Jakobsson. Universitetsbiblioteket i Oslo, Bibliotek for medisin og helsefag Open Access Journals Arne Jakobsson Universitetsbiblioteket i Oslo Bibliotek.
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Interaksjonsskisser BI.no. SEKSJONSSIDER (inkl. Bibliotek) “widescreen”-løsning.
Det nasjonale publiseringsutvalget og arbeidet med Open Access Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet Seminar om vitenskapelig.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Informasjonssentral for fakta om norske massemedier
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum En digital ABM-sektor Jan Seland rådgiver, ABM-utvikling.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
1 Rådet for studenter med funksjonshemming Opprettet
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
OrensteinR.Vaagan JBI/HiO1 Orenstein, D. I. "Being in the Library Business. An Entrepreneurship Primer for Library Administrators", Library Administration.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
Fri og open tilgang til forskingsresultat – Open Access.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Frokostmøte 5. mai 2017 Lansering Frilux.
Direktoratet for forvaltning og IKT
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
KDTO LÅT Presentasjon av våre oppgaver og prioriteringer
Litteratursøk for Spesialpedagogikk Master
Læringsform: Tilegnelse
Utskrift av presentasjonen:

CDL R.Vaagan JBI/HiO 1 John Ober: CDL – California Digital Library, D-Lib Magazine, mars 1999 CDL åpnet 1999 Ober konsentrerer seg om: Forutsetninger og strategier bak opprettelsen Nåværende og fremtidige digitale ressurser, kjerneteknologier som vil avgjøre CDLs suksess

CDL R.Vaagan JBI/HiO 2 Forutsetninger og strategier (1) Organisatorisk innovasjon University of California har 9 campuser, studenter og ansatte 3 års forberedelser fra 1996 før åpning Hovedtrekk ved CDLs nåværende og foreslåtte digitale innhold og teknologier er: – Fokus på ressursdeling

CDL R.Vaagan JBI/HiO 3 Forutsetninger og strategier (2) – komplementær i relasjon til trykte samlinger, og forbedrer ofte evnen til å dele trykte samlinger – knyttet til universitets kjerneformål (”core mission”) og til organisasjonenes, inkl. bibliotekenes, og er ikke et løsrevet eksperiment – knyttet til igangværende digital bibliotekforskning – representerer de beste standardene til bl.a. Digital Library Federation – er i mange tilfeller også tilgjengelig for publikum

CDL R.Vaagan JBI/HiO 4 Forutsetninger og strategier (3) Organisatorisk nyvinning i kraft av – samarbeidsmodell og ressursdeling på tvers av alle 9 campuser pluss strategiske partnere som State Library of California – erkjennelse av bibliotekfunksjonens gjensidige avhengighet med vitenskapelig kommunikasjon og teknologisk innovasjon – etablering av rammeverk innenfor hvilken ny teknologisk innovasjon kan finne sted

CDL R.Vaagan JBI/HiO 5 Noen forbehold… Selv om CDL har karakteristika som går utover universitetsfeltet har det vokst frem fra et stort akademisk forskningsuniversitet CDL og digitale bibliotek generelt handler likevel om mer enn universitetsbibliotek som blir digitale CDL handler om organisasjonsendring, nye informasjonsmønstre, samarbeid med forskning, tilpasning av teknologier til informasjonsressurser og administrative utfordringer

CDL R.Vaagan JBI/HiO 6 Strategisk handling og tradisjonell planlegging (1) CDL begynte i august 1996 med et forprosjekt som tok 18 mnd. Konklusjonene omfattet: Alvorlig bibliotekkrise hvor UCs bibliotek ikke kunne støtte universitets oppgaver mht utdanning, forskning og offentlig tjenester Krisen i vitenskapelig kommunikasjon ikke spesiell for UC: den er internasjonal

CDL R.Vaagan JBI/HiO 7 Strategisk handling og tradisjonell planlegging (2) Å fortsatt utvikle 9 omfattende forsknings- biblioteksamlinger kan ikke forsvares Campusbibliotekene har gjort mye bra med innsparinger og omstillinger, men dette løser ikke de grunnleggende problemene Alle impliserte må bidra til en løsning, bibliotekene kan ikke løse dette alene 7 strategiske tiltak ble anbefalt iverksatt:

CDL R.Vaagan JBI/HiO 8 Strategisk handling og tradisjonell planlegging (3) UC må iverksette innovativ og kostnadseffektiv ressursdeling UC bør opprette CDL UC bør utvikle felles trykte samlinger for alle 9 campus UC bør inngå samarbeid med andre bibliotek, museer, universiteter og næringsliv

CDL R.Vaagan JBI/HiO 9 Strategisk handling og tradisjonell planlegging (4) UC bør utvikle en nettverkstruktur for å betjene informasjonsbehovene til fakulteter, forskere, studenter og ansatte UC bør spille en ledende nasjonal rolle i omformingen av vitenskapelig kommunikasjon UC bør organisere et miljø for kontinuerlig planlegging og innovasjon

CDL R.Vaagan JBI/HiO 10 Friksjonsløs omlegging? Ober nevner (s.4) ”kreativ spenning” mellom de omorganiserte ledd. Hva kan dette bety? CDL er (s.4) et ”sammensveiset sett av digitale ressurser, utstyr og et sett av bløtere organisatoriske teknologier”. Hva mener Ober med dette? ”One University of California, One Library”

CDL R.Vaagan JBI/HiO 11 Oppnådde resultater (1) Samlingsutvikling – ”Aggressivt” program for å abonnere på vitenskapelig materiale, inkl. databaser med indekser og abstracts, full-tekst elektroniske tidsskrifter, digitalisering av arkivsamlinger – strenge kvalitets- og verdikrav for utvalgt materiale med krevende faglige prioriteringer først innen naturvitenskap (STIC) og dernest innen samfunnsfag, humaniora og offentlig informasjon

CDL R.Vaagan JBI/HiO 12 Oppnådde resultater (2) Digitale samlinger omfatter: – The Online Archive of California – OAC. Felles database med arkiv og manuskriptsamlinger fra alle 9 UC campus. – The Melvyl Union Catalog. 14 millioner titler; bøker, periodika, AV, datafiler, video, avhandlinger, offentlige dokumenter, kart, noteark, lydopptak) fra 9 UC campus og flere andre California-institusjoner

CDL R.Vaagan JBI/HiO 13 Oppnådde resultater (3) – California Periodicals Database. Periodika fra mer enn 500 bibliotek i California – Elektroniske tidsskrifter og fulltekst. Mer enn 2000 elektroniske tidsskrifter fra de største vitenskapelige utgivere og informasjonsleverandører – Databaser med abstracts og indekser

CDL R.Vaagan JBI/HiO 14 Oppnådde resultater (4) Tjenester og verktøy: – Temasøk – Directory of Collections and Resources – Bruker- eller bibliotekorienterte vinduer mot digitale ressurser – Oppdateringstjeneste (ukentlige, brukerdefinerte oppdateringssøk) – Request – UC-autoriserte brukere kan låne bøker i Melvyl Union Catalog fra ethvert campus innen UC

CDL R.Vaagan JBI/HiO 15 Oppnådde resultater (5) Støtte til nyskapning innen vitenskapelig kommunikasjon: – laget database over fakultetsansatte som redigerer sentrale tidsskrifter aktive i campus-relevante faglige diskusjoner – utforske alternative publiseringsmåter (NB: ledes av UC presidenten) – medstifter av SPARC (Scholarly Publishing Academic Resources Coalition) sponset av AAU American Association of Universities og ARL (Association of Research Libraries)

CDL R.Vaagan JBI/HiO 16 Oppnådde resultater (6) Strategiske allianser: – samarbeid med bl.a. California State Library om ressursdeling – samarbeid med bl.a. American Chemical Society om fulltekstabonnementer – økonomisk støtte for teknologisk nyskapning i digitale bibliotek (Berkeley, Santa Barbara, San Diego supercomputer, NSF/DARPA/NASA Digital libraries initiative. – Medlemskap i DLF (Digital Library Federation), SPARC og konsortia som ICOLC (International Coalition of Library Consortia)

CDL R.Vaagan JBI/HiO 17 Oppnådde resultater (7) Kjerneteknologier: – Bibliografiske databaser og standardformater, (for eksempel MARC) for å integrering av algoritmer og protokoller – HTML og vevsøkstandarder, inkl dynamisk tilgang til underliggende databaser – SGML og EAD som digitale publiseringsstandarder – Interoperasjonsprotokoller som Z39.50

CDL R.Vaagan JBI/HiO 18 Fremtidige teknologier (1) Strategien er: – skape konsultative organer for å velge fremtidsrettede teknologier – bidra med ressurser til de beste nyvinninger, for eksempel de fremmet av DLF – samarbeide med teknologipartnere for å prøve ut nyvinninger og få til teknologioverføringer til produksjonsleddet

CDL R.Vaagan JBI/HiO 19 Fremtidige teknologier (2) Aktuelle teknologier, bl.a.: – metadatastandarder for digitale objekter – bedre autoriseringssystemer for brukertilgang – bedre gjengivelse av søkeprosesser og treff som kan anvendes lettere av brukere – Fleksibel profilering av brukere og bedre tilpasning til bestemte brukerbehov

CDL R.Vaagan JBI/HiO 20 Konklusjon CDL både sett av digitale samlinger, tjenester, verktøy og viktig organisatorisk nyvinning for UC og andre. Preges av intensivt samarbeid og integrering. Grad av suksess avhengig av nåværende og fremtidige teknologier, men også av evnen til å skape og dele ressurser og nydanning i vitenskapelig kommunikasjon og av å møte forskeres og studenters informasjonsbehov

CDL R.Vaagan JBI/HiO 21 BIBSYS (1) Biblioteksystem for mer enn 70 institusjoner innen universitets- og høgskolesektoren – Opprettet midten av 1970-tallet – 40 ansatte, administrativt lagt til NTNU – Eget styre, råd, budsjett – bibliotekansatte bruker det daglig – 6 aktive referansegrupper, årlig brukermøte – 3.versjon av systemet i bruk, designet på tallet. Neste versjon under planlegging

CDL R.Vaagan JBI/HiO 22 BIBSYS (2) – Z-søk (web til Z39.50 gateway) – Intergrasjon mellom bibliotekbasen og ISI, SilverPlatter, FirstSearch – BDB (metoder, standarder, arkitektur og verktøy) – Aksesskontroll – Billeddatabase – Emneportal – Eltidbase – Elektronisk publisering m.m.

CDL R.Vaagan JBI/HiO 23 BIBSYS (3) Sentrale aktører: – Nasjonalbiblioteket (opphavsrett, arkivering, pliktavlevering) – Riksbibliotektjenesten (fellesavtaler/lisensarbeid) – Statens Bibliotektilsyn (Kulturnett/NB)

CDL R.Vaagan JBI/HiO 24 BIBSYS DIGITALT BIBLIOTEK (1) 3-års prosjekt startet i 1998, relativt små midler/få antall årsverk Hovedmål å opprette/gi tilgang til nye og eksisterende digitale informasjonsressurser for for brukere primært innen norsk universitets/ høgskolesystem Spesiell vekt på digitale ressurser fra et læringssynspunkt (jf. KUFs arbeidsgruppe for digitale læremidler)

CDL R.Vaagan JBI/HiO 25 BIBSYS DIGITALT BIBLIOTEK (2) Aktuelle delprosjekter: – Arkitektur og metadata for digitale bibliotek – Objektlager – Elektroniske tidsskrifter – Web-dokumenter – Brukergrensesnitt – Adgangskontroll

CDL R.Vaagan JBI/HiO 26 BIBSYS DIGITALT BIBLIOTEK (3)

CDL R.Vaagan JBI/HiO 27 Spørsmål og konklusjon Plenumdiskusjon Ser du noen likheter mellom California Digital Library og Bibsys Digitalt Bibliotek? Har BDB overtatt noen trekk fra CDL? Hva er forskjellene? Veien videre for BDB?