Internasjonale menneskerettigheter Vår 2008 Dommerfullmektig Amir Mirmotahari

2. Statens forpliktelser 1. Presentasjon av tema 2. Statens forpliktelser Positive forpliktelser Aktivitetsforpliktelser Negative forpliktelser Offentlige myndigheter skal unnlate å utøve myndighet eller annen adferd som griper inn i de interesser som er beskyttet etter konvensjonene.

Negativ forpliktelse: Avstå fra inngrep Staten Negativ forpliktelse: Avstå fra inngrep

3. Positive forpliktelser Verken konvensjonen eller dens forarbeider bruker begrepet ”positive forpliktelser” Kan utledes fra art. 1 Statlig handlingsplikt Doktrinen om ”Drittwirkung” Marckx mot Belgia, 1979, Serie A 31 ”[Article 8] does not merely compel the State to abstain from such interference: in addition to this primarily negative undertaking, there may be positive obligations inherent in an effective "respect" for family life”

3.1. Tredjepartsvirkning Ulik begrepsbruk Direkte tredjepartsvirkning: Individene som rettssubjekter holdes ansvarlige og pålegges plikter direkte etter konvensjonen. Indirekte tredjepartsvirkning: Staten holdes ikke direkte ansvarlig for de private handlinger, men for sine unnlatelser ved ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre at en privatperson krenker konvensjonens bestemmelser. Direkte tredjepartsvirkning er utelukket i EMK, jf. art. 1 og 34

Staten Holder staten ansvarlig Overgriper Mellomprivat konflikt Fornærmet

X & Y mot Nederland Serie A, 1991, saksnr:8978/80 Psykisk utviklingshemmet jente utsatt for voldtekt EMD uttalte: “[the positive obligations] may involve the adoption of measures designed to secure respect for private life even in the sphere of the relations of individuals between themselves.”

Positive forpliktelser Negative forpliktelser Altså: Positive forpliktelser Negative forpliktelser Mellompriv. konflikter

Gråsonen: Det kan ikke utledes noen klar regel om når vi EMK skal tolkes i lys av positive eller de negative forpliktelsene. Heller ikke når vi har med mellomprivate konflikter å gjøre. EMD har en pragmatisk tolkningsstil Mange av de samme hensyn og tolkningsmomenter kommer likevel inn.

4. Hvordan blir tolkningsmetoden? Negative forpliktelser: Konvensjonsbestemmelsen viser veien Positive forpliktelser: En mer komplisert og sammensatt tolkningsmetode

4.1 Tolkningsmetode etter de negative forpliktelsene: Ikke inngrep Inngrep 1. ledd Frifinnelse/avvisning EMK art. 9 - TANKE-, SAMVITTIGHETS- OG RELIGIONSFRIHETEN Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse 1. ledd

Hvorvidt det foreligger et inngrep: Art. 9 gir ingen definisjon av hva som faller inn under denne retten. Tolkning Hvilke type overbevisning eller livssyn som faller inn under bestemmelsen, og dels av hvor langt disse rettighetene rekker. Hvilken beskyttelse den enkelte har for sitt livssyn. Hvor langt retten til å gi uttrykk for sin rett rekker

Kan unntak likevel tenkes? Ikke inngrep 1. ledd Frifinnelse/avvisning Inngrep Kan unntak likevel tenkes? 2. ledd Formål Nød. i dem. samf. Lov

Art. 9, 2. ledd Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov (1) og er nødvendige i et demokratisk samfunn (2) av hensyn (3) til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

4.2. LEYLA SHAHIN mot Tyrkia Faktum: Klager ble ikke gitt adgang til å avlegge eksamen på universitetet grunnet bruk av skaut Klager anførte innskrenkninger i hennes ytringsfrihet, jf. art. 9

LEYLA SHAHIN-SAKEN §§ 75-78: § 84-98: Utgjør forbudet mot bruk av hodeplagg et inngrep? Ja, begrensninger i bruken av skaut er et inngrep i retten til å gi uttrykk for sin religion § 84-98: Hjemmel i lov? Utvidet tolkning av lovkravet. ”Substantive sense, not formal”, § 88. Både skriftlig og uskrev lov, jf. § 88. Forskifter, rundskriv, domstolenes rettsskapende virksomhet. Loven være tilgjengelig, være av en slik tydelighet at man kan forutse dens rekkevidde. Statens skjønnsmarging: valg av form og formulering, § 94 EMD overprøver ikke nasjonale domstolers hjemmelsvurdering, 86. Nasjonale domstolers avgjørelser om spørsmålet, jf. § 92-93. Lovkravet var oppfylt

§ 99 Legitimt formål? Ja, beskytte andres rettigheter og friheter, og ro og orden § 104- 111 Nødvendig i et demokratisk samfunn? Ja Generelt om betydningen og viktigheten av vernet. Ikke ubegrenset rekkevidde, § 105. Interesseavveining, § 106-108. Statens skjønnsmargin, § 109-110: Varierende praksis i de ulike land. Ikke europeisk konsensus. Sekularisme og likhetsbehandling, § 112-116. Proporsjonalitetsprinsippet, § 117.

Dissenterende dommer: Oppstiller tre kriterier for nødvendighetsvurderingen: Hvorvidt inngrepet var formålstjenelig Minst restriktive middel proporsjonalitetsprinsippet – interesseavveining. Statens skjønnsmargin Innskrenkende tolkning: Ulik praksis i de ulike land Ingen felles europeisk konsensus ”Prinsipielle sak” Sekularisme og likhetsbehandling ubegrunnede og udokumenterte bekymringer og frykt forskjell fra de tidligere sakene bruk av hodeplagget vært av egen fri vilje ikke benyttet som propagandamiddel, provokasjon etc.

5. Tolkningsmomenter ved positive forpliktelser/ Kriterier ved vurderingen av statsansvar - Mellomprivate konflikter EFFEKTIV BESKYTTELSE AVVEININGER TERSKELPRINSIPP - NB: Ikke uttømmende!!

6. Effektiv beskyttelse EMD bruker begreper som: ”effektive protection”, adequate protection”, effective efforts” Tolkning

6.1. Effektive rettsregler EMD ser hen til om de nasjonale rettsregler ivaretar individenes interesser ved å gi dem en effektiv beskyttelse mot konvensjonsbrudd. ”Effective deterrence” – prevensjonshensyn Eksempler fra EMDs praksis: X & Y mot Nederland Sivilrettslige regler ikke effektiv nok Det var nødvendig med straffebestemmelser Vekt på vern av individenes integritet og verdighet

Motsatt i Stubbing mfl. mot Storbritannia, 4.1.1. (fort.) Motsatt i Stubbing mfl. mot Storbritannia, Saksnr: 22083/93 Klagerne utsatt for seksuelt misbruk i ung alder Reiste erstatningssak i voksen alder, men avvist pga foreldelse Overgrepene var straffesanksjonert i nasjonallovgivning EMD uttalte at art 8: ”does not necessarily require (…) the provision of unlimited civil remedies in circumstances where criminal law sanctions are in operation” Engelsk rett innehold tilstrekkelige rettsregler som effektivt kunne hindre slike overgrep. Derfor ingen krenkelse.

6.2. Betydningen av statens skjønnsmargin I X & Y og Stubbing drøfter EMD forholdet mellom effektiv beskyttelse og statens skjønnsmargin til å innebære en statlig frihet til å innordne sitt rettssystem etter eget ønske. Konvensjonsvern kan oppnås på ulike måter. Statene er gitt frihet til valg av middel. Omfanget av statens forpliktelser vil variere etter arten av de involverte interesser. Subsidiaritetsprinsippet

Skjønnsmargin EMD - kontroll Frihet

EMDs overprøving Statens frihet Skjønnsmarginen varier fra sak til sak, avhengig av rettighetstype, partenes interesser, rettslige forhold eller faktiske forhold, mv. F. eks. ingen skjønnsmargin under art. 2 og 3.

6.3. Effektiv rettshåndhevelse Ikke nok at det eksisterer et regelverk. Rettsavgjørelser må være gjenstand for effektiv fullbyrdelse. Eks. barnefordelingssaker Hokkanen mot Finland, saksnr: 19823/92 ”It cannot be said that the competent authorities… made reasonable efforts to facilitate reunion” Sophia Gudrun Hansen mot Tyrkia, saksnr: 36141/97 ”[the national authorities] failed to make adequate and effektive efforts to enforce the applicant’s access rights”

Begrunnelse Praksis viser at EMD oppstiller nokså strenge krav til de nasjonale myndigheter for en effektiv rettshåndhevelse. Tidsmomentet står sentralt. Rettsstatsprisippet: respekt for lover og regler

6.4. Effektiv etterforskning og forebyggende tiltak Özgür Gündem mot Tyrkia, saksnr: 23144/93 Privateid avishus utsatt for angrep pga PKK tilhørighet. Staten som var klar over angrepene unnlot å foreta ”adequate protective and investigative measures. Krenkelse av art. 10. Osman mot Storbritannia, saksnr: 23452/94 Lærer med ubalansert sinnstilstand. Skyter og sårer en elev og dreper elevens far. EMD: det forelå ingen opplysninger som tydet på at politiet ”knew or ought to have known” om at familien var under ”real and immediate risk”.

6.5. Effektive saksbehandlingsrutiner Forvaltningens saksbehandling: Paul og Audrey Edwards mot Storbritannia, saksnr: 23452/94 Domstolens saksbehandling: Svikt i Kosmopoulou mot Hellas, saksnr: 60457/00 Tilfredsstillende saksbehandling i Mastromatteo mot Italia, saksnr: 37703/97

6.5.1. Culpa-elementer i EMDs vurderinger Özgür Gündem mot Tyrkia E mfl. mot Storbritannia, saksnr: 33218/96 D.P og J.C mot Storbritannia, saksnr: 38719/97

7. Avveininger ”Fair balance” Interesseavveininger Rettighetsavveininger Proporsjonalitet

7.1. Interesseavveininger Den rettslige norm som EMD bygger på når den veier ulike involverte parters motstridende interesser opp mot hverandre. Hatton mot Storbritannia, saksnr: 36022/97 Støy fra Heathrow flyplass EMD legger vekt på konvensjonens grunnleggende verdier; Integritet og verdighet Demokrati og rettsstatsprinsipper Statens skjønnsmargin en viktig del av ”fair balance” vurderingen.

7.2. Rettighetsavveininger Særlig fremtredende er slike rettighetskollisjoner mellom art. 8 og 10. von Hannover mot Tyskland, saksnr: 59320/00 (prinsesse Caroline)

8. Terskelprinsipp Et inngrep må nå et visst minstemål av intensitet for at det kan sies å foreligge konvensjonsbrudd. Costello-Roberts mot Storbritannia saksnr: 13134/87