Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Introduksjon til kunnskapsbasert medisin Oslo, 15.mai 2006 Gro Jamtvedt, Arild Bjørndal

1.Ville du brukt kompresjonsstrømper? JA/NEI Ett nytt “økonomi”- klasse tilfelle. Burde ikke alle ta en aspirin og bruke kompresjonsstrømper?

1.Ville du brukt kompresjonsstrømper? JA/NEI 2.Hvorfor? Hvor hentet du beslutningsstøtte fra? Hvilke kilder? Ett nytt “økonomi”- klasse tilfelle. Burde ikke alle ta en aspirin og bruke kompresjonsstrømper?

4 Summary Background The true frequency of deep-vein thrombosis (DVT) during long-haul air travel is unknown. We sought to determine the frequency of DVT in the lower limb during long-haul economy-class air travel and the efficacy of graduated elastic compression stockings in its prevention. Methods We recruited 89 male and 142 female passengers over 50 years of age with no history of thromboembolic problems. Passengers were randomly allocated to one of two groups: one group wore class-I below-knee graduated elastic compression stockings, the other group did not. All the passengers made journeys lasting more than 8 h per flight (median total duration 24 h), returning to the UK within 6 weeks. Duplex ultrasonography was used to assess the deep veins before and after travel. Blood samples were analysed for two specific common gene mutations, factor V Leiden (FVL) and prothrombin G20210A (PGM), which predispose to venous thromboembolism. A sensitive D-dimer assay was used to screen for the development of recent thrombosis. Findings 12/116 passengers (10%; 95% CI 4·8–16·0%) developed symptomless DVT in the calf (five men, seven women). None of these passengers wore elastic compression stockings, and two were heterozygous for FVL. Four further patients who wore elastic compression stockings, had varicose veins and developed superficial thrombophlebitis. One of these passengers was heterozygous for both FVL and PGM. None of the passengers who wore class-I compression stockings developed DVT (95% CI 0– 3·2%). Lancet 2001; 357: 1485–89 See Commentary page 1461 Scurr et al, Lancet 2001; 357:

5 Kunnskapsbasert medisin Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert medisin Context

6 What is evidence-based medicine? “Evidence-based medicine is the integration of best research evidence with clinical expertise and patient values” - Dave Sackett Page 9

7 Beslutning

8

9 Kunnskapsbasert medisin Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert medisin Context

10 Kunnskapsbasert medisin Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert medisin Context

11 Erfaringsbasert kunnskap  praksiskunnskap utvikles i praksis via refleksive prosesser der praktikere lærer fra erfaring  clinical expertise can be seen as the ability to integrate research evidence and patients circumstances and preferences to help patients arrive at optimal descision Guyatt 2004

12 Kunnskapsbasert medisin Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert medisin Context

13 Responses to BMJ questionnaire on consultation styles 850 respondentsDoctor decidesDoctor and patient together Patient decides As a patient, which consulting style do you prefer? 7%87%6% Which consulting style predominates today? 60%35%5% Which consulting style do you think will predominate in 10 years’ time? 9%65%26%

14  Velinformert beslutning!

15 Kunnskapsbasert praksis  Formulerer et presist spørsmål  Finne forskningsbasert kunnskap  Kritisk vurdere kunnskapen  Integrere gyldig og anvendbar kunnskap med erfaring og brukerens preferanser og overføre dette til praksis  Evaluerer egen praksis

Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål Gjennomføre litteratursøk - lete! Kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap Vurdere kunnskapen opp mot skjønn, verdier og preferanser Implementere

17 Oppgave  En av dere skriver oppgave om ”Migrene hos barn”  Formuler aktuelle spørsmål.....

18 Kjernespørsmål i helsetjenesten  Hvor mange har en spesiell plage/problem ….  Hvorfor får noen ……  Hvordan kan vi avgjøre om noen …  Hva kan vi gjøre …  Hvordan går det ……  Hvordan oppleves det ….

19 Vi har behov for kunnskap om:  Prevalens(forekomst)  Etiologi (årsaksforhold)  Måleinstrumenter, tester og diagnostikk  Effekt av forebygging, behandling og rehabilitering  Prognose  Erfaringer, opplevelser og holdninger

20 Hva kjennetegner et godt spørsmål?  Hvilke mennesker det handler om  Hvilket tiltak/manøver vi er interessert i  Hvilke endepunkter som er av interesse

Formulering av et godt spørsmål. Det 3 -delte spørsmål Pasient/problem/ populasjon Tiltak/ eksposisjon Utfall / endepunkter

Formulering av spørsmål PICO Population/ Patient Intervention/ indicator Outcome Comparator/ Control

23 Rule 31 – Review the World Literature Fortnightly* *"Kill as Few Patients as Possible" - Oscar London The research-to-awareness gap 5,000? per day 1,260 per day 55 per day Page 14