Noen grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The population bomb),”Romaklubben” 1972 (Limits to growth) og 1991 (Beyond the limits) Vi vil drukne i avfall/giftstoffer: fra Carson 1962 (Silent spring) til IPCC

”Villmarka” krymper… Arealinngrep Klima Invaderende arter Forurensning Høsting Merk tidsaspektet! Hva har skjedd på hundre år. Hva om nye 100 år. Ikke-linearitet!

Naturmangfoldloven Biologisk formål Kunnskapsstatus Stabilitet vs. dynamikk Trusselfaktorer Problemer Genetisk ressurser

Biologisk formål … å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. Ikke en museumslov! Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning

Biologisk formål II Favner videre enn klassisk naturvern Inneholder regler om tilgang til genetisk materiale Regulering av fremmede arter Prinsipper for bærekraftig bruk Skal oppfylle internasjonale forpliktelser Bygger på miljørettslige prinsipper som: føre var, samlet belastning, miljøpåvirkeren skal betale, miljøforsvarlige metoder.

Biologisk formål III Ingen artsgradering i utgangspunktet Et generelt bevarings- prinsipp for alle arter unntatt encellede Encellede er ikke unntatt fra et generelt bevaringsmål, men bevaring skjer gjennom områdeforvaltning … og områdeforvaltning er det overordnede virkemiddel

Biologisk formål IV I tillegg til et generelt bevaringsprinsipp foreslås en hjemmel for å peke ut prioriterte arter, dette kan også inkludere vern av økologisk viktige funksjonsområder Mulighet for ex situ bevaringstiltak (eks. parker, biobanker)

Kunnskapsstatus Relativt bra mht artsmangfold hos flercellede organismer på land og ferskvann, noe mindre marint Svært variabel oversikt over sopp og encellede organismer Mangelfull oversikt over genetisk diversitet Svært mangelfull oversikt over arters økologi og biologiske krav/funksjoner

Farlig å være få Små habitater gir færre arter 90% redusert areal gir 50% færre arter Små habitater gir mindre populasjoner av hver art Mindre populasjoner har økt sjanse for å dø ut

Habitatfragmentering Fortsatt mangelfull kunnskap, men dokumentert sammenheng mellom artsantall og areal for mange arter Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk (hva er effektiv minstebestand?) Langsiktig effekt av “extinction deficit”

Metapopulasjoner som buffer Spredning mellom isolerte habitater kan minske de negative effektene av fragmenteringen Når en art bor i et sett av isolerte habitatfragmenter, og en sjelden gang beveger seg mellom fragmentene, sier vi at vi har en metapopulasjon (”en populasjon av populasjoner”)

Økosystemer og stabilitet Økosystemer er ikke naturlig ”stabile”; antropogene og naturlige effekter vanskelig å skille Vi vet lite om naturlige økosystemers: a) evne til å ”tåle” endring b) evne til å gjenopprette ”likevekt”

Økosystemer er komplekse Økosystemer har meget kompleks struktur. Totalkunnskap om næringsnett finnes knapt for noe økosystem Betydelig usikkerhet omkring betydning av enkeltarter og ”nøkkelarter”

Kunnskapsstatus - eksempler

Trusselfaktorer Arealinngrep Klima Invaderende arter Forurensning Høsting

Invaderende arter Skille mellom migrasjon (naturlig) og introduksjon Viltlevende organismer kan bare innføres med tillatelse - unntak for planter Mulighet for tiltak mot fremmede arter for ”å hindre at en art som ikke forekommer naturlig i Norge, etablerer seg her”.

Klimaeffekter 15 – 37 % av terrestre arter er direkte utrydningstruet innen 2050 (Thomas et al. 2004). Klimaeffekter forsterkes av habitatfragmentering. Polare og alpine arter i faresonen, men det totale mangfold vil øke Vanskelig å skille naturlig dynamikk fra antropogene effekter

Biomangfoldet vil øke

Norsk natur kommer til å endre seg!

Problemer (noen …) Artsbegrepet er problematisk for mange arter Manipulerte økosystem kan miste enkeltarter, men har ofte størst diversitet Sjeldne arter kan være naturlig sjeldne Norske, sjeldne arter som ellers er vanlige Minstestørrelse av populasjoner for å a)bevare, unngå innavl og b)evolusjon Hva skal regnes som “fremmede” versus “naturlige” arter? Hvordan håndheve klimainduserte effekter?

Utfordringer (noen…) Hvordan vektlegge kriterier for bevaring? (eks. faglige “objektive” versus verdiorienterte “subjektive”) Hvordan forene et desentralisert registrerings- og forvaltningsansvar med verneinteresser?

Genetiske ressurser Biomangfoldkonvensjonen har som ett av tre hovedmål “en rimelig og likeverdig fordeling som følger av utnyttelsen av genressurser” Hvordan regulere tilgang til norsk genetisk materiale og hvordan skal norsk regelverk håndtere utnyttelsen av andre lands genressurser? Genetisk materiale er fellesressurs: alle har rett til å bedrive bioprospektering, kun rapporteringsplikt (dog ikke i strid med grunneierrettigheter)