Stange kommune Ottestad helse- og omsorgssenter Stange helse- og omsorgssenter Vi fikk arbeidsmiljøprisen 2014

”Lindrende omsorg og behandling for personer med demens, tidlig lindring” -En del av prosjektarbeid ved Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark, Stange kommune, -Revidering av ”Standard for lindrende omsorg og behandling”, 2012 og revidering av ”Ottestad modellen, en modell for pårørendesamarbeid, 2005 Vi har hatt fokus på lindring gjennom flere år ved Ottestad helse og omsorgssenter og nå vil vi med utgangspunkt i ny kunnskap fordype oss enda mer i palliasjon for personer med demens.

”Lindrende omsorg og behandling for personer med demens, tidlig lindring” Revideringsarbeid med fokus på lindrende behandling. Med mål om at kunnskap og erfaringer ytterligere implementeres. Begge disse prosjektene representerer god solid faglig kunnskap og de er fortsatt levende dokument. Rapporten viser at det er utfordringer med tilsynslegeordningen. Den viser også at det er et økt behov av forventningsavklaringerOttestad modellen er under revisjon og innhold fra Standarden vil bli lagt in i Ottestad modellen. Vi har som mål at godt pårørendearbeid skal sikre at alle pasientgrupper og deres pårørende blir møtt på de spesifike behov som handler om en god avsluttning på livet.

– Økende antall dødsfall i sykehjem. - Tilbud innenfor omsorg ved livets slutt/lindrende behandling utenfor sykehus skal styrkes. - Behov for økt kunnskap om god lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Meld. St. 25 Meld. St. 29 Omsorgsplan 2015 vektlegger menneskets verdi, enkeltmenneskets historie og den gode relasjon (Anne Grete Strøm Erichsen) I Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006); «Mestring, muligheter og mening» beskrives fem langsiktige strategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitet og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Forskning viser at den palliative innsats til personer med demens ikke er godt nok ivaretatt. Dylan Harris Postgrad Med J 2007 mfl.

- Helsedirektoratet utarbeider Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom og oppfølging av personer med demens og deres pårørende (ferdig 2015)

vendepunkter i sykdomsforløpet og endre fokus -18 000 som dør i sykehjem hvert år med demens - De blir ikke spurt om preferanser, verdier og veivalg, noe som kan føre til uheldige avgjørelser og utilfredsstillende behandling ved livets slutt. - Om lag 50-70 % av pasienter med demens antas å ha smerter. Forskning viser at sykehjemspasienter med demens eller kognitiv svikt, sjeldnere får smertestillende behandling enn kognitivt velfungerende pasienter. • livsforlengelse • vedlikehold av funksjon • lindring og livskvalitet Å gjenkjenne mulige vendepunkter i sykdomsforløpet og endre fokus Gode hjelpemidler i vurderingene og beslutningene er kartleggingsverktøyet QUALID nasjonale veilederen for beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Hva er palliasjon? Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon, WHO) I 2011 kom WHO med en ny definisjon av palliasjon, hvor det fremgår at prinsippene er anvendbare overfor alle pasienter med livstruende sykdom, og også kan anvendes tidlig i sykdomsforløpet .

Lite forskning… ”Dementia is a progressive life limiting condition with increasing prevalence and complex needs. Palliative care needs of patients with dementia are often poorly addressed; symptoms such as pain are under treated while these patients are over subjected to burdensome interventions. Research into palliative care in dementia remains limited but recent developments together with national guidelines and policies set foundations for improving the delivery of palliative care to this group of the population”. Dylan Harris Postgrad Med J 2007;83:362-366 Det er behov av mer forskning. Men den forskning som finnes viser til behovet av en palliativ tilnærming for personer med demens og deres pårørende. Erfaring og forskning viser at også personer med demens og deres pårørende har tydelig behov for gode avklarende prosesser når livet går mot slutten. (Cochrane review, 2011, Hall S, Kolliakou A, Petkova H, Frogatt K, Higginson IJ). Vi ønsker at alle beboere og pårørende skal sikres gode prosesser i møte med helse og omsorgstjenesten og særlig når livet går mot slutten. (Helsedirektoratet ”Beslutningsprosesser ved ….rev 07/2013)

Nationalt videnscenter for demens og Videncenter for rehabilitering og palliation arrangerte en temadag i København.

Kvalitetsikkre besluttningsprosesser knyttet til det å ikke sette igang eller å avslutte livsforlengende behandling av alvorlig syke pasienter med dårlig prognose. -Etiske aspekter -Medisinsk helsefaglig vurdering/pasientens ønsker -Samtykke? -Tverfaglige vurderinger, legen er ansvarlig -Mange faktorer spiller in i forhold til gode eller dårlige prosesser Det vil bli direkte henvisninger til denne i den reviderte versjon av Ottestad modellen.

Forskning viser at en avgjørende del av arbeidet med lindrende omsorg og behandling omhandler gode prosesser med pasient og pårørende i forhold til spørsmål om livets slutt. (Evans.C., Goodman.C., Dementia,2009; Diwan. Sadhna; Sachs, Greg. A.,Clinical Gerontologist, 2009 mfl.) Under flere år har dette fokus vært ivaretatt ved hjelp av ”Ottestad modellen”. Vi ønsker i lys av erfaring og forskning å fordype dette fokus i prosjektet og i revidering av ”Ottestad modellen”. Erafaring og forskning viser at en palliative tilnærming i forhold til personer med demens og deres pårørende er nødvendig for å ivareta det økende antallet personer med demens og deres nærmeste som dør ved sykehjem. Health affairs; jan 2010) «Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.» Cicely Saunders (grunnleggeren av det første moderne hospice, St. Christopher’s Hospice i 1967)

»Jeg så udfordringerne ved at sikre gamle mennesker en værdig alderdom og palliativ care. Men dengang, vurderede jeg det som en for stor og krævende opgave. Jeg valgte at fokusere på en begrænset målgruppe: de alvorligt syge og døende kræftpatienter. Her var det lettere at oppnå gode resultater. Men nu, med en veletableret palliativ praksis, undervisning og forskning, må vi rette blikket mod de gamle. « Cicely Saunders, 1999

Prosjektarbeid med fagring Kunnskapsbasert praksis SAM-AKS Læringsnettverket, Trygge hender, legemiddelgjennomgang Systematisert årskontroll Demensomsorgens ABC, miljøbehandling Systematisert etisk refleksjon Hovedmål: ”å sikre lindrende omsorg og behandling for personer med demens”.

Tata Takk for oppmerksomheten!! Dame Cicely’s words ring true as much today as when she first said them: “You matter because you are you, and you matter to the end of your life. We will do all we can not only to help you die peacefully, but also to live until you die.” Tata Takk for oppmerksomheten!!