Arbeidsmåten i prosjekter Nylen 4.. 4.4: Noen mulige presiseringer av «planlegging» Presisering av «planlegging»Utdyping 1. Som planBeslutning om hva.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

Økt kvalitet som siktemål Forslag på veiledning til de 5 nye punktene på arbeidstid – i PBL – A området –
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
ISO 9000:2000 Prosessorientering v/Per L. Berge Excellence Norway
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Samfunnskunnskap - Makt
Bjørg F. Franksson Rådgiver KSK
Prosjektorganisering
Profil og omdømme Modul 1 Introduksjon 1 Studentliv - Kurs i Profil og Omdømme - Modul 1.
UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET - Intensjon - Status - Utfordring - Videre prosess Formannskapet
Strategiplan 2010 – 2020 Ole Petter Ottersen Rektor, Universitetet i Oslo
Sosiologi i barnehagen
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Prosjektorganisering
5. Organisasjoner, individer og grupper
1. Innledende påstander om organisasjoner
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Forsøksordning i barnehage Hmmm Hvordan gå fram for å inngå lokale forsøksordninger?
BESKRIVELSE, FORKLARING OG FORSTÅELSE
Prosjektet…som arbeidsform
Oppfølging HMS-melding Temalisten – HMS-melding Innspill fra eksterne parter.
Endringer i Bydrift Bergen KF Pressekonferanse 12. desember 2007.
- en ren fornøyelse -.
Arbeidsplassen ARBEIDSGRUPPETEMA. Deltakere Innleder: Tannteknikermester Johan Fridheim.
Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem
Hvordan mobilisere forskerne? Harald Sveier. Interesse og penger….  Forskere er drevet av to primærfaktorer  Egeninteresse og nysgjerrighet  Midler.
 Sosialtjenestens ansvar etter LOST § 6-1 og § den sier at det koordinerende arbeid i forhold til rusmisbrukere er tillagt sosialtjenesten. - §
SFS Nytt pkt. 3.2 og videre prosess
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Universitetet i Tromsø
Hva er et prosjekt? Nylen 2.. Hva er et prosjekt DefinisjonTrekk ved oppgaven Oppgaven er unik. Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan.
Oppsummeringer Hva er et prosjekt? Prosjektorganisering Prosjektfaser m.m. 4: Arbeidsmåten i prosjekter Prosjektgruppen - sammensetning og utvikling Prosjektgruppen.
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Prosjektledelse og bibliotekarer
Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.
Lions Club Sandefjord/Sandar – en klubb for fremtiden? - Klubber mister medlemmer (artikkel i Aftenposten ) - ”Utfordring til endring” (oppfordring.
Fritid med Bistand.
T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.
Modellkommunene Hva er unikt?
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Samarbeid og konflikt Nylen : Byråkratiske organisasjonstrekk og deres betydning for samarbeid OrganisasjonstrekkBetydning for samarbeid Spesialisering.
Prosjektfaser m.m. Nylen 2-3..
Prosjektledelse Nylen : Profil for toppleder (----) og en arbeiedsleder (++++) LederfunksjonRelativ betydning av hver funksjon Grenseregulering
Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å.
MAKT OG ORGANISASJONER
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Å DEFINERE FENOMENET RELIGION. KRAV TIL EN GOD DEFINISJON 1.) Den må være presis og treffe fenomenet 2.) Den må være vid og favne alt som er religion.
Individuell plan og koordinerende enhet Innspill til KOSTRA arbeidsgruppen Seniorrådgiver May Cecilie Lossius.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Fylkesmannen i Telemark Samling: Godt samarbeid med dilemma omstilling Målgruppe: øverste ledelse og tillitsvalgte.
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Prosjektleder: Liv Bente H. Friestad
Om Nasjonal kompetansepolitisk strategi
AMU, EA og Byggesaker Tema: EAs rolle knyttet til byggesaker og avtaleverk m.m. De store prosjektene (LVS osv) og forhold knyttet til hoved- og tilpasningsavtale.
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
Samarbeid og medbestemmelse
Bred eller smal – rund eller spiss og klar?
utfordringer i en ny region
Ung i Agder 2019.
Institusjonelle omgivelser
12. Organisasjonsutvikling
1. Innledende påstander om organisasjoner
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Tillitsvalgte og verneombud - vår rolle i omstillingsprosesser
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidsmåten i prosjekter Nylen 4.

4.4: Noen mulige presiseringer av «planlegging» Presisering av «planlegging»Utdyping 1. Som planBeslutning om hva som skal gjøres i fremtiden. 2. Som betinget planOversikt over hva som skal eller kan gjøres i avhengighet av utviklingen i og omkring organisasjonen. 3. Som avklaring og forståelseI en åpen situasjon er det begrenset hva som kan fastlegges, men det er mulig å skaffe seg innsikt i hva partene ønsker, makter og står for, men også i muligheter og sammenhenger både internt og eksternt. 4. Som kollektiv aktivitet for å utvikle en omforent forståelse og plan Utviklingsavdelinger, stabsavdelinger, sentrale aktører ellers.

4.5 Noen dimensjoner innenfor idealtypen av prosjektorganisering DimensjonUtdyping Grad av usikkerhet og avklaringIdealtypen forutsetter åpne mål og oppgaver, men de kan bli definert mer eller mindre avklart og bestemt. Grad av byråkratiseringArbeidet kan organiseres på grunnlag av en prosjektbasert eller en byråkratisk tenkning, og gruppen legges an som en funksjonell arbeidsgruppe uten at en sosial enhet tilstrebes. Grad av heterogenitetGruppen kan omfatte personer med forskjelligartet erfaring, kunnskap og tilhørighet, eller den kan være homogen Grad av selvforsynthetIdealtypen forutsetter at prosjektet gjennomføres ved egne krefter, men gruppen kan suppleres med eksterne deltakere. Skillet mellom prosjekt og basisorganisasjon Prosjektet er ideelt sett en oppgave som kan gjennomføres som en avgrenset sak, men noen ganger involverer den de ansatte i basisorganisasjonen, som ved en omorganisering. En eller flere moderorganisasjoner Idealtypen har én moderorganisasjon, som også er basis, men prosjekter kan ha flere moderorganisasjoner. Grad av autonomiIdealtypisk er prosjektet igangsatt av og gjennomføres i en basisorganisasjon, og et avvik er at det er selvbestaltet.