Industrisamfunn og verdenskrig

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
De politiske partiene i Norge
Advertisements

Kapittel 12: Norge - «den nøytrale allierte»
Den første industrielle revolusjonen (Del 2)
VESTEN.
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Fra håndverk til industri
Kapittel 21. Kommunisme og nazisme
folkestyrets utvikling i norge
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
Mellomkrigstida!.
Kapittel 16: Kriser og klassekamp i Norge
Mellomkrigstida Ideologiene sin tid?
Kapittel 17. Imperier og kolonier
Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner
BOKMÅL Tre samfunnstyper.
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
Den første industrielle revolusjonen (Del 1)
Marius Vøllestad Bø vgs.
De russiske revolusjonene 1917
Kapittel 14: En verden i ubalanse
Kapittel 15: Fascismen og nazismen
Kapittel 8: Det moderne Norge blir til
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Kapittel 13: Sovjetunionen og verdenskommunismen
Kapittel 11: Den store krigen
Kapittel 19: Imperiene rakner
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Kapittel 19. Nasjonalisme
Felleseiendom til salgs? Innledning ved Velferdskonferansen 2010 Hans Olav Felix EL & IT Forbundet © EL & IT forbundet, søndag, 13. juli 2014 Lysbilde.
Noen valg er viktigere Arbeidslivet etter Stortingsvalget 2013.
Noen valg er viktigere Arbeidslivet etter Stortingsvalget 2013.
Sett inn riktig tid/form av verbene.
O PPGAVE 24 Side 144 – 145 Sett inn riktig tid av verbet. Om Henrik Ibsens forfatterskap.
Fra arbeiderpartistat til misfornøyd oljenasjon
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2)
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 3)
Kapittel 14 En verden i ubalanse
10. DET UNGE NORSKE DEMOKRATIET
13 En verden uten grenser.
HJEMFALL – HISTORIKK Kampen om konsesjonslovene 1905 – første verdenskrig. ”Panikklovene” – vedtatt i 1906 Ervervsloven av 1909 Foreløpig endelig utforming.
Første verdenskrig. Læringsmål - Du skal;
1884 ALL MAKT I DENNE SAL!.
Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?
De kollektive bevegelsenes historie Oppsummering av noen momenter 16. november.
Nazismens fremvekst i Tyskland
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Politiske partier og valg
Litteraturhistorie
FINF 4001 forelesning Arild Jansen, AFIN 1 Digital forvaltning Introduksjon Hva er digital forvaltning Nasjonale og internasjonale perspektiver.
Demokratier som overlevde
I ET HISTORISK PERSPEKTIV 1.1.3
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Krig og gjenreisning (1940 – 1952)
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
Oversiktsforelesning HIS1300, 15. mars 2010
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Sosial dialog Fagforeningenes rolle i det sivile samfunn.
Krise, vekst og systemskifte (1920 – 1940)
1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht.
Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.
Nyere global historie Etter 1800.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Historisk tilbakeblikk på fagbevegelsen. Fellesskap og kollektive avtaler NTL 9. mars 2016.
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Samfunnskunnskap Kapittel 2 - Det aller meste er politikk.
NORGESHISTORIEN PÅ TALLET
Partiene og ideologi Samfunnsfag Mandag
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Utskrift av presentasjonen:

Industrisamfunn og verdenskrig 1905-1920

Perioden 1905 – 1920 Økonomisk vekst Et vikende bondesamfunn Storindustriens gjennombrudd Sosiale og økonomiske konflikter Konfliktene formet det politiske landskapet Første verdenskrig

Industrisamfunn http://ostfold.kulturnett.no/borregaard/?itemid=1017 [5/10 2004]

Forutsetninger for storindustrialiseringen Utenlandske forutsetninger Overføring av kunnskap og teknologi Kapitalimport

Forutsetninger for storindustrialiseringen Innenlandske forutsetninger Vannkraft Gunstige politiske rammevilkår

Økonomiske konsekvenser av storindustrialiseringen Ny industristruktur Industrisektoren får større betydning Norge integreres i vestlig markedsøkonomi Geografisk strukturendring

Vestfjorddalen som bygdesamfunn Såheim (1907) http://www.hydro.com/no/about/history/1900_1917/1906.html [5/10 2004]

Vestfjorddalen som industrisamfunn Rjukan (1916) http://www.hydro.com/no/about/history/1900_1917/1906.html [5/10 2004]

Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen Samlingspolitikkens fall De borgerlige samlingsbestrebelsene Samlingsbestrebelsene på venstresiden

Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen Partigjerdene gjenreises Høyre konsoliderer seg Det konsoliderte Venstre Castberg-fløyen (den sosialradikale fløyen) Knudsen-fløyen (industrivenstre) Sør-vest-periferien (anti-industrielle bønder)

Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen Striden om konsesjonslovene Det ytre hendelsesforløpet Panikklovene (1906) Mjøs-saken Bredal-komiteen Varig konsesjonslovgivning (1909) Lovverk til lite hinder

Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen Striden om konsesjonslovene Dominerende standpunkter Det nasjonal-kapitalistiske Det nasjonal-demokratiske

Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen Striden om konsesjonslovene Forholdet mellom stat og næringsliv Statens virkefelt Fra statlig tilrettelegging til statlig regulering av næringsvirksomhet Statens virkemåte Fra forutsigbarhet til inngrep ut fra situasjonens behov

Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen Venstres siste storhetstid Høyresidens nederlag Venstres storhetstid Regjeringsslitasje og indre strid

Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt Håndverkerinitiativet (1870-årene) De første fagforeningene En begynnende sosialistisk agitasjon

Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt 1880-årene – ny start Ny organisasjonsvekst Den politiske arbeiderbevegelsen tar form Venstre og arbeidersamfunnsbevegelsen

Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt 1890-årene – et vendepunkt De ufaglærte arbeiderne Landsomfattende fagforbund En nasjonal fagbevegelse

Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt Gjennombruddet etter 1900 Fagbevegelsen Partiet Arbeid og kapital

Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt Radikalisering Radikal opposisjon Arbeiderpartiet – et revolusjonært parti (1918) Inn i Komintern

Norge og første verdenskrig Norges posisjon blant de krigførende maktene Vestvendt nøytralitet Norge ble likevel berørt Handelsflåten i skuddlinjen Nedtrapping av produksjon Aksjespekulasjoner og god fortjeneste for de få Dyrtid for de mange

Norge og første verdenskrig Statsmakten under første verdenskrig En voldsom utvidelse av statsmakten Situasjonsbetinget statsregulering De fleste reguleringene ble avviklet da krigen var over ... men den improviserte statsoffensiven hadde skapt større legitimitet for statsinngrep