Kapittel 15: Fascismen og nazismen

Presentasjon om: "Kapittel 15: Fascismen og nazismen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 15: Fascismen og nazismen
BOKMÅL Kapittel 15: Fascismen og nazismen Elevene skal kunne – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

2 To partier - Det italienske fascistpartiet, Fasci di combattimento
(Kampforbundene), ble stiftet i Milano i mars 1919. - Det tyske nazistpartiet ble stiftet i München i januar 1919, og tok året etter navnet Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).

3 To førere - Benito Mussolini ble diktator i Italia i 1922.
- Adolf Hitler tok makten i Tyskland i 1933. - Mot helt sentrale deler av den europeiske demokratiske og politiske kulturen. - Mot respekten for det enkelte mennesket og menneskets frihet.

4 To førere - Begge var sterkt nasjonalistiske.
- Begge var antisosialistiske og antikommunistiske. - Begge krevde at individet skulle være totalt underordnet nasjonens og partiets interesser.

5 Fellestrekk mellom fascisme og nazisme
- Begge partiene krevde absolutt lydighet mot føreren. - Begge betraktet vold og terror som akseptable politiske virkemidler. - Begge var svært opptatt av ritualer og av ytre effekter som uniformer, faner, sanger og marsjering. - I den tyske nazismen var rasisme og særlig antisemittisme et bærende element. Rasismen var også til stede i den italienske fascismen, men ikke i samme ekstreme grad.

6 Fellestrekk mellom fascisme og nazisme
- 1919–1920: Kamp mot sosialistene ga fascistene bred oppslutning i Nord-Italia. - 1922: Om lag fascister marsjerte mot Roma og krevde at Mussolini skulle bli regjeringssjef. - Mussolini ble leder for en samlingsregjering. Men terroren fortsatte, og etter en tid avskaffet fascistene demokratiet.

7 Hitler blir diktator - I 1932 ble NSDAP det største partiet i Riksdagen. - President Hindenburg bad lederen for NSDAP, Adolf Hitler, om å bli kansler for en koalisjonsregjering. - Hitler skrev straks ut nyvalg, og da riksdagsbygningen brant midt under valgkampen, benyttet Hitler anledningen til å oppheve presse- og trykkefriheten og alminnelige borgerrettigheter.

8 Hitler - Ved valget i 1933 oppnådde nazistene 44 % av stemmene.
- Den nyvalgte Riksdagen vedtok fullmaktslover som ga Hitler uinnskrenket makt. Han ble president og øverstkommanderende for hæren.

9 Hvorfor fikk nazistene makten?
- Den økonomiske krisen førte til at både arbeidere, borgerskap og storindustrielle kretser så sin redning i NSDAP. - Fredsavtalen etter første verdenskrig var en årsak til det økonomiske uføret i Tyskland. - Følelse av nasjonal ydmykelse som Hitler kunne spille på. - Nazistene forsto, behersket og utnyttet propagandaens kunst.

10 Hvorfor fikk nazistene makten?
- Antinazistiske partier, særlig innen arbeiderbevegelsen, hadde vanskelig for å samarbeide på grunn av Sovjetunionens politikk. - Tradisjoner i tysk kulturliv: Mange historikere har lagt vekt på at de idealer som sto sterkt i nazismen – nasjonalisme, autoritetstro og antisemittisme – også ble forfektet i det før-nazistiske tyske samfunnet.

11 Den nazistiske staten - I likhet med fascistene i Italia overtok nazistene all makt i samfunnet der de kunne. - NSDAP ble det eneste tillatte partiet. - I statsapparatet ble det satt inn nazister som overvåket og kontrollerte at funksjonærene fulgte nazistisk politikk. - Et propagandaministerium ble opprettet for å indoktrinere befolkningen. - Nazistene opprettet et hemmelig politi og anla konsentrasjonsleirer der politiske motstandere ble internert.

12 Den nazistiske staten - Ved hjelp av storstilte byggeprosjekter (jernbane og motorveisanlegg, fireårsplaner for industriproduksjon og rask militær opprustning) fikk nazistene hjulene i gang igjen. - Sigøynere og homofile ble forfulgt. - Nazistene drev systematisk avliving av mennesker med fysiske og psykiske handikap. - Antisemittismen, det vil si forfølgelse av jøder, ble satt øverst på dagsordenen.