Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Natur- og miljøbarometeret 2014 Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Innhold 2 1 Miljøvern og friluftsliv7 2 Om allemannsretten20 3 Jakt og fiske23 4 Rovdyr og samfunn28 5 Om skogbruk, vern og forvaltning34 6 Nærmiljø42 7 Kjennskap og tillit Statskog47

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Innsikt I NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV  Interessen for naturforvaltning er relativt uendret, men interessen for friluftsliv viser en svakt økende trendutvikling fra 2001 til  Det er først og fremst turgåing og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv.  Det er først og fremst menn som bedriver jakt og fiske, mens kvinners friluftsliv preges av større bredde enn menns friluftsliv.  De yngste (under 30 år) er de som i størst grad utøver friluftsliv motivert av trening, mens de eldre (60år+) er de som i størst grad er motivert av turgåing.  Hyppigheten av det å være ute i naturen går ned; pr 2014 er om lag 1 av 4 ute i naturen daglig, mens 1 av 5 er ute 3-4 ganger pr uke. 11% er ute i naturen månedlig eller sjeldnere.  2 av 3 ønsker imidlertid å være mer ute og det som er av størst betydning for å få det til er bedre tid. Det å få merket stier/løyper i nærmiljøet og at man har noen å være ute sammen med er også viktige betingelser for økt friluftsliv.  Befolkningen er om lag tredelt når det gjelder å overnatte ute ifm friluftsliv; 37% overnatter aldri, 38% av og til (1-10 overnattingsdøgn pr år), mens 26% overnatter mer enn 10 døgn pr år.  Menn overnatter ute fortsatt oftere enn kvinner, men forskjellen er minkende. Flest som overnatter ute ifm friluftsliv er det i aldersgruppa år.  DNT er den klart mest kjente tilbyder av overnatting/ hytter, men kjennskapet til Statskog som tilbyder er økende og pr 2014 er det 14% som kjenner til dette. BRUK AV NÆRMILJØET  22% av befolkningen utøver friluftsliv eller aktiviteter i nærmiljøet daglig; en økning på 3%poeng fra 2012, men endringen er ikke signifikant.  93% av befolkningen har, som tidligere, tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet.  Men signifikant flere kvinner enn menn er ute i nærmiljøet daglig; 27% kvinner vs 17% menn. %andelen som er ute daglig er økende med alder og lavest i Oslo/Akershus; høyest på Sør- og Vestlandet. 3

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Innsikt II JAKT  Når det gjelder holdninger til jakt generelt ser det ut til at færre er positive/ flere negative og noen flere er usikre. Nedgangen gjelder både kvinner og menn, men relativt sett er menn fortsatt klart mer positive enn kvinner.  I tråd med ovennevnte er også tiltroen til at jakt utøves på en human og forsvarlig måte i Norge svekket, og dette gjelder i større grad kvinner enn menn, og i større grad yngre enn eldre.  Det er først og fremst ulvejakt man har mindre tiltro til. Tiltroen til human elgjakt er uendret, mens øvrige jaktformer har økt tiltro.  Halvparten av befolkningen er positive til «catch and release» innen fisking, og andelen er uendret fra ROVDYR OG SAMFUNN  Uendret fra tidligere, opptar rovdyrkonflikten 52% av befolkningen. Det er ikke lenger forskjell i interesse mellom kjønn, men de under 30 år er klart mindre interessert enn resten.  Siden 2012har befolkningen blitt generelt mer positive til fast bestand av rovdyr i eget nærområde. Økningen gjelder alle de fire dyreartene; man er mest positive til gaupe og minst positive til bjørn.  Andelen som tror at faste bestander av ulv vil få negative konsekvenser for egeninteresse for og bruk av natur er noe redusert ved at 4%poeng flere svarer ‘ingen konsekvenser’ og 2%poeng færre svarer ‘negative konsekvenser’.  Flere, 5%poeng, mener at ulv er en naturlig del av norsk fauna. De under 45 år er klart mest positive ift ulvens plass i norsk natur. 4

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Innsikt III MOTORKJØRETØY/ SNØSCOOTER  Færre enn i 2012 er enige i at det bør bli lettere å få tillatelse til både å bruke motorkjøretøy generelt og snøscooter spesielt i norsk utmark. Begge endringene er statistisk signifikante.  For motorkjøretøy generelt er det 5%poeng flere enn i 2012 som er helt uenige og 6%poeng færre som er helt eller ganske enige.  For snøscooter er det 6%poeng flere som er helt uenige i at det bør bli lettere å få tillatelse. STATSKOG  Befolkningens kjennskap til Statskog er noe svekket siste to år, men tilliten ser ut til å ha økt.  4%poeng færre enn i 2012 er helt enige i at Statskog bør eie og forvalte 1/5 av Norges landareal også i fremtiden. 3%poeng flere svarer ‘vet ikke’. Dette har trolig sammenheng med at kjennskapet er svekket. STENGSLER I STRANDSONEN  Flere (28%, en økning på 6%poeng fra 2012) har opplevd stengsler i strandsonen siste to år, og flest av disse, 33%, er i Oslo/Akershus, mens kun 14% er i Trøndelag/N.Norge. VERN OG VANNKRAFT  4%poeng flere enn i 2012 er enige i at mer av Norges landareal bør vernes; kvinner og yngre mener dette i noe sterkere grad enn menn og eldre.  67% av befolkningen er helt eller ganske enige i at det ikke bør bygges ut vannkraft i uberørte vassdrag, og 84% er tilsvarende enige i at kraftprodusentene bør pålegges miljøtiltak i utbygde vassdrag. De yngste er noe i noe mindre grad enige i dette enn 30 år+. 5

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Om Natur- og miljøbarometeret – formål og metode  Dette er det ellevte gangen Natur- og miljøbarometeret gjennomføres, sist gang var i  Hovedformålet er å kartlegge og følge det norske folk over tid når det gjelder holdninger, kunnskap og atferd innenfor spørsmål som er relatert til natur og miljø. Temaene omfatter blant annet naturvern, jakt, friluftsliv, fiske, skogbruk og nærmiljø.  Undersøkelsen omfatter ikke spørsmål om klima, da dette dekkes i en egen undersøkelse (Klimabarometeret).  Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra – og i samarbeid med Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning), Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Statskog.  Undersøkelsen er gjennomført med et landsrepresentativt utvalg på 601 respondenter over 15 år. Datainnsamlingen er gjennomført på telefon i perioden 5.– 15. mai Feilmarginene avhenger av spredningen i svarene på hvert enkelt spørsmål, men er på i underkant av +/-4 prosent for totalbasen.  Ansvarlig i TNS Gallup: Nils Erik Bjørge. Kari Nilseng har utarbeidet rapporten. 6

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni Miljøvern og friluftsliv

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Interesse for naturforvaltning «Hvor interessert er du i spørsmål knyttet til naturforvaltning? LES OPP. TIL INTERVJUER: Med naturforvaltning menes måten vi som samfunn bruker naturen og landskapet rundt oss gjennom planlegging, utbygging, vern og bærekraftig bruk av naturressurs». I % av n= 601.  Interessen for naturforvaltning er relativt uendret fra 2012; tendensen går i retning av moderasjon fra ‘svært’ til ‘ganske interessert’.  Interessen for naturforvaltning er proporsjonal med alder. AlleMannKvinne Interesse 2014 (top2) Interesse 2012 (top2)

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Interessen for friluftsliv er økende «Hvor interessert er du i friluftsliv og aktiviteter ute i naturen? LES OPP». I % av base n=601.  %andelen som sier de er ‘svært interessert’ i friluftsliv er økende gjennom måleperioden fra 33% i 2001 til 42% i  Interessen varierer lite ift kjønn og alder; eneste variasjon er at de yngre ser ut til å ha noe lavere interesse enn resten, men forskjellen er ikke signifikant. AlleMannKvinne (top2) (top2) (top2) (top2)

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Hvorfor interesse for friluftsliv? «Hva er det særlig ved friluftsliv og aktiviteter ute i naturen som tiltrekker deg?» I % av base N= 601. MULTI.  Det er mange ulike elementer som tiltrekker befolkningen når det gjelder friluftsliv og aktiviteter ute i naturen.  Turgåing og frisk luft nevnes fortsatt hyppigst. Andelen som svarer turgåing er noe lavere enn i 2012, mens tilsvarende flere svarer frisk luft pr  Øvrige elementer som svares av flere i 2014 enn 2012 er:  Roen og stillheten  Fiske  Fjellet  Trening, bruke kroppen  Utsikt, se pene områder  Skogen  Jakt  Ski  Sjøen  Å være fri  Å oppleve det uberørte  Oppleve dyrelivet  Avkobling/Rekreasjon  Sykle 10

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014  De to områdene som menn begrunner sin interesse for friluftsliv med, i større grad enn kvinner, er jakt og fiske; kun 1% kvinner oppgir jakt, mens tilsvarende for menn er 13%.  Kvinner begrunner sitt friluftsliv med et større spekter av områder enn det menn gjør; kvinner svarer i større grad enn menn –  Turgåing  Frisk luft  Naturen generelt  Fjellet  Trening  Utsikt  Sykle Hvorfor interesse for friluftsliv? Split pr kjønn 2014 «Hva er det særlig ved friluftsliv og aktiviteter ute i naturen som tiltrekker deg?» I % av base n=333 menn og n=265 kvinner. MULTI. 11

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Hvorfor interesse for friluftsliv? Pr aldersgruppe. «Hva er det særlig ved friluftsliv og aktiviteter ute i naturen som tiltrekker deg?» I % av base hhv n=149/151/149/150 pr aldersgruppe. MULTI. Rangert ift åringer.  De unge (15-29 år) nevner først og fremst turgåing, frisk luft, fiske, fjellet, trening og roen/stillheten. De unge er de som i størst grad av alle vektlegger frisk luft og trening/ bruke kroppen.  De eldre er de som i klart størst grad nevner turgåing,- 37% ift 27% gjennomsnittet av øvrige aldersgrupper, - dernest frisk luft, naturen generelt, fjellet, roen og fiske.  Aldersgruppa år skiller seg fra de andre aldersgruppene ved å vektlegge roen/stillheten og fjellet i størst grad.  Aldersgruppa år skiller seg positivt ut fra de andre aldersgruppene på kun ett område – fiske, mens de vektlegger fjellet i minst grad av alle. 12

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 De unge er sjeldnere ute i naturen «Hvor ofte er du ute i naturen på denne tiden av året?» I % av base n= 601.  Færre er ute i naturen daglig til fordel for 3-4 dager pr uke.  Splittet på kjønn er kvinnene som er mindre ute enn før; blant menn er det heller tendens til økt hyppighet. 1%poeng flere menn er ute hver dag og 5%poeng flere er ute 3-4 dager pr uke.  Splittet på aldersgrupper er det først og fremst de unge under 30 år som er sjeldnere ute i naturen; hele 17%poeng færre er ute hver dag eller 3-4 dager pr uke åringene er om lag samme grad ute som før, mens 60 år+ er noe hyppigere ute i naturen enn før. AlleMennKvinne Tilnærmet daglig dgr/uke dgr/uke Annenhver uke Månedlig Sjeldnere Aldri

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Ønske om å være mer ute er uforandret «Har du et ønske om å være mer ute i naturen enn du er i dag?» I % av base n= 601.  Andelen som oppgir at de ønsker å være mer ute i naturen enn det de er i dag er uforandret fra  Men det er en sammenheng mellom ønske om å være mer ute og hvor mye en faktisk er ute. Det er særlig de som er ute annenhver uke og sjeldnere som i klart større grad ønsker å være ute oftere. AlleMannKvinne Ja ’ Ja ’ Ja ’ Ja ’

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Hva er viktig for at du skal være mer ute? «Hvor viktig er følgende for at du skal være mer ute enn i dag?» I % av base n= 601.  xx 15

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Antall overnattingsdøgn ifm friluftsliv siste 12 mndr «Hvor mange OVERNATTINGSDØGN for å drive friluftsliv har du vært på til sammen de siste 12 månedene?» Til intervjuer: Gjelder uavhengig av overnattingsmåte (hytte, telt, campingvogn o.a.) så lenge formålet er å drive friluftsliv. LES OPP. I % av n=601. Overnattingsdøgn: AlleMannKvinne Ingen Mer enn Befolkningen deler seg grovt sett i tre kategorier; 1.De som ikke overnatter i det hele tatt – ca 37% 2.De som overnatter «av og til» - 38% 3.De som overnatter ofte, dvs har mer enn 10 døgn siste 12 mndr – 26%. Menn overnatter fortsatt oftere ifm friluftsliv enn kvinner, men forskjellen er minkende. De eldre, 60 år +, er de som i minst grad overnatter ifm friluftsliv. I aldersgruppen år er det flest – 29% overnatter mer enn 10 døgn pr år. 16

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Kjennskap til tilbydere av overnatting eller hytteutleie «Hvilke tilbydere kjenner du til som tilbyr overnatting eller hytteutleie i Norges utmarksområder?» I % av base n=601. Åpent, MULTI.  DNT er klart best kjent, 67% nevner DNT.  En økende andel kjenner til Statskog som tilbyder av overnatting – fra 9% i 2010 til 14% i  Mens færre ser ut til å kjenne til Jeger og fiskeforbund sine overnattingstilbud. 17

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Kjennskap til friluftsportalene «Kjenner du til friluftslivs-, jakt og fiskeportalen Kjenner du til friluftsportalen GodTur.no?» I % av base n=601. Åpent, MULTI. 17

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Statskog som god forvalter av jakt og fiske Grad av enighet i påstand: «Statskog forvalter på vegne av staten og fellesskapet 1\5 av Norges landareal (hovedsakelig fjellområder). Det er viktig at staten eier og forvalter disse arealene også i fremtiden» I % av base n= 601.  68% er enige i at Statskog forvalter jakt og fiske på en god måte. Kun 7% er uenige i dette, mens 24% ikke har noen formening om det.  Yngre respondenter har i mindre grad enn andre noen formening om dette. 18

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Bruk av kart og kompass «Hvor godt behersker du bruk av kart og kompass når du ferdes i naturen?» LES OPP. I % av base n= 601.  Halvparten av befolkningen, 51%, behersker bruk av kart og kompass svært eller ganske godt.  Også ift bruk av kompass ser det ut til at kjønnsforskjellen blir mindre – 5%poeng flere kvinner behersker bruk av kart og kompass siden Andel Behersker svært + ganske godt: AlleMannKvinne

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni Om allemannsretten

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Hindret i naturen «Har du i løpet av de siste par årene blitt ’jaget’\ stoppet\avvist av grunneiere\hytteeiere når du har vært på tur, selv om du har fulgt allemannsretten?» I % av base n=601  Andelen som svarer at de har blitt hindret i naturen, dvs blitt jaget/stoppet/avvist av grunneiere/hytteeiere og lignende er uendret på 7%.  Endringene fra 2008 til 2010 må ses i lys av at spørsmålsteksten ble noe i 2010, ved at det ble lagt inn tidsavgrensning (’de siste par årene’). 21

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Flere har opplevd stengsler i strandsonen «Har du i løpet av de siste par årene opplevd stengsler (ulovlige gjerder, plakater, påskrift ’privat’ på svaberg og lignende) i strandsonen?» I % av base n=601  6%poeng flere enn i 2012, i alt 28% har opplevd stengsler i strandsonen siste året.  Flest, 33%, har opplevd stengsler i Oslo/Akershus; 30% på Øst-, Sør og Vestlandet, mens færrest, kun 14% har opplevd stengsler i Trøndelag/Nord Norge. 22

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni Jakt og fiske

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Færre er positive til jakt «På generelt grunnlag, hvor positiv eller negativ stiller du deg til jakt?» TIL INTERVJUER: Vi er her ute etter den generelle holdningen. LES OPP. I % av base n=601. PositivAlleMannKvinne (top2) (top2) (top2) (top2)  6%poeng færre er svært positive til jakt anno 2014, og 4%poeng flere er ganske eller svært negative til jakt. Flere er også usikre og svarer vet ikke.  Menn er ikke uventet mer positive til jakt enn kvinner, men interessant er det at andelen menn som er positive har gått ned 6%poeng sist året og tilsvarende for kvinner 4% poeng.  Det er relativt stor variasjon på alder ute at vi kan se noe tydelig mønster. 24

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Tiltro til human jakt «Hvor stor tiltro har du til at jakt i Norge utøves på en human og forsvarlig måte?» LES OPP I % av base n=601. TiltroAlleMannKvinne (top2) (top2) (top2) (top2)  Andelen som har tiltro til at jakten i Norge utøves på en human og forsvarlig måte går også ned i 2014 ift de fire foregående år.  Det er først og fremst kvinner som har mindre tiltro (ned 6%poeng) til dette. Tiltroen blant menn ser ut til å gå i motsatt retning og har økt 3%poeng, men endringene er ikke statistisk signifikant.  De yngre er mer skeptiske enn de over 30 år 25

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Mindre tiltro til ulvejakt «Hva slags type jakt, altså jakt på hvilket dyr, er det du særlig har liten tiltro til?» DERSOM DET SIES ”STORVILTJAKT” ELLER ” SMÅVILTJAKT” FÅ IO TIL Å PRESISERE. KUN ETT SVAR. I % av base n= 94 som har liten tiltro til at jakt drives på en human måte.  Andelen som har liten tiltro til all form for jakt er fortsatt synkende og det gjelder kun 13% pr  Blant de spesifiserte jaktformene øker skepsisen til jakt på ulv betydelig – fra 12% til 30% i

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Generell holdning til ’catch and release’ «På generelt grunnlag, hvor positiv eller negativ stiller du deg til såkalt catch and release? Det vil si at fiskeren slipper fisken ut i vannet igjen levende i stedet for å drepe fisken» LES OPP. I % av base n=601  Andelen som er positive til ‘catch and release’ (at fiskeren slipper fisken ut i vannet igjen levende i stedet for å drepe fisken) har økt siden 2010, og omfatter nå omtrent halvparten, 49%, av befolkningen.  Færre er negative; andelen har sunket jevnt siden

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni Rovdyr og samfunn

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Interesse for rovdyrkonflikten «Hvor interessert er du generelt i rovdyrkonflikten? TIL INTERVJUER: Her menes altså konflikten mellom de fire store rovdyrene ulv, jerv, bjørn og gaupe på den ene siden, og blant annet husdyr, rein og utøvelse av friluftsliv og jakt på den andre.» I % av base n= 601. Interessert (top2) AlleMannKvinne  Halvparten (52%) av befolkningen er interessert i rovdyrkonflikten, og andelen har ligget relativt stabilt de siste årene.  Tidligere har menn oppgitt større interesse for dette enn kvinner, men forskjellen er nå borte.  De yngste respondentene er generelt mindre interessert i rovdyrkonflikten enn andre. 29

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Holdning til fast bestand av rovdyr i nærområdet (1/2) «Hvor positiv eller negativ er du til å ha en fast bestand av følgende dyr i ditt eget nærområde?» I % av base n= 601.  Siden 2012har befolkningen blitt generelt mer positive til fast bestand av rovdyr i eget nærområde.  Respondentene er som før mest positive til gaupe og minst positive til bjørn. 30

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Oppfattet konsekvens av rovdyr i nærområdet «Hvis du har eller hadde hatt en fast bestand av følgende dyr i ditt nærområde, ville dette fått positive konsekvenser, negative konsekvenser eller ingen konsekvenser for din interesse for og bruk av natur i ditt nærområde?» Pr dyr. I %av base n=601.  Andelen som tror at faste bestander av ulv vil få negative konsekvenser for egeninteresse for og bruk av natur er redusert noe ved at 4%poeng flere svarer ‘ingen konsekvenser’ og 2%poeng færre svarer ‘negative konsekvenser’ vedr ULV.  Gaupe og jerv anses som mest positivt; bjørn som klart mest negativt. 31

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni av 10 mener at ulv en naturlig del av norsk fauna «Hvor enig eller uenig er du i påstandene» (flere på andre sider) «Ulven er en naturlig del av norsk fauna». I% av base n=601. EnigeAlleMannKvinne (top2) (top2) (top2) (top2)  Stadig flere mener at ulven er en naturlig del av norsk fauna; andelen helt og ganske enige har økt fra 76% i 2010 til 81% i  Den positive holdningen til at ulven er en naturlig del av faunaen representeres først og fremst av de unge – hhv 95 og 91% av de under 45 er enige i dette., mens i aldersgruppen 60+ er tilsvarende andel kun 59%. 32

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Tiltro til tallene rovdyrforskerne kommer frem til. Grad av enighet til påstanden: «Jeg har tiltro til de tallene rovdyrforskerne kommer fram til». I % av base n=601. Enige (top2) AlleMannKvinne  71% er helt eller ganske enige i påstanden tillit til de tallene rovdyrforskerne kommer fram til.  Det er menn og eldre som i minst grad har tiltro. 33

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni Om skogbruk, vern og forvaltning

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Tillit til at skogbruket drives på en miljøvennlig måte «Hvor stor tillit har du til at skogbruk i Norge drives på en miljøvennlig måte?» LES OPP. I % av base n=601. Stor tillitAlleMannKvinne (top2) (top2) (top2) (top2)  67% har i svært eller ganske stor grad tillit til at skogbruket i Norge drives på en miljøvennlig måte.  Fra 2008 til 2012 var trenden at tilliten økte, men pr 2014 brytes trenden og tilliten er noe svekket. Kvinner og eldre har minst tillit. 35

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Motorkjøretøy i utmark – bør det bli lettere å få tillatelse? Grad av enighet i påstand: «Det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke motorkjøretøy i norsk utmark» I % av base n= 601. Enige (top2) AlleMannKvinne  Også ift motorkjøretøy generelt er det færre som er enige i at det bør bli lettere å få tillatelse; 20% er svært eller ganske enige mot 26% i  Andelen som er uenige i påstanden øker også 4%poeng.  Både menn og kvinner er i mindre grad enige i påstanden enn før, men kvinner mest (fra 20 til 14% ganske + svært enige)  Ift alder er grad av enighet omvendt proporsjonal med alder. 36

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Flere er uenige i at det bør bli lettere å få tillatelse til å kjøre snøscooter i norsk utmark Grad av enighet i påstand: «Det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke snøscooter i norsk utmark». I % av base n=601. Enige (top2) AlleMannKvinne  6%poeng flere (signifikant) er helt uenige i at det bør bli lettere å få tillatelse til å kjøre snøscooter i norsk utmark.  %andelen som er helt enig i at det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke snøscooter går ned 2%poeng fra  Slår vi sammen de som er helt og ganske enig er det kun 1%poengs endring fra siste måling.  Det er først og fremst kvinner og de over 44 år som i mindre grad enn tidligere er enige i at det bør bli lettere å få tillatelse. 37

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Bør mer av Norges landareal vernes? Grad av enighet i påstand: «Mer av Norges landareal burde vernes som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat» I % av base n=601 Enige (top2) AlleMannKvinne  Andelen som er helt enige i påstanden øker 4%poeng fra 2012, men for øvrig er det ingen entydige utviklingstrekk over lengre tid her.  Kvinner er mer enige enn menn, og grad av enighet er omvendt proporsjonal med alder. 38

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Viktigheten av staten som forvalter Grad av enighet i påstand: «Statskog forvalter på vegne av staten og fellesskapet 1\5 av Norges landareal (hovedsakelig fjellområder). Det er viktig at staten eier og forvalter disse arealene også i fremtiden» I % av base n=601. Enige (top2)AlleMannKvinne  Befolkningen er i økende grad enige i påstanden – 89% er helt eller ganske enige og kun 9% er uenige. 39

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Holdning til utbygging av urørte vassdrag Grad av enighet i påstand: «2 av 3 norske vassdrag er i dag regulert til vannkraftformål. Det bør ikke bygges ut vannkraft i vassdrag som i dag er urørte» I % av base n=601. Enige (top2) AlleMannKvinne  En klar majoritet, 67%, er helt eller ganske enige i at det ikke bør reguleres flere urørte vassdrag til vannkraftformål.  Men andelen helt uenige er svakt økende uten at vi kan slå fast at det er en trend.  Kvinner er klart mer enige i påstanden enn menn, og eldre er klart mer enige enn de yngre. 40

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Pålegg til kraftprodusentene om miljøtiltak Grad av enighet i påstand: «Kraftprodusentene bør pålegges å gjennomføre tiltak for å bedre miljøet i de utbygde vassdragene, herunder sørge for at det slippes vann på elvestrekninger som har vært helt eller delvis tørrlagt, selv om det innebærer noe krafttap» I % av base n= 601. Enige (top2) AlleMannKvinne  En overveldende majoritet er enige i at kraftprodusentene bør pålegges miljøtiltak for å bedre miljøet i de utbygde vassdragene, som inkluderer at det slippes vann på helt - eller delvis tørrlagte elvestrekninger.  Dette gjelder på tvers av undergrupper og det er ingen signifikante endringer fra

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni Nærmiljø

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Friluftsliv/aktiviteter i nærmiljøet «Hvor ofte utøver du friluftsliv eller aktiviteter i ditt nærmiljø, dvs. med utgangspunkt i der du bor, uten bruk av motorisert transport? Vi mener IKKE organiserte idrettsaktiviteter, men uorganisert aktivitet». I % av base n= 601.  22 prosent utøver aktiviteter i nærmiljøet tilnærmet daglig, - en økning på 3%poeng fra 2012, mens 3 av 4 sier at de gjør dette minst 1 dag per uke.  Andelen som utøver aktiviteter minst 1 dag i uken er omtrent lik som tidligere.  Kvinner er klart mer aktive enn menn, og aktivitet er økende med alder.  Minst aktive er folk i Oslo /Akershus, mens folk på Sør-/Vestlandet og NordNorge er mest aktive. AlleMannKvinne Oslo/-A.Rest Østl. Sør/- Vest Trlag/- N.Norge Tilnærmet daglig dgr/uke dgr/uke Annenhver uke Månedlig Sjeldnere Aldri

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet «Har du tilgang på natur og turmuligheter i naturpregete omgivelser (inklusive parker og andre grøntarealer) i ditt NÆRMILJØ (dvs. innen 1 km fra der du bor)?» LES OPP. I % av base n=601.  Nesten hele befolkningen har tilgang på natur og turmuligheter i naturpregete omgivelser (inkl. parker) i sitt nærmiljø. 75 prosent har dette i stor grad, mens 18% har dette i noen grad.  De yngste har i noe mindre grad enn andre en slik oppfatning av sitt nærmiljø, noe som trolig har sammenheng med skole-/studiesteder som er konsentrert i byene.  Blant de minst aktive i befolkningen, svarer omtrent halvparten at de ikke har tilgang på umiddelbare natur og turmuligheter. AlleMannKvinne Oslo/- A. Rest Østl. Sør/- Vest Trlag/ - N.Nor ge Nei I liten grad Ja, i noen grad Ja, i stor grad

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Tilgang på natur og turmuligheter påvirker trivsel «På hvilken måte påvirker manglende tilgang på natur og turmuligheter trivselen din der du bor?» LES OPP «På hvilken måte påvirker tilgang på natur og turmuligheter trivselen din der du bor?» LES OPP. I % av base n=

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Oppfatning av nærmiljøet «Hvilken oppfatning har du totalt sett av nærmiljøet der du bor?» LES OPP. I % av base n=601  Folk flest er tilfredse med nærmiljøet sitt: 9 av 10 har en positiv oppfatning.  Kvinner er mer positive enn menn og de over 30 år er mer positive enn de under 30 år.  Geografisk er de som bor i Trøndelag/ Nord Norge mest positive. AlleMannKvinne Oslo/- A. Rest Østl. Sør/- Vest Trlag/- N.Norge Meget negativ Ganske negativ Verken/eller Ganske positiv Meget positiv

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni Kjennskap og tillit Statskog

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Noe lavere kjennskap til Statskog «Hvilke statlige naturforvaltere kjenner du til eller har du hørt om?» IKKE LES. PROBE FOR FLERE SVAR. REGISTRER I REKKEFØLGE «Kjenner du til - eller har du hørt om Statskog som en statlig naturforvalter?» I % av base n=601.  1%poeng flere (ikke signifikant) kjenner til Statskog uhjulpet, mens 5%poeng færre (signifikant) kjenner til Statskog hjulpet. 48

Natur- og miljøbarometeret © TNS Juni 2014 Økt tillit til Statskog «Hvor stor eller liten tillit har du til Statskog?» LES OPP. I % av de som kjenner til Statskog n= 425.  Tilliten til Statskog ser ut til å være økende over tid; gjennomsnittsskåren har økt fra 53 poeng i 2010, til 57 i 2012 og 59 poeng i Endringen fra 2012 til 2014 er ikke signifikant, men sannsynligheten styrkes av at det er to målepunkter som begge går i positiv retning.  Av de som har fått økt tillit er menn og personer over 44 år overrepresentert. AlleMannKvinne Tillit 2014 (mean) Tillit 2012 (mean) Tillit 2010 (mean)