Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg

1. Innledning 1.1 Grunnleggende prinsipper Maktfordeling Folkesuverenitet Menneskerettigheter

1.2 ”Konstitusjonen” Består av: Lex superior-prinsippet Grunnloven Konstitusjonell sedvanerett Lex superior-prinsippet Hva innebærer lex superior? Kritikken av lex superior

1.2.1 Konstitusjonell sedvanerett Hva er sedvanerett? Tradisjonell lære Ensartet praksis Lang tid ”opinio juris” Tradisjonell kritikk/Totalbedømmelse Fornuftig regel Alminnelig rettsoppfatning ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse

Konstitusjonell sedvanerett forts. Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? Den er forfatningsrettslig Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.

Konstitusjonell sedvanerett forts. Kritikk fra to kanter: I praksis fungerer ikke lex superior-prinsippet (Fleischer, Helgesen, Graver) Helhetsvurdering Ved konflikt definerer det sterkeste maktorganet hva som er ”rett” (Smith) Eks parlamentarisme Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler

Eksempler konstitusjonell sedvanerett Parlamentarisme, se riksrett Selmer 1884 Domstolskontroll med lover og forvaltning Kongens svekkede makt, se grl § 12 Grl endringer trer i kraft straks de er vedtatt Legalitetsprinsippet, se også grl § 96 Regj. opplysningsplikt overfor Stortinget Rett til å danne politiske partier, se Kjuus Generelle direktiver fra St. i plenum

1.3 Forfatningsendringer Grl § 112 Prosessuelle og materielle endringsregler Benyttes ved endringer, tillegg og unntak I grl tekst I konstitusjonell sedvanerett

1.3.2 Materielle endringsregler ”ånd og prinsipper” Rettslig betydning? Antikvert? Fromt ønske? Direktiv til Stortinget? EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”? Sammenhengen med grl § 1 Stortinget som grunnlovstolker

2. Stortingets rolle Stortingets viktigste oppgaver: Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a Beskatningsmyndighet, grl § 75 a Bevilgningsmyndighet, grl § 75 d

2.1 Lovgivende myndighet Stortinget som lovgiver Odelsting og Lagting, grl §§ 49 og 73 President, visepresident og sekretær Loven må vedtas i begge ting, grl §§ 76 flg Grunnlovsendringer i plenum, se grl § 112

Lovgivende myndighet forts. Delegasjon av lover Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ To teorier: Delegasjon tillatt i den grad det er behov Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper Domstolskontroll på to nivåer

2.2 Skattebeslutninger Hva? Hvem treffer beslutning? Hvorfor? Beslutninger med pålegg om skatteplikt Hvem treffer beslutning? Stortinget i plenum Hvorfor? Folkesuverenitet og maktfordeling Hvilket innhold? Skattesatsene, ikke grunnlaget for beregning

Skattebeslutninger forts. Hvilken trinnhøyde? Foran formell lov ved motstrid Hvor lenge varer en skattebeslutning? Tidsbegrensning grl § 75 a: Ett år Delegasjon? Skill mellom delegasjon i lov og plenum

2.3 Parlamentarisme Mistillitsvotum Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit Sedvanerett: Rettslig plikt til å gå av Hvem må gå? Den som får votumet mot seg; regj. el statsråd Kan alle St. repr. reise mistillitsforslag? Mistillitsvotum bør begrunnes

Parlamentarisme forts. Tillitsvotum Regjeringen ber om Stortingets tillit Ingen rettslig plikt til avgang Negativt flertall Flere mistillitsforslag der hvert forslag ikke får flertall

Parlamentarisme forts Kabinettspørsmål Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regj. ønsker Ingen rettslig plikt til avgang? Når foreligger kabinettspørsmål? Formuleringene må ikke være for løse De to siste kabinettspørsmål: Mars 2000: Bondevik I November 2001: Bondevik II

3. Utøvende myndighet 3.2 Kongelige prerogativer Gjøremål som grl særlig tillegger Kongen Eks: Grl §§ 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26 Direkte innblanding fra Stortinget Utøvelse av forvaltningsmyndighet regulert i lov Generelle direktiver fra Stortinget i plenum Stortingets kontrollfunksjoner

Kongelige prerogativer forts. Indirekte innblanding fra Stortinget Stortinget som grunnlovstolker Stortinget som bevilgningsmyndighet Legalitetsprinsippet Parlamentarismen

Kongelige prerogativer forts. Provisoriske anordninger Hva? Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen Hvem og hvordan? Kongen i statsråd, grl § 28 Hvorfor? Tidligere var Stortinget samlet sjelden Hvilket innhold? ”Handel, Told, Næringsveie og Politi”

Provisoriske anordninger forts. Hvilken trinnhøyde? Må ikke stride mot grl og formell lov Senere plenarbeslutning kan oppheve p.a. Når? Når Stortinget ikke er samlet Hvor lenge? Varer til neste Storting Kan delegeres til utfylling

Utenriksstyre, grl § 26, 1. ledd Kongen er øverste leder av utenriksstyre Stortingets innflytelse på utenriksstyre Utvidet utenriks- og konstitusjonskomite Regler om organisering av utenriksstyre Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr 13 Generelle direktiver og parlamentarisme Gjennom grl §§ 26, 2. ledd og 93

Utenriksstyre, grl § 26, 2. ledd § 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse Traktat er en folkerettslige forpliktelse og/el rettighet mellom stater/internasj. org. Kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl § 28

Grl § 26, 2. ledd forts. Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke For traktatinngåelse Ved traktater av særlig viktighet, OG Det er nødvendig med ny lov el St.beslutning Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl § 93 Virkning av manglende forhåndssamtykke Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme Eksternrettslig; bindende traktat? Wienk. Art 46

Utenriksstyre, grl § 93 Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon EØS-avtalen 1992 Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse Ikke endre grl Formålsbetraktning ”internasjonal sammenslutning” Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen Saklig begrenset område

Grl § 93 forts. Grl § 93 Grl § 112 Grl må ikke endres Konkrete vilkår ¾ flertall Rask gjennomføring Stortinget må fortløpende ta stilling Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1 Grl § 112 Må endre §§ 3, 49, 88 Ingen vilkår 2/3 flertall Tidkrevende Gjennomføres kun én gang Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1

4. Dømmende myndighet Domstolene, grl § 88 forutsetter Domstolene er dømmende makt Instanser under Høyesterett Kan anke til Høyesterett Unntak i § 88, 2. pkt. Ingen domsmyndighet over Høyesterett Ikke Kongen Ikke EFTA-domstolen Ikke EMD i Strasbourg

Domstolenes prøvelsesrett med lovers grunnlovsmessighet Rett og plikt (Rt 1976 s 1 Kløfta) Prøver lover og forskrifter mot positiv rett Prøver form Personell kompetansemangel Prosessuell kompetansemangel Prøver innhold Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m.v. Økonomiske eller personlige rettigheter?

Prøvelsesrett forst. Høyesterett vil legge vekt på Virkning Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet ”rimelig tvil” om loven er grunnlovsmessig Om lovene er vanskelige å endre? (Smith) Virkning Erstatning eller loven settes til side? Preventiv kontroll bedre enn domstolskontroll? (Smith)

5. Menneskerettigheter 5.1 Legalitetsprinsippet Lovfestet vs ulovfestet To tilnærminger til ulovfestet prinsipp Positivt (Andenæs) og negativt (Eckhoff/Smith) Lovskravet i strafferetten, grl § 96 Tilsvarende krav i EMK?

Lovskravet i strafferetten Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7 Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig Hva menes med ”dom”, se EMK art 6 og 7? Ikke administrativ beslutning Rett til kontradiksjon Ikke nødvendig med norsk dom Ikke adgang til ”privat” domstol

Lovskravet forts. Hva menes med ”straff”? Et onde påført av staten Høyesterett er lojal mot EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216 Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling? Formålet og hensikten med reaksjonen Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen Hvor alvorlig er reaksjonen?

5.2 Tilbakevirkningsforbudet Grl § 97; strafferett er kjerneområdet Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1 Begrunnelse; rettferdighet og rettssikkerhet To typetilfeller: Legge nye byrder til eldre handlinger Vern om bestående rettigheter Rettsregelteori eller standardteori? Urimelig tilbakevirkning som settes til side? Rt 2005 s 855 (skatterett)

5.3 Ekspropriasjon, grl § 105 Grl § 105 sikrer erstatningsvederlag Hva er ”full erstatning”? Se lov av 6. april 1984 nr 17 Eldre dommer kan være tolkningsmomenter Ekspropriasjon er eiendomsavståelse Rådighetsinnskrenkninger Begrensninger i eierens beføyelser Helhetsvurdering om dette omfattes av § 105

5.4 Ytringsfrihet, grl § 100 Sammenlikning EMK art 10 Skiller ikke mellom formell og materiell Formell ytringsfrihet Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd Unntak for barn og unge Unntak for brevsensur

Ytringsfrihet forts. Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant Politiske og ikke-politiske ytringer Unntak i lov, kontrakt, klart definerte grenser Konkret interesseavveining Gjelder både lovgiver og domstoler Hva med lex superior-prinsippet?