Forelesning i statsrett - Rettighetsdelen Generelt om menneskerettigheter Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,

Presentasjon om: "Forelesning i statsrett - Rettighetsdelen Generelt om menneskerettigheter Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning i statsrett - Rettighetsdelen Generelt om menneskerettigheter Vår av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO

2 Forelesninger i rettighetsdelen JUS2111
5/3 Generelt om MR. Benedikte M Høgberg 6/3 Lovskrav, tilbakevirkningsforbud, ekspropriasjon. Benedikte M Høgberg 7/3 Ytringsfrihet. Anine Kierulf 8/3 Diskrimineringsforbud. Vibeke B Strand 12/3 Religionsfrihet og foreldrerett. Vibeke B Strand 13/3 Velferdsrettigheter. Ingunn Ikdahl 14/3 Utlendingsrett og frihetsberøvelse. Mads Andenæs

3 Oversikt over dagens tema
Hvor finner vi rettigheter? Rettigheter i Grunnloven og folkerettslige traktater Forholdet mellom grunnlovsrettigheter og internasjonale MR Hvordan fungerer rettigheter? Som skranke for statsmaktene (domstolskontroll) Som tolkningsmoment ved fortolkning av annen lovgivning Hvordan begrenses rettigheter? Gjennom innskrenkende tolkning Gjennom bestemte vilkår/unntakshjemler Gjennom balansering av rettigheter Tilsidesettelse av rettigheter?

4 1. Hvor finner vi rettigheter?
Grunnloven Menneskerettsloven av 1999 Ordinær lovgivning Diskrimineringslov, straffelov, prosesslover, helseforskningslov mv Folkerettslige traktater inkorporert i norsk rett EMK, SP, ØSK, BK og KDK inntatt i MR-lov av 1999 Rasediskrimineringskonvensjonen inntatt i diskrimineringsloven Folkerettslige traktater ikke inkorporert i norsk rett Torturkonvensjoner, ILO-konvensjoner, urfolkskonvensjoner mv EUs Charter of Fundamental Rights

5 1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side 1
1814 – 1954: -Forbud mot fengsling uten lov og dom (endret 2014) Forbud mot straff uten lov og dom, Grl § 96 Forbud mot tortur i avhør («pinligt forhør») (endret 2014) Forbud mot tilbakevirkende lover, Grl § 97 Forbud mot husinkvisisjoner, Grl § 102 (endret 2014) Forbud mot ekspropriasjon uten full erstatning, Grl § 105 Trykkefrihet, Grl § 100 (endret 2004) Stemmerett, Grl § 50 (viktige endringer i 1898 og 1913) Alle rettighetene er positiv rett.

6 1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side 2
1954 Rett til utkomme fra arbeid 1964 Religionsfrihet 1988 Rett til samisk språk og kultur 1992 Rett til et sunt miljø 2004 Fra trykkefrihet til ytringsfrihet

7 1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side 3
2014 Frie og hemmelige valg, Grl § 49 Rett til liv og forbud mot dødsstraff og tortur mv, Grl § 93 Forbud mot frihetsberøvelse uten lov og domstolsprøving, Grl § 94 Retten til rettferdig og offentlig rettergang, Grl § 95 Uskyldspresumsjonen, Grl § 96 annet ledd Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering, Grl § 98 Forenings- og forsamlingsfrihet, Grl § 101 Privatlivets fred, Grl § 102 (endret) Barns rettigheter, Grl § 104 Bevegelsesfrihet, Grl § 106 Rett til utdanning, Grl § 109 Rett til utkomme fra arbeid og næring eller sosial hjelp, Grl § 110 (endret) Rett til et sunt miljø, Grl § 112 (endret) Legalitetsprinsippet, Grl § 113

8 1. Bakgrunnen for grunnlovsendringene 2014
Realpolitiske grunner: Grunnlovsjubileum Lovtekniske grunner: Gammel og vanskelig grunnlov Juridiske/politiske grunner: Utdatert, ikke modernisert i tråd med internasjonale strømninger etter 1945 Ideologiske grunner – to spor: Menneskerettigheter er naturrett Menneskerettigheter er positiv rett

9 1. Generelt om nye rettigheter i Grunnloven
Ordlyd: Formulert som prinsipperklæringer Forarbeidene: Ingen endring i gjeldende rett Hvilken vekt har forarbeidene? Eks. Rt s (avs 29) Tolkning Tolkes i lys av tidligere rettstilstand Tolkes i lys av internasjonale rett, jf. § 92 og forarbeider Domstolskontroll Formuleringer i ordlyd har betydning for intensiteten i domstolskontrollen, jf. forarbeider

10 Krav til transformasjon og inkorporasjon
1. Forholdet mellom grunnlovsrettigheter og internasjonale MR – generelt om folkerettens stilling i norsk rett Monisme og dualisme Monisme: Folkerett og nasjonal rett er ett rettssystem Dualisme: Folkerett og nasjonal rett utgjør to rettssystemer Som utgangspunkt foreligger dualisme i norsk rett Krav til transformasjon og inkorporasjon Aktiv transformasjon: Gjengivelse av konvensjonstekster Passiv transformasjon: Konstatering av rettsharmoni Nye EU-direktiver antas å harmonere med gjeldende norske regler Inkorporasjon: Henvisning til konvensjonstekster Eks. menneskerettsloven 1999

11 1. Særlig om Grunnloven § 92 Rt. 2014 s. 1161 avsnitt 29
Tolkning i lys av MR-konvensjonene Tolkning basert på forarbeidene (Tolkning basert på tidligere rettstilstand) Rt s avsnitt 21 Tolkning i lys av nasjonal og internasjonal praksis, jf. Lønning-utvalget. Rt s. 93 (Maria) avsnitt 55 flg. HR har et selvstendig ansvar for grunnlovstolkning Tolkning i lys av internasjonal praksis, jf. Lønning-utvalget. Rt s. 155 (Rwanda) avsnitt 40 Tolkning i lys av MR-konvensjoner som gjelder som norsk rett HR P (Holship) avsnitt 70 § 92 inkorporer ikke alle MR-konvensjoner på grunnlovs nivå

12 2. Grunnloven som tolkningsmoment og som skranke for statsmaktene
Statsmaktene – også domstolene – vil søke å unngå konflikt gjennom tolkning og harmonisering. Dersom harmonisering ikke kan oppnås, vil domstolene benytte rettighetene som skranke for statsmakenes kompetanse. Tre særlig interessante konflikttyper: MR i Grl. vs. ordinær lovgivning MR i menneskerettsloven vs. ordinær lovgivning MR i Grl. vs. MR i menneskerettsloven

13 2. MR i Grl. vs ordinær lovgivning
Domstolene vil… Tolke rettsreglene. Forsøke å finne et tolkningsalternativ som samsvarer med både lov og grunnlov. Eksempler: Rt s (tomtefeste I) Rt s. 246 (Rocknes) Rt s (Borthen) Rt s (Voldstad/fiskekvote) Dersom det ikke er mulig å finne et slikt tolkningsalternativ, vil det foreligge motstrid. Ved slik motstrid vil Grunnloven gå foran loven, jf. lex superior-prinsippet. Eksempler på slik konstatert motstrid: Rt s. 143 (rederiskatt) Rt s (tomtefeste III) Rt s. 293 (Arves Trafikkskole)

14 1. MR i MR-loven vs ordinær lovgivning
Domstolene vil… Tolke rettsreglene. Presumsjonsprinsippet. Forsøke å finne et tolkningsalternativ som samsvarer med både ordinær lov og menneskerettsloven. Eksempler: Rt s (tomtefeste I) Dersom det ikke er mulig å finne et slikt tolkningsalternativ, vil det foreligge motstrid. Ved slik motstrid bestemmer forrangsregelen i § 3 at menneskerettsloven skal gå foran. Men gjelder forrangsregelen bare i forhold til eldre lovgivning, jf. lex posterior? Merk at forrangsregelen er en ”regel” gitt av lovgiver, mens lex posterior er et rettskildeprinsipp. Legg vekt på Stortingets intensjon. Merk at Grl § 92 legger plikt på alle statsmaktene om å sikre MR, gjelder også Høyesterett. Eksempler på bruk av forrangsregelen: Rt s. 1216, Rt s. 509 (tilleggsskatt I) og Rt s. 833 (uskyldspresumsjonen)

15 2. MR i Grl. vs MR i MR-loven To typetilfeller:
Den ene regelen går lengre enn den andre regelen. Motstrid oppstår aldri; den regelen som går lengst anvendes Eksempler etter 1999: Rt s. 357 (voldtekt), Rt s (TV Vest) og Rt s (tomtefeste III), Rt s (Voldstad). Rettigheter står mot hverandre: Mulig kollisjon mellom regler? Typiske rettigheter som kommer i konflikt: ytringsfrihet, religionsfrihet, privatlivets fred og diskrimineringsvern. Domstolene vil tolke reglene i lys av de øvrige reglene, dvs. balansere/harmonisere rettighetene. Ingen eksempler på anvendelse av lex superior. Eksempler på balansering etter 1999: Rt s (Vigrid), Rt s. 687 (Big Brother)

16 3. Begrensning av rettigheter
a) Begrensning gjennom tolkning: Rettighetene tolkes innskrenkende Fast tolkningspraksis Tolkningen tilpasses sakskomplekset b) Begrensning gjennom balansering av rettigheter: Rettigheter som står mot hverandre må balanseres/avveies. Det foretas en innskrenkende tolkning som bare finner sted når rettigheten kolliderer med annen rettighet

17 3. Begrensning av rettigheter
c) Begrensning gjennom bestemte vilkår eller unntakshjemler: Ingen egen begrensningshjemmel i Grunnloven Avvist av Stortinget 2016 Rt s. 93 (Maria) m.fl. Lovhjemmel Legitimt formål Forholdsmessighet Unntaksformuleringer i Grunnloven selv Eks: Grl § 94 første ledd, Grl § 95 første ledd tredje punktum, Grl § 96 tredje ledd, Grl § ledd.

18 4. Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon)
Derogasjonshjemmel i EMK artikkel 15 for EMK Krig eller offentlig nødtilstand Nødvendig Ikke fravike artiklene 2, 3, 4 (1) eller 7 Ingen derogasjonshjemmel i Grunnloven Avvist av Stortinget 2014 Ved derogasjon fra rettigheter i Grunnloven gjelder nå EMK artikkel 15 for de rettighetene som er felles Konstitusjonell nødrett (som er konstitusjonell sedvanerett) Beredskapsloven av 1950? (Hjemlet i konstitusjonell nødrett?)