Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven i samvirke Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven - hvordan henger de sammen?   Avdelingsdirektør Torbjørn Lange, Gardermoen, 12.01.2010 Foto: Marianne Gjørv Foto

Naturmangfoldlovens hovedgrep Verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven   Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering av fremmede organismer – naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper– naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Gaute Verneområder og prioriterte arter. Det mest verdifulle – indrefiléten av norsk natur Mellomsjiktet – natur som krever spesielle hensyn. Utvalgte naturtyper, der man må sikre arter gjennom bærekraftig bruk (høsting og fangst) og der noe truer natur (fremmede organismer) Grunnmuren. Formål, forvaltningsmål og prinsipper Kilde: Miljøverndepartementet

Plan- og bygningsloven -plannivåene Nasjonale forventninger 2011 Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser   Regional planstrategi 2012 Regional plan (tidligere fylkesplan) Kommunal planstrategi 2012 Kommuneplaner/ delplaner –Naturtyper, strandsone, grønnstruktur, idrett og friluftsliv Reguleringsplan –lokale turveier og leveområder Martine Planpyramiden er laget slik at øverst har vi de nasjonale planoppgavene; forventninger, retningslinjer og bestemmelser. Sjikt 2 er det regionale nivået, med planstrategi og regionale planer. Nederst finner vi planene som kommunene er ansvarlige for – kommuneplan og reguleringsplan, samt den kommunale planstrategien. Lages mange tusen slike planer hvert år. Kilde: Miljøverndepartementet

Vern og plan- og bygningsloven Vern etter naturmangfoldloven går foran Før naturmangfold loven gikk plan- og bygningsloven foran i landskapsvernområder Gaute Her befinner vi oss i toppen av pyramiden, det betyr at det e r verneforskriftene etter naturmangfoldloven som legger føringene på hva som er tillatt. Dersom det skal planlegges her må arealbruken være tillatt etter verneforskriftene etter naturmangfoldloven Martine Muligheten til å gjennomføre reguleringsplan i strid med landskapsvernområde oppheves: Det vil si at en kommune ikke lenger kan vedta en reguleringsplan som er i strid med vernet. Foto: Marianne Gjørv

Samordnet oppstart av verneplanarbeid og planlegging etter plan- og bygningsloven Martine Viktige formål med slik oppstart er: å avklare hvordan saksbehandlingen for det aktuelle verneforslaget skal legges opp å avklare behovet for å starte opp samtidige planprosesser Gaute Utfallet av et «oppstartsmøte» kan være at: 1. Det er enighet om at verneprosessen gjennomføres uten at det samtidig skjer en samtidig planprosess. Kan være begrunnet f.eks. i at verneforslaget har et lite arealomfang eller at vernet vurderes i liten grad å berøre viktige kommunale eller regionale interesser. I slike tilfeller gjennomføres saksbehandlingen etter naturmangfoldloven. 2. Det er enighet om å starte opp samtidige prosesser etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Typisk der verneforslaget berører store arealer eller der arealene som forslås vernet, berører viktige kommunale og regionale interesser. I disse tilfellene bør staten og kommunale/regionale planmyndigheter i fellesskap utarbeide og vedta et planprogram som gjør rede for formålet med verne- og planarbeidet, prosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet vil være et viktig virkemiddel for å sikre en helhetlig løsning for de områdene som berøres av aktuelle verneforslag. Planprogrammet må ligge innenfor rammen av saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. 3. Der det ikke oppnås enighet mellom staten og kommunale/regionale planmyndigheter om saksbehandlingen, er det i utgangspunktet opp til den enkelte myndighet hvordan den ønsker å legge opp saksbehandlingen. Det bør imidlertid være en klar intensjon om at enighet oppnås. 4. Videre er det tatt inn en bestemmelse om at Kongen kan gi forskrift om samordnet behandling av planer etter plan- og bygningsloven og vern etter naturmangfoldloven.

Saksbehandling - naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Tidlig kontakt med kommuner og fylkeskommuner Øvre Pasvik nasjonalpark nasjonalpark (Etablert i 1970, utvidet 2003) Gaute Tidlige kontakt med kommuner og fylkeskommuner for å avklare forholdet til pågående eller fremtidig arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Naturmangfoldloven har nok her tatt farge av plan- og bygningslovens gode medvirkningsbestemmelser Foto: Marianne Gjørv

Utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde Tillatelser Beslutninger fattes av kommunene og sektormyndighetene Innvirkning på verneverdier Bilde: Seter og kulturlandskap i Trollheimen i Sør-Trøndelag. Utfordring: ønske om hyttebygging og helårsvei i Gjevilvassdalen for å øke tilgjengeligheten til hytteområder. Grenser til landskapsvernområdet i Trollheimen. Gaute Denne regelen følger av naturmangfoldloven § 49. Tillatelser: Gjelder tillatelser til tiltak utenfor et verneområde. MEN tiltak som ikke krever tillatelse, for eksempel hogst omfattes ikke av bestemmelsen. Her gjelder imidlertid regelen om aktsomhetsplikt i naturmangfoldloven § 6. Bygging av landbruksveier trenger imidlertid tillatelse og omfattes av bestemmelsen. Beslutninger fattes av kommunene og sektormyndighetene, ikke av forvaltningsmyndigheten for verneområdet Innvirkning på verneverdier: Vil tiltaket som skal skje utenfor verneområdet påvirke verneverdiene innenfor verneområdet? Hvis ja, da må det tillegges vekt ved kommunenes eller sektormyndighetens beslutning. Martine I ny plan-og bygningslov § 11-8 kan det, samtidig med fastsetting av verneforskriften (eller revisjon av tidligere forskrift) fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i området. Det kan også gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Ved grensen til Trollheimen

Saken om klippeblåvingen Gaute Dette er en sak om en liten blå skapning kalt Klippeblåvinge. Den finnes blant annet i Tvedestrand. Hvorfor har du hatt befatning med denne saken Martine? Martine 2) Dette var en reguleringsplan der ikke kommunen og fylkesmannen ble enige etter at fm hadde fremmet innsigelse. Innsigelsen gjaldt 2 boliger og byggegrenselinjen i området, samt avgrensing av byggeområde og plassering for brygger. Planområdet lå ned mot en ferskvannspoll, Ulevågkilen. Så viste det seg at noen hadde funnet klippeblåvinge i området etter at arbeidet med planen var startet opp – og innsigelsen ble utvidet til å omfatte hensynet til denne lille skapningen… Hva er så spesielt med den lille blå sommerfuglen?? 3) Si litt om arten sånn rent biologisk. 4) Vurderingene vi gjorde i departementet Første saken der vi brukte nml i avgjørelsen av en innsigelsessak. Departementet la i avgjørelsen vekt på at bestanden av klippeblåvinge er gått kraftig tilbake og er klassifisert som sterkt truet(EN) på Norsk rødliste 2006. Den kritiske situasjonen for bestanden har ført til at klippeblåvingen ble varig fredet i 2008, jf. forskrift 21. desember 2001 nr 1525 om fredning av truede arter. Det er også vedtatt å utarbeide en handlingsplan for arten.   Departementet mener at selv om det ikke er gjort bekreftede funn av klippeblåvinge i selve planområdet, kan det ikke bygges ut før ytterligere kunnskap er innhentet om arten. Departementet støtter her DN sin uttalelse i saken. Naturmangfoldloven §§ 8, 9 viser til behovet for kunnskapsgrunnlag og vektlegging av føre-var-prinsippet ved offentlige beslutninger. Det er særlig med bakgrunn i disse bestemmelsene, at departementet mener det må gjennomføres en kartlegging og utredning av det aktuelle økologiske funksjonsområdet, samt gjennomføres en innledende studie av klippeblåvingens forekomst i Tvedestrand, før utbygging kan skje. Av hensyn til partene i saken, mener departementet i likhet med DN at kartlegging må skje i løpet av 2010. Ut fra resultatene, må det tas nærmere stilling til hvor det bør settes i gang tiltak for sikring av klippeblåvingens økologiske funksjonsområder, samt hvor det ikke bør settes i gang bygging. Dersom kartleggingen tilsier at det kan bygges ut i området, må det vedtas en ny reguleringsplan for området. Boligene må tilpasses terrenget på en best mulig måte slik at de ikke blir liggende eksponert i terrenget, og ellers være i tråd med nasjonale føringer for strandsonen. Klippeblåvinge Foto: ©Ove Bergersen /NN/Samfoto

Hyttebygging Bildet viser utbygging av utleiehytter- og leiligheter ved skianlegget i Trysil. + et vernekart Gaute Direkte påvirkning på verdiene innenfor verneområdet. For eksempel ved at hyttefeltet ligger ovenfor et verneområdet og forurensning fra hyttefeltet kan påføre skade på verdier innenfor verneområdet. Da skal hensynet til verdiene i verneområdet tillegges vekt. Dersom tiltak helt klart vil ødelegge eller skade viktige verdier bør sektormyndigheten ikke tillate tiltaket. Martine Indirekte påvirkning på verdiene innenfor verneområdet. Typisk eksempel på dette er hyttefelt i nærheten av et verneområde, som verken gjennom selve utbyggingen, kloakksystem eller veier berører verneområdet. Da kan man vanskelig si at selve tiltaket kan skade verneverdiene. Da kommer ikke bestemmelsen til anvendelse. Dette selv om konsekvensene av hyttefeltet fører til økt ferdsel inn i et verneområde. Slik ferdsel må innenfor verneområdet reguleres av verneforskriften.

Plan- og bygnings loven og utvalgte naturtyper Forekomstenes skjebne kan avgjøres etter plan – og bygningslovens regler, men naturmangfoldloven gjelder også! Kommunale planer Planprogrammet Samarbeid og prosess Innsigelse Vedtatte planer Gaute Bildet viser kulturlandskap i Gjevilvassdalen, ved grensen til Trollheimen landskapsvernområde i Sør-Trøndelag Plansaker: Det tas hensyn til utvalgte naturtyper. Planprogrammet: Her bør registrerte utvalgte naturtyper spilles inn fra miljømyndighetenes side. Kommunen må også passe på selv. Samarbeid og prosess: Miljømyndigheten deltar i planarbeidet. Rett og plikt til dette. Innsigelse: «I spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning”. Utvalgte naturtyper - en tydeliggjøring av natur av nasjonal betydning… Vedtatte planer: Rettslig bindende plan vedtatt etter at forskrift etter § 52 er gitt, går foran reglene i § 53 første til tredje ledd, hvis den tar stilling til forekomsten Foto: Kristin T. Teien

Hvem skal skaffe til veie beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag? Det er i utgangspunktet statens ansvar å utføre kartlegging av naturtyper Kommunen og private skal som hovedregel benytte seg av tilgjengelig kunnskap - både etter naturmangfoldloven og plan – og bygningsloven Tilgjengelig kunnskap finnes i Naturbasen og Miljøkartlegging i skog Gaute Det er i utgangspunktet statens ansvar å utføre kartlegging av naturtyper. Kommunen og private skal som hovedregel benytte seg av tilgjengelig kunnskap. Tilgjengelig kunnskap finnes i Naturbasen og Miljøkartlegging i skog. Martine Husk også her KU-bestemmelsene og kravene som følger av plan- og bygningsloven! Foto: Kristin T. Teien

Utvalgte naturtyper og kommunens spillerom i planbehandlingen Ta vare på forekomsten Hensynssone Grønnstruktur – kan være nok Bruk og vern av sjø og vassdrag Reguleringsplan –naturvern, landskap eller kulturmiljø Bruk til andre formål (ofring) Vurderingene skal gjøres av kommunen Forutsetter deltakelse i planprosessen av statlige etater på vanlig måte Fagetater og kommunen uenige om vurderingene etter § 53? Ellers resultatet: OK at forekomsten oppgis Martine: Hvordan kan man ivareta utvalgte naturtyper gjennom plan, Gaute? Gaute Dette kartet viser en kommuneplan i Trondheim Hensynssone (§ 11-8 c) Grønnstruktur dekker også naturtyper og – kan være nok. (§ 11-7 annet ledd nr. 3), evt. med bestemmelser (§ 11-9 nr. 6) Bruk og vern av sjø og vassdrag (§ 11-7 annet ledd nr. 6), evt. med bestemmelser (§ 11-11 nr. 3) Reguleringsplan –naturvern, landskap eller kulturmiljø (§ 12-5 annet ledd nr. 3 eller nr. 5) Også vern mot landbrukstiltak Bruk til andre formål Vurderingene skal gjøres av kommunen Forutsetter deltakelse i planprosessen av statlige etater på vanlig måte Naturtypeforekomsten kan være grunnlag for innsigelse, hvis fagetater og kommunen uenige om vurderingene etter § 53. Ellers resultatet: OK at forekomsten oppgis Kilde: Miljøverndepartementet

Hvordan vil dette virke i praksis? Veibygging gir tre mulige utfall Gaute Hvordan vil dette virke i praksis? La oss si at vi er ti år fram i tid. Kongen i statsråd har pekt ut sine utvalgte naturtyper, og disse ligger pent inne på alle plankart i norske kommuner. Det skal bygges en vei. Sjekke kart og registreringer. Mange interesser å ivareta. Sikkerhetshensyn tilsier at veien må legges over forekomsten av en utvalgt naturtype. Andre områder er uaktuelle pga nærhet til barnehage og boligfelt, samt hensynet til standsonen. En sving eller tunnel vil koste statens Vegvesen 100 mill kroner. Kommunen sier nei. Det kan ikke jeg som veimyndighet leve med. Innsigelse fordi vi det blir for dyrt og dermed lite samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og en slik innsigelse behandles i siste instans av Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet har da tre muligheter Tre mulige utfall… Ja Nei, Ja, men på vilkår at man skal skjøtte andre forekomster av den utvalgte naturtypen. For eksempel sette av noen millioner til det, i stedet for å betale 100 mill kroner. Kystlynghei Rik sumpskog Foto: Jan Rabben/NN/Samfoto Foto: Kristin Thorsrud Teien

Forholdet til eldre reguleringsplan som tillater bygging Forholdet til utvalgte naturtyper skal primært avklares i planbehandlingen Ivaretakelse av utvalgte naturtyper i byggesak Kan stille krav om utforming og plassering av hensyn til forekomsten (byggeforskriftene) Nærmere omtale i veileder Martine Det er planbehandlingen som skal avklare forholdet til utvalgte naturtyper. Regler i byggesaken vil gjelde der forholdet til utvalgte naturtyper ikke er avklart gjennom plan, eller der planen ikke uttrykkelig tar stilling til forekomsten av den utvalgte naturtypen. ivaretakelse av forekomsten av naturtypen vil i så fall måtte vurderes etter byggeforskriftene(SAK og TEK) Gaute Følgene for naturtypen må klarlegges der dette ikke er gjort i planbehandlingen. Reglene om ivaretakelse av utvalgte naturtyper i byggesak har vært på høring og vil trå i kraft samtidig med bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Kan stille blant annet stille krav om utforming og plassering av hensyn til forekomsten Nærmere retningslinjer vil bli omtalt i veileder til SAK og TEK Foto: Marianne Gjørv

Kommunens initiativ Kommunene kan selv velge ut naturtyper for sin kommune, uavhengig av om det er gitt en kgl.res.! (§ 53 femte ledd) Konsekvensene er de samme som for utvalgte naturtyper ellers, men begrenset til kommunal forvaltning, i egen kommune Binder ikke andre myndigheter Fastsettes ved vanlig forskrift Kommunen må følge opp i sin planbehandling! Gaute Kommunene kan selv velge ut naturtyper for sin kommune, uavhengig av om det er gitt en kgl.res.! (§ 53 femte ledd) Rettvirkningen er den samme som for utvalgte naturtyper ellers, men begrenset til kommunal forvaltning, i egen kommune Binder ikke andre myndigheter Fastsettes ved vanlig forskrift Kommunene må følge opp forskriften gjennom planbehandlingen Foto: Marianne Gjørv