PED Teori og praksis - Didaktikk og organisasjonslæring Kursemne 5: Flerkulturelt perspektiv i utdanning Kristin Vasbø

FLERKULTURELT PERSPEKTIV I UTDANNINGEN Begreper i litteraturen  Flerkulturell (beskrivende)  Multikulturell (beskrivende)  Interkulturell (interaksjon) Bruker ofte som synonymer – kan ha ulik betydning  Samlebegrep for et stort utvalg metodiske og teoretiske posisjoner  Kultur introduseres som nøkkel til å forstå utdanning

Opprinnelse og bakgrunn  I 1960 tallets USA – minoritetsbarn utfordret skolen – innvandring et problem  Kamp om posisjoner- hvilke type kunnskap skal skolen formidle?  Multikulturell undervisning skal hjelpe eleven til å fungere effektivt i samfunnet  I USA vokste multikulturalismen fram på 1960 tallet som en filosofisk posisjon og bevegelse i forbindelse med arbeidet for å fremme sivile rettigheter for den svarte befolkningen  Hjelpe studenter til å fungere effektivt i et pluralistisk demokratisk samfunn

Flerkulturell undervisning i Skandinavia, Europa  Består av 4 dimensjoner (Fredriksson & Wahlström 1997) 1. Undervisning om kulturmøter, toleranse, respekt, menneskerettigheter og demokrati. 2. Undervisning av språklige minoritetselever i majoritetens språk 3. Morsmålsundervisning av språklige minoritetselever 4. Undervisning i fremmedspråk for både språklige minoritetselever og majoritetselever.  I 1976 kom interkulturell undervisning og forståelse på dagsorden både i UNESCO og i Europarådet.

Flerkulturelle opplæring i Norge Problem å finne en definisjon på flerkulturell undervisning Dominerende teoretiske forutsetninger i det norske feltet;  Morsmålet grunnlag for tenkning, identitetsutvikling og læring og at andrespråket utvikles i tett relasjon til førstespråket  Språkopplæringen og utdanning av minoritetselever forstås som utvikling og styrking av minoritetskulturer, og som forutsetning for et pluralistisk samfunn og integrering (Joron Pihl 2000)

Norsk utdanningspolitikk  Norske offentlige utredninger og stortingsmeldinger definerer det flerkulturelle samfunnet som premiss for utdanningssystemet i sin helhet (NOU 1995, St.meld.nr ).  Fra Stortingsmeldingen Om innvandring og det flerkulturelle Norge ; ”I skolen skal alle elevgrupper ha de samme muligheter, rettigheter og plikter. Den brede allmenndannende og kulturelle målsetting som gjelder for grunnskolen generelt, danner også grunnlaget for opplæring for elever fra språklige minoriteter. Også disse elevene skal ha en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger. Dette innebærer at de kan ha behov for særskilte opplæringstiltak for kortere eller lengre tid ” (St.meld.17 nr :69).

Mål for utdanningssystemet  Anerkjennelse av minoritetselevers språklige og kulturelle bakgrunn  Utvikling av funksjonell tospråklighet  Styrking av minoritetselevers kulturelle identitet, skoleprestasjoner  Rekonstruksjon av læreplaner, fag, pensum og lærebøker i henhold til den flerkulturelle virkelighet i skole og samfunn

Hvordan stod det til med minoritetselevene i skolen i 2008?  Lavere andel minoritetselever enn majoritetselever begynner på vg. skole  Færre gjennomfører vg. skole  På ungdomsskole og vg. skole nivå presterer 36% av minoritets elevene bedre enn nasjonalt gjennomsnitt, mot 49% av majoritets elevene  DOBBELT så mange minoritets elever som majoritets elever i svakeste prestasjonssjikt  Minoritetselever underrepresentert i høyere utdanning

Angår ikke det flerkulturelle samfunnet den kulturelle majoriteten?  Flerkulturelle elever = språklig minoritet eller innvandret etnisk  Flerkulturalitet blir et innvandringsanliggende  Er kulturmøter majoritet vs minoritet /eller møter mellom mennesker med ulike erfaringer?  Skillet mellom ’de’ som minoritet og ’vi’ som majoritet opprettholdes

Barrierer for interkulturell undervisning?  Når kultur blir ensbetydende med nasjonalkultur blir det problematisk å realisere et interkulturelt perspektiv i utdanningen  Interkulturell undervisning må anerkjenne læring og kultur som dynamiske prosesser.  Dersom det interkulturelle perspektivet hvor fokus er kulturelle prosesser og interaksjon holdes utenfor undervisningen vil mangfoldet og dynamikken i kulturelle prosesser havne i blindsonen.

Er det mulig å skape rom for flerkulturelle uttrykksformer innenfor en enhetsskole?  Antropolog Seeberg (2002) setter søkelys på majoritetens forhold til likhet og forskjell.  I Norge har likhet tradisjonelt blitt oppfattet som grunnlaget for felleskap. Mens i Nederland utgjør forskjell utgangspunktet for samhandling. Disse ulike tradisjonen ligger til grunn for at lærerne og elevene i de forskjellige landene hadde ulik innfallsvinkel i møte med etnisk forskjell.  Seebergs undersøkelse peker på at idealet om likhet står i veien for å realisere en enhetsskole som fremmer flerkulturalitet og likeverd.  En interkulturell undervisning som tilrettelegger for kritisk refleksjon over eget ståsted, både på systemnivå og individnivå, vil bidra til at forskjellighet oppleves som positivt og ikke som truende.

Gruppearbeid 3 og 3. Diskusjon i plenum til slutt  Se Lp 1997 Generell del (fra innledning til side 50- de ulike mennesketypene). Se også lovgivning for samisk opplæring Se etter: 1. Hvilken kulturforståelse, kulturbegreper hvilket fellesskap? 2. Modell for flerkulturell utdanning? 3. Råder det ulike perspektiver på kultur og fellesskap i nasjonal LP og plandokument for samisk opplæring?