Oppvekst med funksjonsnedsettelser – fra Barneombudets perspektiv Seniorrådgiver Tone Viljugrein Aktiv Ung, Bodø 3.des.2014

Barneombud (2012- 2018) Anne Lindboe

Barneombudets mandat Ivareta barns interesser Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet Gi informasjon om barns rettigheter Følge opp Barnekonvensjonen

Barneombudet jobber med saker som: Skole Offentlig samarbeid Barnevern Barnekonvensjonen Samlivsbrudd Vold og overgrep Asyl/ minoritet Mobbing Personvern Kulturopplevelser Deltakelse og innflytelse Barn og straff Fritidsaktiviteter Barn og medier Barn og helse Barn med funksjonsnedsettelser Ungdomsråd Vi må prioritere

Jeg vil si litt om…: Barns rettigheter og hvorfor det er viktig at barn kjenner disse. Hvilke utfordringer Barneombudet ser for barn med funksjonsnedsettelser. Retten til å bli hørt, og hvis tid..: Ungdoms møter med helsetjenestene

Fakta om Barnekonvensjonen: Vedtatt 20.november i 1989. - nettopp fylt 25 år! Norsk lov siden 2003 Gir barn konkrete rettigheter Ser barn på en ny måte FN-bygningen i New York

NB! Lurt å printe denne og henge den opp! Barnekonvensjonen har 42 artikler som henger sammen med hverandre men denne blir ofte glemt... Viktig å se de 42 artiklene i BK i en sammenheng

skal gjøre det som er best for barn Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste – voksne skal gjøre det som er best for barn Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. 3. Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Foto: Dagbladet

FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Undertegnet i 2007, ratifisert 3.juni 2013 Konvensjonen dekker mange områder hvor personer med nedsatt funksjonsevne opplever diskriminering, eks tilgang til rettigheter deltakelse i offentlig og politisk liv rett til utdannelse rett til deltakelse i arbeidsliv frihet fra tortur, utnyttelse og vold Bevegelsesfrihet Artikkel 7: Barn med funksjonsnedsettelser (LDOs nettsider) I 2006 ble FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne vedtatt av FNs generalforsamling. Konvensjonen er rettslig bindende. Konvensjonen skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne nyter likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Konvensjonen skal også fremme respekten for mennesker med nedsatt funksjonsevnes iboende verdighet. Konvensjonen dekker mange områder hvor personer med nedsatt funksjonsevne opplever diskriminering, slik som tilgang til rettigheter, deltakelse i offentlig og politisk liv, rett til utdannelse, rett til deltakelse i arbeidsliv, frihet fra tortur, utnyttelse og vold, samt bevegelsesfrihet. Konvensjonen representerer en holdningsendring fra at personer med nedsatt funksjonsevne vurderes som velferdstrengende og med behov for medlidenhet, til en anerkjennelse av at det er samfunnet selv som bidrar til å fremme funksjonshemming. Konvensjonen er et betydelig skritt i retning av et endret syn på funksjonshemming og skal sikre at samfunnet anerkjenner at alle mennesker skal ha mulighet til å nå sitt fulle potensial.

Barnekonvensjonen (BK) Artikkel 2 Retten til ikke-diskriminering Artikkel 23 Rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser Artikkel 24 Barns rett til helse og helsehjelp Artikkel 31 Barns rett til hvile og fritid

Artikkel 23 i BK «Rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser» 1. Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. 2. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barns omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon.

Artikkel 31 i BK «Barns rett til hvile og fritid» 1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

Barneombudet ser at oppvekstvilkårene til barn med funksjonsnedsettelser utfordres på flere områder: Utfordringer i skolen – tilrettelegging og skolevalg Fritidsaktiviteter Tildeling av pleiepenger til familier med barn med alvorlige funksjonsnedsettelse Avlastning og barneboliger Store kommunale forskjeller i tilbudet til barna og deres familier

Avsluttende merknader fra FNs komité for barnets rettigheter 29 Avsluttende merknader fra FNs komité for barnets rettigheter 29.januar 2010

2015-16 Barneombudet skal ha prosjekt om barn med funksjonsnedsettelser Kom gjerne med innspill! tone@barneombudet.no

En forsvarlig skolehelsetjeneste? Helsesituasjonen til barn med fluktbakgrunn Barn på sykehus Helsetilbudet til barn utsatt for vold og overgrep

«Barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem» - Barnekonvensjonen artikkel 12 Bilde av barn og unge Og barn og unge er eksperter på eget liv

Ungdom - De eldste barna på sykehus

«Jeg var på voksenavdeling. Satt i rullestol «Jeg var på voksenavdeling. Satt i rullestol. Da ble jeg behandlet som om jeg var en skikkelig gammel dame.»

Mitt drømmesykehus….

«Det som er veldig viktig er måten ting blir sagt på «Det som er veldig viktig er måten ting blir sagt på. Måten å fortelle ting på. Tenk på alderen og ord du bruker. De kan ikke si «du kom i grevens tid» som de sa til meg da jeg hadde kreft.»

Eksempler på tilrettelegging for ungdom Wi-fi – opprettholde kontakt med venner gjennom sosial medier Ungdomsskole og skole for vdg Eget ungdomsrom Ungdomskoordinator ved alle sykehus

Det må være 18 års aldersgrense på overføring til voksenavdelinger Kun én av tre barneavdelinger har 18 års aldersgrense Noen sykehus legger barn helt ned i 13-årsalderen på voksenavdelinger (mai 2013) Basert på tilbakemelding på spørreundersøkelsen til sykehusene våre – 17 av 20 barneavd svarte.

Alle sykehus bør etablere skriftlige rutiner for overføring fra barn- til voksenavdeling Overgangen til voksenavdelingene er ofte dårlig planlagt Kun 3 av 17 avdelinger har skriftlige rutiner i form av henvisning/intern henvisning ved overføring (mai 2013)

«Jeg blir 18 år i oktober, men de har ikke begynt overføringen en gang «Jeg blir 18 år i oktober, men de har ikke begynt overføringen en gang. Sa for to år siden at de ville begynne overføringen tidlig, men det har ikke skjedd noe enda.»

Alenetid på visitt og kontroll Gi ungdom mulighet til å snakke uten at foreldrene er tilstede Fra 12 år har helsepersonell plikt til å spørre barn og høre på hva de har å si (jf. bruker- og pasientrettighetsloven)

Sykehusene må lytte til ungdom – alle sykehusene må etablere egne ungdomsråd Aftenposten 25.februar 2013

NB! Lurt å printe denne og henge den opp! Barnekonvensjonen har 42 artikler som henger sammen med hverandre men denne blir ofte glemt... Viktig å se de 42 artiklene i BK i en sammenheng

www.barneombudet.no facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet instagram.com/barneombudet