Økologisk modernisering SGO 4016 Bjørnar Sæther

Hvordan konseptualisere relasjonene mellom natur og samfunn? Økologisk modernisering Reguleringsteori Neo-klassisk økonomisk teori ny-Marxistisk tilnærming Økosentriske tilnærminger Radikalt konstruktivistiske tilnæriminger

Manglende miljøperspektiv Innen økonomisk geografi har en stort sett sett på natur og miljø som en ressurs for industriell produksjon Jfr Weber 1929 som så på natur som et sett faste punkter med ressurser Fokus innen øk.geo på avansert industri, ikke jordbruk

Samtidige perspektiver I følge Angel er det to viktige retninger innen øk. geo når det gjelder å konseptualisere natur-samfunn - økologisk modernisering og reguleringsteori De to teorien skiller lag når det gjelder synet på hvor grunnleggende samfunnsmessige endringer som er nødvendig for å ”redde” miljøet

Reguleringsteori og miljø Legger vekt på to grunnleggende motsetninger, mellom arbeid og kapital og mellom natur og samfunn (den andre kontradiksjon) Et reguleringsregime kan ”løse” samfunnsmessige problemer ved å øke motsetninger mellom natur og samfunn

Nøkkelfaktorer og miljøproblemer Kjernen i de teknologiske paradigmene er nøkkelfaktorer Når nøkkelfaktoren skaper miljøproblemer vil paradigmet ha en tydelig negativ virkning på naturmiljøet I det fordistiske paradigmet var olje nøkkelfaktor

Bakgrunn for økologisk modernisering Framveksten av økologisk modernisering (ØM) må sees i lys av den sterke moderniseringskritikken på 1970-tallet (deindustrialisering) ØM kritiserte den radikale miljøbevegelsens hypotese om at grunnleggende institusjoner (kapitalistiske produksjonsmåte, sentralisert stat m.m.) måtte gjennom en dyptgripende reorganisering, eller fjernes

ØM hevdet at de grunnleggende institusjonene krevde reformer, men ikke at institusjonene i seg selv var ødeleggende for naturmiljøet Kritikerne hevdet at ØM var en overfladisk ”teknisk-fix” tilnærming Det ble utviklet skille mellom svak (teknisk-økonomisk) og sterk (institusjonell-demokratisk) ØM

Refleksiv modernisering (etter Ulrich Beck 1993) Refleksiv modernisering inneholder to elementer: Den reflekslignende trusselen mot industri- samfunnets fundament gjennom en videre modernisering som er blind for farer Økende refleksjonsnivå omkring denne muligheten

Refleksiv modernisering blir ikke båret fram av en gruppe som arbeiderklassen eller intelligentsiaen Basisen for kritikken ligger i at alle samfunnsborgere lærer om industrialismens farer I den grad borgerene ser farene kan den industribaserete moderniteten omdannes til et selvkritisk risikosamfunn

Refleksiv modernisering- ØM På 1990-tallet har refleksiv modernisering blitt forstått som en overgripende teori, mens ØM er en substansiell del av den Det skyldes at ØM konseptualiserer omdanningen av gamle politiske institusjoner, omlegging av markeder i retning av å inkludere miljøhensyn og vitenskapens endrede rolle

Bærekraftig kapitalisme ØM ser ikke på den kapitalistiske produksjonsmåten hverken som et grunnleggende problem, eller en forutsetning for en radikal miljø reform ØM fokuserer på hvordan ”fritt markeds” kapitalismen kan reformeres i miljøvennlig retning Gamle debatter ikke lenger relevante

Miljøproblemens materialitet Tre tilnærminger Humanøkologi, bidro til at samfunnsvitere ikke lenger kunne overse natur og miljø. Undervurderer betydningen av at hendelser og mønstre også er samfunnsmessig forankret Økologisk modernisering Postmoderne syn

Postmoderne kritikk Ser ØM som en del av opplysningens prosjekt, som en ”grand narrative” Den postmoderne kritikken innebærer å dekonstruere fortellingen om miljøproblemene, gjerne i form av en kritikk mot bærekraftig utvikling som en universal sannhet

Gjennom dekonstruksjon søker radikale postmoderne kritikere å godtgjøre at miljøproblemer er en fortelling med skiftende innhold som er konstruert av de som har en egeninteresse i å opprettholde slike forestillinger ØM har tatt opp i seg noe av den postmoderne kritikken ved å legge vekt på den relative karakter de begrepene vi bruker for å forstå miljøproblemer har

Teknologisk utvikling Teknologisk utvikling i form av mer miljøvennlig teknologi er fundamentalt for ØM Statlig regulering og vilje hos foretak til å redusere miljøproblemer er avgjørende Skiller mellom ”end of pipe” og reinere teknologi

IPC - integrated pollution control Avgjørende hvorvidt dette statlige virkemidlet bidrar til at bedriftene overkommer barrierer for innovasjon IPC har ført til at flere bedrifter innfører reinere teknologi IPC har ikke medført at bedriftene trekker miljø inn i sitt strategiarbeid (inkrementelle endringer)

Utfordringer Miljøforskning innen økonomisk geografi synes i følge Angel å stå overfor utfordringer på tre områder: Miljø og globalisering Miljøpolicy og kontekst Koble analyser på tvers av geografiske nivå

Miljø og globalisering Miljøaspekter knyttet til investeringer og teknologioverføringer Internasjonal regulering gjennom WTO m.m. Frivillige organisasjoner, sivile samfunn og disses påvirkning på industri

Virkemidler i kontekst Hvilke virkemidler er mest effektive, direkte regulering, avgifter, kvote handel? Øk. Geo. kan bidra med kunnskap om den økonomiske og sosiale konteksten virkemidlene opererer i, slik at konteksten kan tas med i betraktning når virkemidlene utformes ”Bottom up” initiativ

Overgripende studier Knytte produksjon og forbruk sammen gjennom reguleringsteori Koble makro (investerings flyt), meso (politikk) og mikro (foretaks teknologivalg) nivåene