Innovasjon i innhold, distribusjon og gjestestrømmer Reason to Return – R2R

Innhold, distribusjon og gjestestrømmer Hvordan arbeider disse aktørene med innovasjon? gjestestrømmer distribusjon innhold infrastruktur

Aktørene Stor variasjon i størrelse – Alt fra enkeltmannsforetak (enkeltkunstnere) til store organisasjoner Stor variasjon i eierskap – Offentlige eiere (stat, fylke, kommune), stiftelser, private eiere Stor variasjon i oppdrag (misjon) og mål – Alt fra rene kommersielle aktører til forvaltning

R2R – eksempler på innovasjon Nytt for markedet Nytt for bedriften høy lav Nye bookingsystemer (nye kanaler) Investering i ny infrastruktur på nye steder med ny kapasitet (f.eks. kulturhus, museer, Abra Havn) Investering i nye back-office systemer (f.eks. CRM) Implementering av (dynamisk) prising Ny kunst (skapende, kuraterende, formidlende) Nye programmeringskonsepter Nye samarbeidspartnere Nye organiseringsformer (f.eks. teater/symfoni, konsolideringer) Nye forretningsmodeller

Utviklingsprosessen Viktigste kilde til innovasjon: Kunstnerisk og kulturell nyskaping – Innovasjons DNA Ofte vanskelig å beskrive «sluttproduktet» tidlig i prosessen – særlig for radikale innovasjoner Finnes kanskje ikke en beste praksis?

Men det er ikke rosenrødt… Uklart hvilke innovasjoner som er forretningskritisk Mangelfull forståelse for plassering i verdinettverk – hvordan påvirker innovasjonene til andre aktører kundeopplevelsen og motsatt?

Hvem deltar? Brytningstid mellom kunst, kultur og marked som gjenspeiles organisatorisk Settes ofte sammen prosjektteam med deltakere fra flere funksjoner Men også eksempler på «Maestro» styrte prosjekter

Andre ressurser Finansiering fra eksterne kilder synes ofte å være en forutsetning for å få til innovasjon i denne sektoren To typer eksterne finansieringskilder: – Private sponsorer – Offentlige virkemidler

Offentlige Virkemidler Næringspolitiske (innovasjonspolitiske) virkemidler - Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd Kulturpolitiske virkemidler - NORLA Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, OCA Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Craft, Music Norway, Norsk Form, Danse- og Teatersentrum og Norsk Filminstitutt, Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet (ved Norsk Kulturråd )

Tre generasjoner innovasjonspolitiske virkemidler Første generasjon – Finansiell støtte til enkeltaktører spesielt tidlig i innovasjonsprosessen (typisk til FoU aktiviteter) – Utgangspunkt; Innovasjonsprosessen er en lineær prosess som starter med FoU og avsluttes med lansering av nytt produkt Andre generasjon – Tar sikte på å stimulere aktører til å samarbeide og utveksle kunnskap – Utgangspunkt; Innovasjonsprosesser er komplekse og det er viktig at flere aktører er involvert Tredje generasjon – Tar sikte på å stimulere innovasjon innen alle politikkområder hovedsakelig gjennom reguleringer – Eksempelvis kan miljøreguleringer være en driver for innovasjon innen mange områder

Virkemidler for denne sektoren Forskjell mellom private sponsorer og offentlige virkemidler – Private sponsorer legger seg sjelden opp i sluttproduktet som skal utvikles De finansierer en visjon Tillitsbasert – Mange offentlige virkemidler mer opptatt av produktet som skal utvikles De finansierer produktutviklingen Men hva hvis det verken er mulig eller smart å spesifisere sluttproduktet tidlig i innovasjonsprosessen? Betyr det at andre og tredjegenerasjons virkemidler er mest relevante for denne sektoren…?