Hafjellseminaret våren 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er psykisk utviklingshemming?
Advertisements

Kommunikasjon – mennesker med alvorlig til dyp utviklingshemming Alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK) utfordringer og muligheter.
Vurdering for læring.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Henvisning til PP-tjenesten
Fra prøving og feiling til
ISAAC- konferansen ” De valg vi må gjøre for andre…………”
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Atferdsanalytisk arbeid med atferdsvansker
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Minoritetsspråklige og tilpasset språkopplæring i APS
SKOLEVEGRING Veileder i skolevegringsproblematikk
GAUSDALSMODELLEN - EKSEMPEL PÅ HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGGENDE ARBEID PÅ BARNEHAGENS ARENA GAUSDALSMODELLEN -
Praksislærermøte GLSM-praksis
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne Halvorsen.
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Anne-Berit Imerslund rådgiver Regionsenteret for døvblinde
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Jarl Formo: IKT i førskolealder UiA IKT I FØRSKOLEALDER: Fokus på barn med spesielle behov OVERSIKT  Hvilke barn snakker vi om?  Behov for.
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Organisering og arbeidet i kommunene
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Minoritetsspråklige barn og elever. Utredning, vurdering og muligheter
Norsk nettverk for Forskning om Funksjonshemming 3. nasjonale forskningskonferanse Bergen, Oktober, 2008 Samhandling i klassen Dolva,
- I et atferdsanalytisk perspektiv
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Presentasjon av faghefter:
Forenlig praksis – knyttet til daglig pleie/omsorg og kommunikasjon
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Linda Heitmann, Else Kvamme Ramberg og Kristin Uglebakken
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Daniel Stern`s Teori.
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
Anita Halle Dalskau Molde voksenopplæringssenter
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Hafjellseminaret våren 2012 Vi får det til! Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming Hafjellseminaret våren 2012 1

Innledning Presentasjon av fagutviklingsprosjektet i Helse Sør-Øst Bakgrunn Formål 3

Vi får det til! Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming Mandat for arbeidet Avgrensninger Innhold i fagheftet

Hvem er de? Mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming Evnemessig fungering Forekomst Tilleggsvansker: Syn Hørsel Motoriske vansker Somatiske lidelser Atferdsproblematikk Psykiske lidelser Våkenhet (ICD-10, F72 og F73) Dyp: IQ 34 – 20 hos voksne, mental alder 3-6 år (3-4 %) Alvorlig: IQ under 20, mental alder under 3 år (1-2%) Forekomst ca 0,3 – 0,5 % av befolkningen Større grad av pu, jo flere/større tilleggshandikap 5

Helhetsperspektiv på utredning Leif Olav En illustrasjon på kompleksiteten av (noen) faktorer som har betydning for fungeringen hos en person. Et helhetsperspektiv må ta hensyn til forhold hos individet selv, men også omgivelsene. Formålet med utredningen vil ha betydning for hvilke faktorer, hvor ”bredt” en skal undersøke. Referere/lese opp hva som står i figuren. Etablerende operasjoner, samhandling mellom idivid og omgivelser Modell som illustrerer interaksjon mellom ulike faktorer hos individ og miljø (etter Guess et al., 1990) 6

Formålet med utredning Bistand, opplæring, tilrettelegging Diagnostikk Presis kommunikasjon Forskning Leif Olav Hva skal utredningen benyttes til? Diagnose er rettighetsutløsende. Diagnose- sier noe om opplærings- og behandlingsmuligheter, og det har i mange tilfeller betydning for individets rettigheter. Utredning kan være aktuelt også om det ikke er i diagnostisk hensikt, og da gjerne som utgangspunkt for valg av mål og metode i behandling/opplæring. Hva er realistiske målsettinger? Dokumentert effektiv metodikk ift ulike tilstander. Vektleggebistand og opplæring 7

Kognisjon og nevropsykologi Hva er kognisjon? cognoscere, å vite/forstå og er et vitenskapelige begrep på ”tanke-prosesser”. Ulrich Neissers kjente definisjon fra 1967: "Kognisjon omfatter alle prosesser fra sensoriske input blir transformert, redusert, bearbeidet, lagret, gjenhentet og benyttet" (ref. i Best, 1992). Sansing/persepsjon Psykomotorisk tempo/prosessering Oppmerksomhet Hukommelse/læring Språk/begreper Eirin Vurdereres/revideres Eksekutivfunksjoner

Utredning av kognisjon Dynamisk kartlegging vs. standardisert: DK: Man endrer gjennomføringen av testingen for å finne under hvilke forutsetninger personen kan lære og hvilket omfang av hjelp som er nødvendig for å få fram personens potensial. DK: viktig både for å finne viktige områder for opplæring, daglig fungering og trivsel, og diagnostisering Eirin 9

Kommunikasjon Hva er kommunikasjon? ”Enhver handling som innebærer overføring av informasjon fra en person til en annen, - vedrørende behov, ønsker, oppfatninger, kunnskap eller følelsesmessige tilstander. Kommunikasjon kan være intensjonell eller ikke-intensjonell, kan involvere konvensjonelle eller ikke-konvensjonelle signaler, kan ha en lingvistisk eller ikke-lingvistisk form og kan fremtre i form av tale eller på andre måter.” National Joint Commitee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilites (1992) Leif Olav

Utredning av kommunikasjon Kommunikasjonsferdigheter hos mennesker med dyp/alvorlig utv.hemming Utredningen bør være knyttet til en konkret problemstilling Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Begrensninger (syn, hørsel, motorikk, m.m.) Normalutvikling Leif Olav Sjelden et godt verbalspråk. Ofte også generelt dårlige kommunikasjonsferdigheter, noe som kan medføre utfordringer på flere områder (bl.a. atferdsproblemere) I fare for å utvikle uønskede uttryksformer. Må ta hensyn til medisinske tilstander og sanseapparat. Nyttig for utreder å inneha kunnskap om normalutvikling – kunne sammenligne/ta utgangspunkt i Link til ICD…manglende språk osv.. 11

Utredning av kommunikasjon, forts. Kartlegge eksisterende kommunikasjonsferdigheter uttrykksformer forståelse Emosjonelle uttrykk Smerteuttrykk Miljøets kvaliteter Leif Olav Hvilke uttrykksformer er i bruk, og hvordan fungerer de. Hvordan gis uttrykk for emosjoner/smerte, m.m. Systematisk og bevisst tolkning/handling ut fra emosjonelle uttrykk kan være viktig i seg selv, og kan også tenkes å bli etablert som en mer ”utviklet” kommunikasjonsmetode Miljøets kvaliteter – kan være like nyttig å utrede hvordan miljøet tolker/responderer/handler ift ulike uttrykk. Ensretting, lik praksis, etablering av funksjonelle uttryksformer, osv.

Utredning av kommunikasjon, forts. Individuelt tilpasset utredning – metoder: Intervju av nærpersoner Observasjon Kartlegging, registrering Utprøving ASK/nye hjelpemidler Evt. deler av tester Leif Olav Intervju og observasjon kan benyttes både i forhold til kartlegging av individet, men også av miljøet. Systematisering av opplysninger fra ulike informanter vil kunne vise noe om lik7ulik praksis. Utprøving av nye metoder kan gjerne være aktuelt i en utredning. Konsekvensen kan gjerne være at en videreutvikler/fortsetter med den nye metoden – glidende overganger mellom utredning/innlæring/utvikling

Kommunikasjonsformer Ord Lyder Tegn Gester Bilder, grafiske tegn Blikkretning/-peking Blunking Brytertrykk Bekreftelser på spørsmål/bilder/konkreter

Etablering av kommunikasjonsferdigheter Lik praksis

Nettreferanser www.isaac.no http://www.kommunikasjonshjelpemidler.no/ http://www.sykehuset-innlandet.no/omoss/avdelinger/habiliteringstjenesten-i-oppland/Documents/Faghefter/Faghefte_ViFaarDetTil_web.pdf http://www.kommunikasjonshjelpemidler.no/ Hva er ISAAC? ISAAC er en internasjonal organisasjon som har til oppgave å øke kommunikasjonsferdigheter og gi muligheter for å bedre livskvalitet til personer med alvorlige kommunikasjonsvansker. Organisasjonen arbeider for å fremme forskning og utvikling rundt alternativ kommunikasjon. Rettighetsarbeid i Norge er et hovedfokusområde for Isaac, og har de siste årene også fått betydelig oppmerksomhet både i regjering og storting. ISAAC er forkortelsen for International Society for Augmentativ and Alternative Communication.

Eksempel Leif Olav Bruksområde/formål

Oppsummering Er det mulig å finne en ”gullstandard” på et så komplisert område? Svaret er trolig nei Er det mulig å gjennomføre en faglig forsvarlig utredning uansett grad av utviklingshemming og omfang av tilleggslidelser? Svaret er ja 18