Line Ånderbakk Olsen Thor Ånderbakk Olsen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Akkreditering KA110 - Accreditation of youth volunteering organisations.
Litt mer om PRIMTALL.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
EiT landsby 18: Samarbeid over Internett Bruk av Rich Presence.
Egenskaper til stoff og tidsbegrep: En modell for aspekt i russisk Laura A. Janda UNC-Chapel Hill/University of Tromsø
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
Målinger generelt •I et moderne samfunn brukes målinger i mange ulike sammenhenger •Eksempler: –Sammenligne priser, lønninger –Høyde: størrelse på klær.
Universell utforming Kirsten Ribu HiO Evaluering av datasystemer Analyse av systemegenskaper Kirsten Ribu
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Sentrum og byutvikling: balansens dilemma
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Hvorfor utvikle økonomifunksjonen?
Resultater Kundesenter
Prinsesse eller pirat – et fritt valg!
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Kapittel 14 Simulering.
Eksperter i Team 2005 Gullfakslandsbyen
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Prototyping In 140 Sommerville kap. 8. Mål Forstå hensikten med prototyping i forskjellige utviklingsprosjekt Forstå forskjellen mellom evolusjonær og.
Introduksjon til systemutvikling
Hvordan skrive en god utredning?
Klepp Kvinner Elite m arkedsføringshuset 1 Rapport på merkevareundersøkelse for Klepp Kvinner Elite Januar 2008.
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
1 Skal vi snakke sammen? Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Bjørn Erik Rasch: Karaktersetting: Erfaringer og undersøkelser fra statsvitenskap 1. Karaktersetting.
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Improving Products Gruppe Presenteres av : Hege-Kristin Johansen Herman Kolås Marianne Ates Marit Finden Jonas Lillevold André Johansen Tom.
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
Kapittel 4 oppgave i Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Malverk intern produktopplæring
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Andre funksjoner. Her kommer en beskrivelse av søkefunksjoner, knapper og annen funksjonalitet. 2.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Kostratall for tjenester Overhalla kommune Av seniorrådgiver Helge Holthe Kristiansund
*BEST Coaching Strategi – Organisasjonsutvikling – Executive Search - Coaching 1.
Samdata 2012 Somatikk.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Prosjektledelse In 140 Forelesning Nr 18 a Sommerville kap
For virksomheter som vil: -Dele -Lære -Forbedre 1 Indikatorprosjektet Indikatorene og eQuass.
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
1 GeoPortal – Rammeverk Introduksjon. 2 Teknisk rammeverk - Interoperabilitet Interoperabilitet evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre.
Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Kulturnæringene i Norge - et regionalt perspektiv med Oppland som eksempel Seminar om kultur/opplevelsesnæringene 17. april 2007 Tinved Kulturhage, Verdal.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Peer-To-Peer Cooperative Multiplayer Gaming On Mobile Devices.
COTS Software Evaluation and Integration Issues Håkon Solberg Karl Morten Dahl.
Kap. 23 – Software Engineering How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Utskrift av presentasjonen:

Line Ånderbakk Olsen Thor Ånderbakk Olsen Study of Software reuse at Skattedirektoratet Master’s thesis oral exam, 24 May 2008 Line Ånderbakk Olsen Thor Ånderbakk Olsen

Disposisjon Skattedirektoratets IT-avdeling Problembeskrivelse Forskningsspørsmål SKDs mål med oppgaven State-of-the-art of Software Reuse Presentasjon av hvert enkelt tema Konklusjon Videre arbeid Refleksjoner

Skattedirektoratets IT-avdeling En av landets største når det kommer til datamengde og antall brukere Ca. 220 ansatte

GLD systemene Eldre systemer som stammer tilbake fra slutten av 80-tallet Skrevet i COBOL og kjører på SKDs stormaskin I alt finnes det 15 GLD systemer Hovedformålet med GLD-systemene er å motta og lagre skatterelatert informasjon fra tredjepart og for forhåndsutfylling av selvangivelse

GLD systemene

Forskningsspørsmål RQ1: What is the current state of software reuse in the selected GLD systems? RQ2: Do reused components have lower change and defect rate compared to other components? RQ3: What is the emphasis for systematic reuse in the current development process? RQ4: What is the potential for systematic reuse, and how can it be achieved?

SKDs mål med oppgaven Goal 1: Propose a process which assures software reuse Goal 2: Propose an ideal architecture for GLD, with focus on reuse

Tema State-of-the-art innen programvaregjenbruk Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD- systemene Gjennomgang av SKDs utviklingsprosess Gjennomgang av muligheteter for systematisk gjenbruk innen SKD

Bidrag Litteraturgjennomgang om programvaregjenbruk Estimat av gjenbruksnivå i de valgte GLD- systemene Spørreundersøkelse om programvareutviklingsprosess og gjenbruksaspekter hos SKD Forslag til prosess som skal sikre systematisk gjenbruk innen SKD

State-of-the-art of Software Reuse Programvaregjenbruk vil si å skape nye systemer ut fra eksisterende komponenter og systemer ”Alt” kan gjenbrukes: Arkitektur Kildekode Dokumentasjon GUI Kravspesifikasjoner

State-of-the-art of Software Reuse Ad-hoc Uformell prosess Få eller ingen metoder som sikrer gjenbruk Gjenbruk oppstår ved tilfeldigheter Individuelt nivå ”Klipp-og-lim” Systematisk gjenbruk Formell, konsistent og repeterbar prosess Planlagt gjenbruk Organisasjonelt nivå Krever investreringer Mulig å måle gjeldende nivå

State-of-the-art of Software Reuse Fordeler Økt kvalitet Økt produktivitet og redusert utviklingstid Forbedret interaksjon mellom ulike systemer Reduserte kostnader Enklere å e stimere tid og kostnad Problemer Støtte og forståelse fra ledelse og utviklere Arkitektur som understøtter gjenbruk Lagre, klassifisere og identifisere gjenbrukbare komponenter

State-of-the-art of Software Reuse Gjenbruksperspektiver

State-of-the-art of Software Reuse Fremgangsmåter for programvare gjenbruk Applikasjonsgeneratorer Programvarearkitektur Komponenter ”Code Scavenging”

State-of-the-art of Software Reuse Flere ikke-tekniske aspekter å ta hensyn til: Menneskelige Kulturelle Økonomiske Organisatoriske

State-of-the-art of Software Reuse Organisasjoner må være i stand til å måle fremgang og identifisere hensiktsmessige gjenbruksstrategier Hudson og Koltuns Reuse Maturity Model består av følgende 5 faser: 1. Initial/Chaotic 2. Monitored 3. Coordinated 4. Planned 5. Ingrained

State-of-the-art of Software Reuse Hvordan oppnå systematisk programvaregjenbruk? Program for gjenbruk Endringer i utviklingsprosess Endringer i organisasjon Pilotprosjekt Figuren viser fire samvirkende prosesser som inngår i systematisk gjenbruk

Valg av empiriske fremgangsmåter Både kvalitative og kvantitative fremgangsmåter ble benyttet: Møter med utviklere Gjennomgang av systemdokumentasjon Analyse av kildekode Gjennomgang av utviklingsprosess Intervju Spørreundersøkelse

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) Benyttet følgende fremgangsmåter: Gjennomgang av dokumentasjon og programbeskrivelser for alle GLD systemer Analyse av kildekode for utvalgte programmer Kartlegging av modenhetsnivå i henhold til Koltun og Hudsons ”Reuse Maturity Model” (RMM)

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 1. Gjennomgang av dokumentasjon og programbeskrivelser for alle GLD systemer Hensikten var å identifisere komponenter brukt på tvers av applikasjoner Kryss-sjekket alle programmer beskrevet i programbeskrivelsene

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 1. Gjennomgang av dokumentasjon og programbeskrivelser for alle GLD systemer

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 1. Gjennomgang av dokumentasjon og programbeskrivelser for alle GLD systemer Fire programmer ble brukt på tvers innen GA/LTO systemet Ett program ble brukt på tvers i de resterende 14 GLD systemene

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 2. Analyse av kildekode for utvalgte programmer Hensikten var å identifiserte likheter i programmer mellom Årsversjoner Forskjellige GLD systemer Benyttet ulike verktøy Winmerge (for å finne differanser) Egenutviklede programmer i Java

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 2. Analyse av kildekode for utvalgte programmer I gjennomsnitt 60% felles kodelinjer i programmer mellom forskjellige GLD systemer

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 2. Analyse av kildekode for utvalgte programmer Vi identifiserte mellom 97-99% felles kodelinjer mellom programmer for ulike årsversjoner

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 3. Koltun og Hudsons RMM Hensikten var å tilby en kvantitativ indikator for gjeldende gjenbruksnivå i de valgte GLD systemene Vi benyttet en fremgangsmåte som fastslo modenhetsnivået ut i fra tre faktorer for gjenbruk: Repository structure (r) Software development architecture (s) Administrative management (g) Beregnet gjenbruksnivå med formel:

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) 3. Koltun og Hudsons RMM Formelen gav 5.41 poeng, altså er GLD systemene på nivå B ”Monitored”

Undersøkelse av nåværende gjenbruksnivå i GLD-systemene (T2) Begrensinger ved fremgangsmåter SKDs programdokumentasjon var ufullstendig Dokumentgjennomgangen fant kun komponenter som ble brukt på tvers av applikasjoner Kun CICS programmer ble gjennomgått i kildekodeanalysen Fremgangsmåten for å kartlegge gjenbruksnivået i Koltun og Hudsons modell var lite benyttet i litteraturen

Gjennomgang av SKDs utviklingsprosess (T3) Benyttet følgende fremgangsmåter: Spørreundersøkelse blant 25 utviklere hos SKD Gjennomgang av SKDs utviklingsprosess Intervju med prosessansvarlig

Gjennomgang av SKDs utviklingsprosess (T3) 1. Spørreundersøkelse blant 25 utviklere hos SKD Positiv holdning mot programvaregjenbruk Gjenbruk er viktig for å oppnå fordeler som redusert utviklingstid og kostnad, høyere kvalitet etc Det bør være mer gjenbruk enn det er i dag Delte meninger om hvorvidt prosessen for å finne, fastsette eller gjenbruke fungerer eller ikke Ingen klart definert måte for å gjenbruke kode eller design komponenter

Gjennomgang av SKDs utviklingsprosess (T3) Programvaregjenbruk er ikke beskrevet i utviklingsprosessen Samtaler med utviklere bekreftet at det ikke eksisterer noen formell prosess for gjenbruk 3. Intervju med prosessansvarlig Det ble enda en gang bekreftet at det ikke eksisterer noen formell prosess for gjenbruk

Gjennomgang av SKDs utviklingsprosess (T3) Begrensinger ved fremgangsmåter Spørreskjema Intervju Møter med utviklerne

Gjennomgang av muligheteter for systematisk gjenbruk innen SKD (T4) Benyttet følgende input: Funn fra T1 (litteraturgjennomgang) Funn fra T3

Gjennomgang av muligheteter for systematisk gjenbruk innen SKD (T4) Hva er potensialet for systematisk gjenbruk og hvordan kan SKD oppnå det?

Konklusjon Høy nivå av gjenbrukte kodelinjer Nivå B ”Monitored” i RMM Ad-hoc Nivå B ”Monitored” i RMM Utviklerne har positive holdninger til gjenbruk Nåværende utviklingsprosess tar ikke hensyn til programvaregjenbruk Endringer må til i prosessen for å oppnå et høyere nivå av gjenbruk

Videre arbeid Introduksjon av program for systematisk gjenbruk Identifisere innholdet i likhetene mellom programmene Spørreundersøkelse Gjenbrukte komponenter vs. ikke- gjenbrukte komponenter Suksessfaktorer i systematik gjenbruk

Refleksjoner Fordeler Ulemper Interessant og lærerikt tema, med relevans til jobben vi nå skal ut i Stor hjelp både fra veileder og SKD I alt er vi godt fornøyd med sluttresultatet Ulemper Geografisk avstand mellom oss og SKD Usikkerhet rundt GLD systemenes fremtid Mangelfull dokumentasjon rundt systemene