Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

NOFA 2011 Tonje Hilde Giæver Bård Ketil Engen Leikny Øgrim
IKT ressurser for e-læring NVU-konferansen 2005 Olav Skundberg HiST, AITeL
Hva er NDLA? Initiativ fra fylkeskommunene Hensikt:
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Digital kompetanse – nettbasert Tonje H. Giæver Louise Mifsud.
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og e-læring IKT og undervisning Geir Ove Rosvold Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Hvordan kan vi bruke det?
Sats på nettet Av Lars Egeland. Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanning og institusjon Nye førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale.
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Relasjonskompetanse -elev og lærer i samspill
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
Didaktiske analysekategorier
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmenn- og førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning.
Fleksibel læring for straffedømte IKT som verktøy, læringsmiljø og sosialiseringsfaktor i utdanning av straffedømte Foreløpig evaluering Leikny Øgrim Høgskolen.
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo Avdeling for lærerutdanning
Fra pedagogisk programvare til læringsmiljøsystemer Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo IKT.
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
Kildekritikk Vibeke Bjarnø, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.
Masterstudium IKT og læring Arbeidsseminar PUS 12/2 03.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Kildekritikk A04 – V2006 Fagenhet for IKT. Nettressurser - kildekritikk På Internett kan hvem som helst publisere nær sagt hva som helst –Side om side.
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmennlærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning 2006/2007 Vibeke.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Valg og vurdering av elektroniske læremidler i matematikk A05 – våren 2007 Lærermanus Et samarbeid mellom matematikkseksjonen, praksisskolene/øvingslærerne.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Samling II: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Konkrete eksempler på hvordan det jobbes med IKT i undervisning ved.
Kildesystem – dataflyt - oppvekst
DidIKTikk, digital kompetanse i praktisk undervisning
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Deltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Heltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmennlærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning 2004/2005 Vibeke.
Høgskolen i Oslo Eksempler på Fronterbruk integrert i faglige prosesser Personalmøte, tilsatte på Internasjonale studier, Avdeling LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse for en grunnskolelærer på trinn Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Seksjon for digital kompetanse,
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Samling 1: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Hvordan jobbes det med IKT i undervisning ved LUI, HiO? Allmennlærerutdanninga.
Nettsider som sjanger Vibeke Bjarnø, IT-seksjonenIT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo A03 – våren 2004.
Innlegg på fagdag for øvingslærere
Veiledning av nyutdannede i videregående skole Noen tanker med utgangspunkt i gruppeveiledning.
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
IKT i læring - Verdensveven Samling 2 23.september.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Inger Egeland Bruk av e-verktøy i språkundervisning.
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Schweigaardsgate 14

Hvorfor DidIKTikk? Stort behov for en lærebok som kombinerer:  Ferdigheter i IKT  IKT i praktisk undervisning Fokus: hva en lærer trenger for å bruke IKT i klasserommet Presenterer didaktiske råd og tips for praktisk undervisning med IKT

Hvilke utfordringer har skolen/lærere i møtet med digitale læremidler og nettressurser? l Ta kontroll over IKT i barnehage og skole –Ikke overlever barna og elevene til seg selv! IKT er ikke et tryllestøv! l Systematisk bruk – tilrettelegging, integrering i læreprosesser l Kritisk bruk Må velge og vurdere etter konkrete behov – systematikk og dokumentasjon – l Bygge opp en felles samling av evalueringer l (Digitalt utstyr og oppdatering/tilpasning)

Erfaringer fra valg og vurdering av digitale læringsressurser i skole og læreutdanning l Overordna mål: Bevisst bruk av digitale læremidler gjennom valg og vurdering l Eksempel 1: Felles base med ressurser –DidIKTikk: skjema for valg og vurderingskjema l Eksempel 2: Et FoU-prosjektet MathWhiz – Planlegging, gjennomføring og evaluering: Gamelike Learning Objects (Globs)Globs –Deltakere: Lærerstudenter, elever ved praksisskoler, øvingslærere og lærerutdannere –Utvikle/tilpasse nye animasjoner i tråd med uttestingsresultater –[Undersøkelse|Automatiske resultater]UndersøkelseAutomatiske resultater

Digitale læringsressurser fører IKKE nødvendigvis til: Ny pedagogikk, ny metodikk, nye læringsformer og merverdi for læring l Avhenger mye av læreren/pedagogen og tilrettelegger/utvikler l Må være en bevisst del av konteksten - ”Putter” IKT inn i læringsprosesser slik de alltid har vært, eller utnytter teknologien og endrer ordinær læringsprosess? –Remediering: –Varierte læringsformer viktig, kompetanse i bruk av digitale læringsressurser = overførbar kompetanse til mange områder –Viktig med støtte i nasjonale planer, skoleeier og ledelse! OG forlagsbransjen?

Forlagenes rolle i utviklingen av digitale læremidler/ressurser? l Veilede og ha et bevisst forhold til hva som er bra/dårlig l Sørge for muligheter for tilpassa opplæring –Hva er ofte problemet? Tilgjengelighet for alle! –Løsning: Universell utforming [Handlingsplan fra dep]Handlingsplan fra dep »Innføre god tilgjengelighet (WAI-kriteriene) på offentlige nettsteder (MOD), Globalis - interaktivt atlas (UD), styrke universell utforming i arkiver, biblioteker og museer (KKD).WAI-kriteriene »Norsk veileder om tilgjengelighet på nettsteder – Deltasenteret (Helsedirektoratet) Deltasenteret

Bok uten nettsted

Nettsted uten bok

Noen eksempler l Gyldendal Zoom, Samfunnsfag for Ungdomstrinnet, lærebok på nett: l Gyldendal Safari, norsk for mellomtrinnet: l Hoppebakken

Hva forventer vi (forfatterne)? l Web-designere i forlagene l God kommunikasjon mellom web- designer og forfatter –Web-designeren har teknisk og kreativ kompetanse –Forfatteren har pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse l Nettsted på plass til utgivelsen

Dette må på plass l Systemer og rutiner for å lage nettsteder l Avtaler om –Hvor skal bokas nettsted ligge? –Hvem har kontrollen med innholdet? –Hvor ofte skal det oppdateres? –Økonomi –Opphavsrett –Tilgjengelighet –(og sikkert mer)

Andre ting å tenke på… l Tilpasse mest mulig gjeldende læreplaner og læreverk hvis til skolen l Åpne digitale læremidler/ressurser på Internett l Utvikle de slik at det trengs minst mulig utenom standard programvare for å ta de i bruk l Enkelt brukegrensesnitt med enkel navigering l Ulike former for visualisering

Oppsummerende: Hva er en god digital læringsresurs? l Tilgjengelig for alle - Følger WAI-kriteriene l Enkel å sette seg inn i (for læreren), planlegge bevisst bruk - (lærer)veiledning l Skreddersydd konteksten (for eksempel læreplanverket og læreverkene) l Krever kun standard programvare og teknisk utstyr (spesielt til skolebruk) l Slipper å installere noe, ha brukernavn og passord etc. l Som tillegg til læreboka, ikke ne erstatning l Heller digitale læringsobjekter som kan brukes til å designe egne læringsløp?